Lukket omsorg i fosterhjem

Vi må fjerne hemmelighold og taushet i det kommunale barnevernet. For å sikre fosterbarna, trenger vi nye kontrakter for fosterforeldre. Det holder ikke at barneministeren bare krever mer tilsyn.

2012030714310520131214175343

Adresseavisens avsløringer om 52 overgrepsdommer mot folk på kontrakt med barnevernet, er trolig bare toppen av et gigantisk isfjell.

Generalsekretær Tove M. Wahlstrøm i Norsk Fosterhjemsforening mener at fosterforeldre driver «usynlig omsorg». Hun tar delvis feil. Det kommunale barnevernet ser nemlig fosterforeldrene. Men for alle andre, inkludert barneminister, barneombud, helsetilsyn, fylkesmann og Bufetat, er fosterhjemmene og tilsynsførernes bekymringer usynlige.

Bare den kommunale barnevernstjenesten har den fulle oversikten over 9000 fosterbarns liv. Det er de privatrettslige fosterhjemskontraktene som muliggjør at den kommunale barnevernstjenesten kan legge sitt lokk av taushet, også på rapporter om overgrep og brudd på barnevernsloven.

Kontraktene som i dag tegnes mellom kommunalt barnevern og fosterforeldre er juridisk forankret som privatrettslige avtaler. Kontrakten forplikter kommunen til å følge opp barnet i fosterhjemmet.

Men når kontraktene ikke knyttes opp mot den enkelte barnevernssaken, får verken barneminister, fylkesmann, Bufetat, fagforeninger eller interesseorganisasjoner innsyn i hvordan barnevernstjenesten følger opp barnet i fosterhjemmet. Eller hvordan barnevernet behandler henvendelsene fra fosterforeldre, som burde være blant de aller mest verdsatte medarbeiderne barnevernet har.

– Når barn med tiltak fra barnevernet utsettes for overgrep av personer de skal kunne ha tillit til, er det dypt tragisk. Dette er historier som viser hvor forferdelig galt det kan gå når barnevernet ikke er robust nok. Dette er bare nok en dokumentasjon på at endringer er nødvendig, sier barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken, som etterlyser mer tilsyn.

Vi er enige med barneministeren

i én ting: Endring er nødvendig. For vi er sikre på at livsviktig informasjon om barnevernsbarn er blitt sittende fast i barnevernet langt oftere enn hva de 52 domfellelsene kvantifiserer. En stor del av svikten skyldes måten fosterhjem blir drevet på.

Alle bekymringsmeldinger fra fosterforeldre og tilsynsførere blir rettet til den lokale, kommunale barnevernstjenesten, som selv får vurdere hva som er viktig, hva som skal følges opp, og hva som skal bli liggende ubehandlet. Barnevernet står fritt til å vurdere hva som er relevant informasjon, og slik det er

i dag, er det ingen som kontrollerer kommunens faktiske oppfølging av fosterbarna. Ingen annen myndighet kikker kommunalt barnevern i kortene.

Den hemmelighetsfulle informasjonen kan være triviell, men den kan like gjerne være alvorlig. Tilbakemeldinger fra fosterforeldre og tilsynsførere som er bekymret for om barnet kan ha vært utsatt for overgrep, eller for barnets psykiske helse, kan i dagens system lett bli liggende urørt.

Fosterforeldre går på privatrettslige kontrakter; de er ikke barnets juridiske foresatte, og heller ikke part i barnevernssaken. Dette systemet gjør det praktisk mulig for barnevernstjenesten å unnlate å ta hensyn til henvendelser fra fosterhjemmene.

Fordi fosterforeldre går på privatrettslige kontrakter, fordi de ikke er barnets juridiske foresatte og heller ikke er part i barnevernssaken, er det mulig for barnevernstjenesten å sortere ut alle henvendelsene fra fosterhjemmet, uten konsekvenser for barnevernet.

Vi har sett eksempler på fosterforeldre som har blitt sagt opp fordi de har meldt om avvik og bekymring til barnevernet. Den offisielle grunnen er at fosterforeldrene ikke samarbeider godt nok med barne­vernet. Men på grunn av et dårlig tilsynssystem og ulempen ved de privatrettslige kontraktene, kan altså ingen gå barnevernet etter i sømmene.

Det er opp til barnevernsleder i hver enkelt kommune å vurdere forsterkning, økonomisk støtte, frikjøp, forsikring, utstyr og tilpasning for barn med spesielle behov, feriestøtte, avlastning og daglig mat­pakkesmøring; kort sagt – alt. Barnevernsleder støtter seg til veiledende satser fra KS, og står fritt til å vurdere konsekvenser av for eksem­pel barnets funksjonshemninger.

Når den privatrettslige fosterhjemsavtalen først er undertegnet, kan barnevernsleder med kontrakten i hånd velge å se bort ifra nødvendig støtte til fosterbarnet. De færreste fosterforeldre har hjerte til å si opp sitt fosterbarn på grunn av mangelfull oppfølging fra barnevernets side.

Fordi kontrakten med barnevernet er privatrettslig, kan ikke fosterforeldrene ta kontrakten med til fylkesmannen for å påpeke mangelfull kommunal oppfølging av foster­barnet.

Også tilsynsførernes kontrakter er privatrettslige. Dermed blir det mulig for det kommunale barnevernet å hemmeligholde rapportene fra tilsynsførerne. Kommunene skal veilede og følge opp tilsynsførerne. Hva som skjer med tilsynsførernes bekymrings- og avviksmeldinger, kan vi bare spørre barnevernslederne om. Så får vi se hva svaret blir.

Det holder ikke at barneministeren bare krever mer tilsyn i fosterhjemsomsorgen. Statsråd Audun Lysbakken må være sikker på at en overordnet myndighet har fullt ­innsyn i rapportene fra både fosterforeldre og tilsynsførere. Vi tror ikke at fosterbarna kan bli helt trygge med dagens fosterhjemskontrakter.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy