JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Løser Argentinas søppelproblem med paven på lasset

President: Sergio Sanchez begynte å jobbe som cartonero da han mistet jobben som lastebilsjåfør under krisen i 2001. Nå er han president for et kooperativ for cartoneros, og dessuten venn av paven.

President: Sergio Sanchez begynte å jobbe som cartonero da han mistet jobben som lastebilsjåfør under krisen i 2001. Nå er han president for et kooperativ for cartoneros, og dessuten venn av paven.

Lisbet Jære

Under krisen i 2001 trakk tusenvis av argentinere ut på gata for å sortere og resirkulere søppel. De ble kjent som «los cartoneros». I dag er de godt organisert og får støtte fra selveste paven.

2014090912000020230821171436

red.loaktuelt@lomedia.no

Fram til for noen måneder siden utfordret Marcelo Lisandro Colboru det trafikkerte og hektiske bybildet i Buenos Aires med å kjøre rundt med hest og kjerre. På kjerra samlet han det andre kastet, alt fra kartong til ødelagte møbler. Han er cartonero og livnærer seg ved å samle, sortere og resirkulere avfall.

— Jeg har jobbet som cartonero siden jeg var fem år, sier Colboru.

Han legger til at i begynnelsen jobbet han bare i skoleferiene sammen med faren. Nå står hesten hjemme, det kommer en lastebil som tar med seg materialet han samler på gata for å selge til resirkulering. Arbeidshverdagen endret seg da han for fire måneder siden ble medlem av Confederación de Trabajadores de la Economía Popular (CTEP). Han har mer ordnede lønns- og arbeidsforhold og har fått uniformert arbeidstøy.

Colboru har ikke tid til å fortelle så mye om livet som cartonero, det er for mye å gjøre. Nå sorterer han plastflasker hos CTEPs resirkuleringssenter sør i Buenos Aires.

«Folkelig økonomi»

— CTEP stammer fra et initiativ fra ulike sosiale bevegelser og kooperativer som oppsto etter krisen i 2001. Vi har medlemmer fra alt ifra arbeiderstyrte bedrifter, til småbønder, mopedtransportører, gateselgere, håndverkere og cartoneros. Vi kaller det virksomhet innen «folkelig økonomi», sier Juan Grabois.

Grabois er kjent som hjernen bak CTEP. Den 30 år gamle advokaten har mange års erfaring fra cartoneros-organisasjonen El Movimiento de Trabajadores Excluidos (MTE), en av CTEPs organisasjoner. CTEP har rundt 200 000 medlemmer og ble grunnlagt i 2011.

— Tanken om å dele befolkningen inn i arbeidere og arbeidsledige er kunstig. Jeg kjenner få som ligger i senga og venter på å få jobb, alle forsøker å gjøre noe for å livnære seg, fra å samle kartong til å selge noe på T-banen. Det er få egentlige arbeidsledige, men derimot mange som jobber i uformell sektor, sier Grabois.

I Argentina tilhører en tredel av befolkningen uformell sektor. Grabois deler sektoren i to. De som jobber svart, men har en arbeidsgiver som betaler lønn. Den andre delen er mindre strukturert, det er de som skaper sin egen inntekt. Det er her det han kaller «economia popular» kommer inn.

— Den globaliserte økonomien gjør at forskjellene i vårt samfunn øker for hver dag. Det er dem som er med og dem som er til overs. De integrerte og de ekskluderte. Det å være lønnet arbeider er i tilbakegang i hele verden.

Cartoneros på barrikadene

Grabois trekker fram los cartoneros som en gruppe i CTEP, som har oppnådd mye. Los cartoneros var tidlig ute med å organisere seg i kooperativer etter krisen i 2001, da Argentina gikk konkurs. Nå er 4 500 av los cartoneros i Buenos Aires medlemmer av CTEP, medlemstallet øker i hele Argentina. CTEPs medlemmer er garantert helsetilbud og minstelønn. Arbeiderne organiserer seg i arbeidsteam som sorterer søppel i en bestemt sone. Mens en cartonero som jobber på egen hånd må sørge for å selge det resirkulerte materialet selv, har CTEP lastebiler som henter avfallet og tar det med til sentre hvor det selges for resirkulering.

Los cartoneros har gjort en enorm jobb for miljøet i Argentina. Buenos Aires har aldri hatt et system for søppelhåndtering og resirkulering før los cartoneros kom. Søppelsamlerne resirkulerer rundt 700 tonn søppel daglig i Buenos Aires.

Til tross for store framskritt er det en evig kamp for å bli sett og hørt.

