Monica Schanche

På velferdskonferansen i mars haglet kritikken mot Senter for statlig ­økonomistyring (SSØ) som anklages for å være pådriver for innføring av bedrifts­økonomiske styringsprin­sipper i offentlig forvaltning.

SSØ ble etablert som en etat under Finansdepartementet i 2004, og de gjennomfører nå et pilotprosjekt der regnskapsprinsipper fra privat for­retningsvirksomhet blir brukt for å styre forvaltningen i offentlig sektor. Det møter sterk motbør, nå også fra et enstemmig LO-sekretariat.

Pilotprosjekt bør skrinlegges

LO-sekretær Tor Arne Solbakken mener det ikke er noen grunn til å fortsette SSØs pilotprosjekt i offentlig forvaltning.

– Det skinner igjennom at dette er et verktøy for privatisering og konkurranseutsetting av offentlig sektor, sier han til Klassekampen.

LOs nestleder Geir Mosti gjør det klart at dette blir et sentralt tema på LO-kongressen i mai.

I høringssvaret til Finansdepartementet sier LO at «Spesielt fordi offentlig virksomhet disponerer fellesskapets ressurser bør det satses på utvikling av regnskapssystemer og

– prinsipper som tar utgangspunkt i de styrings- og kontrollbehov offentlig virksomhet har».

LO-sekretariatet er bekymret over at de såkalte periodiserte virksomhetsregnskaper gir misvisende og mangelfull informasjon til politiske beslutningstakere.

Nestleder Fanny Voldnes i LOs næringspolitiske avdeling sier til Fagbladet at det nye regnskapssystemet først og fremst er en måte å måle lønnsomhet på. Det er langt fra hensikten med offentlig sektor, på­peker hun.

Voldnes er glad for at LO-ledelsen så klart understreker at hele prosjektet bør skrinlegges.

– Vi mener det er nok dokumentert at dette systemet markedsretter offentlige tjenester og tilrettelegger for ­ privatisering med et enkelt grep.

Nedbygging av tjenestetilbudet

Fanny Voldnes advarer om at et markedsbasert regnskapssystem kan føre til kraftige nedskjæringer i offentlige tjenestetilbud.

– For å beregne kostnader i dette systemet, blir eiendommer, tomter, pensjonsforpliktelser osv. verdiberegnet til markedsverdi. Beregningene er kompliserte, subjektive og svært usikre.

– Vi har noen slående eksempler fra sykehusene som viser konsekvensene av systemet, sier Voldnes. Hun peker på at helseforetakene i 2003 begynte å bruke disse regnskapsreglene som nå utprøves i andre statlige virksomheter.

UNN tapte 22 millioner

– Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge verdsatte man en bygning til 23,4 millioner kroner etter nye regnskapsregler. Men bygningen ble solgt for bare 600.000 to år seinere. Det førte til et tap i regnskapet på 22,8 millioner som måtte dekkes gjennom kutt i andre kostnader ved sykehuset, sier Voldnes.

– Dette viser hvordan systemet og reglene har direkte virkning for styringen av sykehusene. De kan bli nødt til å kutte i antall stillinger, redusere tilbudet, legge ned avdelinger eller hele lokalsykehus for å gå i økonomisk balanse.

Sosial dumping

Fanny Voldnes frykter også at de nye regnskapsreglene kan føre til sosial dumping.

– Forsvarsbygg, som er med i prøveprosjektet til SSØ, er oppdelt i flere resultatenheter med inn­tjeningskrav der hver enhet er belastet med store andeler av felleskostnader som enhetene selv ikke kan påvirke.

– I et brev til Forsvarsdepartementet skrev ledelsen i Forsvarsbygg at eneste måten å innfri inntjeningskravet på var å si opp fast ansatt personale og erstatte dem med ufaglærte. Heldigvis ble saken stoppet, men det illustrerer at systemet utarmer virksomhetene personellmessig og finansielt, sier Fanny Voldnes. Dette samsvarer også med funn i internasjonal forskning, påpeker hun.

Forskning på alternativer

LO har finansiert flere forsknings­prosjekter om økonomistyringssystemet i offentlig sektor, og forskningen fortsetter i 2009. Et av prosjektene retter søkelyset på alternativer som er mer tjenlig for offentlig sektor som forvalter fellesskapets penger, og for politikere som skal fatte beslutninger om fordeling av ressurser på området, skriver LO i sitt høringssvar.

I det ene prosjektet er Forskningsstiftelsen Fafo trukket inn for å intervjue tillitsvalgte og ledere i noen av de statlige prøvevirksomhetene. I det andre prosjektet skal professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark og professor Norvald Monsen ved Handels­høyskolen i Bergen teste ulike ­modeller for økonomistyring ved å mate regnskapsinformasjon fra et utvalg statlige virksomheter og kommuner inn i et dataprogram.

Gjennom denne forskningen vil man få mulighet til å sammenlikne tre ulike regelsett for økonomistyring og se hva som egner seg best for offentlig forvaltning.

– Dette er grunnforskning, og det er veldig spennende, sier Fanny Voldnes.

«...Denne høringen handler om mer enn utprøving av et nytt regnskapssystem. Innføringen av dette regnskapssystemet dreier seg også om problemstillinger knyttet til kontroll med skattebetalernes penger, innsyn for folkevalgte og allmennhet, markedsretting og tilrettelegging for ­privatisering av offentlige tjenester.»

Fra LOs høringsuttalelse om periodiserte virksomhetsregnskaper i staten

KVALITETSARKIV - KVALITETSST