— Det er lovbestemt at los cartoneros har førsterett til å ta seg av avfall i Buenos Aires. CTEP skal også involveres i alle bestemmelser som har med avfallshåndtering å gjøre. Likevel er det nå tatt i bruk noen containere som er så lukket at det er vanskelig å få tak i avfallet, sier Nicolas Caropresi som jobber i CTEP.

Han forteller at myndighetene har fått opp øynene for resirkulering fordi søppeldyngene er så fulle at de ikke har noe annet valg. CTEP slåss for at de ikke tar fra los cartoneros den jobben de har gjort i mange år.

På grunn av et forslag om å innskrenke deres rettigheter var det en stor markering 27. august. Flere tusen cartoneros samlet seg ved Obeliscen i sentrum av Buenos Aires, og stengte hovedgaten.

— Siden vi ikke kan streike, må vi bruke alternative protestmidler for å bli hørt, som å stenge en gate, sier Grabois.

Ønsker å danne fagforening

Målet er at CTEPs medlemmer skal kunne streike, det vil si at målet er å danne fagforening. Så langt har myndighetene sagt nei.

— De sier nei fordi vil tilhører uformell sektor. Men alle fagforeninger i verden har bakgrunn fra uformell sektor. Retten til å organisere seg er en fundamental rett.

Grabois sier de vil fortsette å kjempe for å organisere seg som fagforening.

— Vi er en sterk organisasjon med et mange medlemmer, vi er vant til å kjempe. Uformelt arbeid er på Den internasjonale arbeidsorganisasjonens dagsorden. Dessuten har vi støtte fra pave Fransisco, sier Grabois, som kjenner paven personlig.

På markeringen i sentrum av Buenos Aires 27. august, var det flere bannere med bilde av pave Fransisco. Den argentinske paven er kjent for å utfordre maktstrukturer og korrupte ledere. Han hever stemmen imot et nyliberalistisk system der så mange ekskluderes fra arbeidsmarkedet. Da han var erkebiskop i Buenos Aires, involverte han seg i de sosiale bevegelsene. Han holdt blant annet gudstjenester og seremonier for los cartoneros.

Pavens cartonero

Klokka er åtte om kvelden på CTEPs resirkuleringssenter. Det kommer stadig lastebiler med avfall som skal selges til resirkulering. Det er tid for å servere middag. En enorm gryte som kan fø 300 personer settes fram. På resirkuleringssenteret har los cartoneros sin egen helgen, av papp selvfølgelig, som er velsignet av paven. Ved siden av helgenen er det hyller med små skatter og rariteter de har funnet blant søppelet.

— Jeg er vennen til paven, sier Sergio Sanchez, presidenten i Movimiento de Trabajadores Excluidos (MTE), som er del av CTEP.

På folkemunne er Sanchez kjent som «pavens cartonero». Han ble invitert til innvielsesseremonien i Vatikanet i mars i fjor.

Sanchez har jobbet i 12 timer. Fortsatt har han tenkt å holde på til klokka to om natta, forteller han uten å blunke. En arbeidsdag på 18 timer er ikke uvanlig for Sanchez. Han har akkurat kommet tilbake etter å ha fulgt noen unge som sliter med narkotikaproblemer til en gård for avrusning. Slagordet hans da han ble gjenvalgt til president var: «Aldri avslått telefon». Heller ikke på søndager. Sanchez har en egen ambulanse i tilfelle en cartonero skulle trenge det.

— Her er du litt doktor, litt organisator, litt alt. Jeg står alltid til disposisjon for folket, sier han.

Det er lenge siden han jobbet som lastebilsjåfør. Det tok slutt i 2001. Eieren gikk konkurs under krisen. Sanchez ble cartonero. Han fant ut at han ikke var den eneste og sto i bresjen for at de skulle organisere seg, i 2005 ble MTE dannet.

Ny krise – ny kamp

Argentina er inne i en ny krise med inflasjon og arbeidsplasser som forsvinner, selv om det ikke er så ille som i 2001. Regjeringen, internasjonale finansinstitusjoner og spekulanter som har gjort seg rike på landets u-landsgjeld, diskuterer om landet er bankerott eller ikke.

Los cartoneros er gode gradmålere på Argentinas situasjon. At det blir stadig flere av dem betyr vanskeligheter for landet. «Der det før var 50 er det nå 100», sier en.

— Det er den eneste måten å leve på i Argentina, sier en annen.

Men moralsk støtte fra øverste hold hjelper. Beskjeden pavens cartonero, Sergio Sanchez, fikk i Vatikanet etter å ha blitt omfavnet var: «Stå på i kampen deres!»

Det å være lønnet arbeider er i tilbakegang i hele verden.

Juan Grabois

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy