Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

Før jobbet Johansen som idrettsoffiser. Senere ble han daglig leder på ungdomsklubben Apollo i Narvik. Han røykte aldri, men trente, stelte hus og hage, og tok seg av barn og familie. Han var en kapasitet, sier de som kjenner ham.

I dag er Johansen lungesyk og blir andpusten og sliten for den minste ting, for eksempel av å prate. Han er avhengig av fire sterke astmamedisiner for å fungere i hverdagen. Blir det ekstra ille, slik det av og til gjør når det er fuktig ute, må han ta en kortisonkur.

– Det verste er at jeg aldri får helsa tilbake. Og det føles ille ikke å bli trodd. Jeg er bitter på arbeidsgiveren, Narvik kommune, som ikke tok signalene på alvor, men fortsatte å la det skure og gå.

Farlige mikropartikler

På ungdomsklubben, i kjelleren til Idrettens hus, lekket taket som en sil. Første post på arbeidsdagens program var å skifte ut velfylte bøtter og kar. Ingen av de ansatte tenkte over at fuktige lokaler kunne utvikle sopp, som utsondret helsefarlige soppsporer. Eller at fuktigheten ville slå ut som mugg i gulv og tak, som kunne spre farlige mikropartikler i luften og ende i lungene.

Det skjønte heller ikke kommunelegen, verneombudet eller kommunen, før i 2008. I mai det året viser et møtereferat at kommuneledelsen kjente til at ansatte ved Idrettens hus var blitt syke. Lederen av byggforvaltningen påpekte overfor assiste­rende rådmann at fuktskadene, som kommunen hadde kjent til i årevis, nå måtte rettes opp umiddelbart. Da var Johansen allerede blitt akutt syk noen måneder før og lagt inn på sykehuset i Narvik med kun 70 prosent oksygenopptak i blodet. Diagnosen var astma og en obstruktiv lungesykdom (kols), som gjør at han får alvorlige pusteproblemer.

Håpløs kamp mot systemet

Først på høsten i 2009, da Johansen og to andre ansatte i et brev til bedriftshelsetjenesten forlangte at kommuneledelsen gjorde noe, begynte ting å skje. Og da først etter at lokalavisa Fremover fanget opp saken og slo den opp på førstesida.

– Jeg hanglet i sju–åtte år, og verst var det på jobben. Hjemme reagerte kona på pipingen i brystet. Og jeg klarte etter hvert ikke å sove i senga, men måtte sitte og sove for å hindre press på lungene.

De siste fire årene har Stig W. Johansen kjempet en tilsynelatende håpløs kamp mot systemet. Nav Klagenemnd har avslått søknaden om yrkesskadeerstatning. Forsikringsselskapet til Narvik kommune, Protector, syns ikke det holder at to uavhengige eksperter har vært inne i bildet, men ønsker en til.

Delvis hevder forsikringsselskapene at lokalene ikke var helsefarlige, delvis sier de at han ikke tilbrakte nok tid der, og delvis mener de det er vanskelig å påvise noen sammenheng mellom fuktskadde lokaler og yrkesskader. Protectors rådgivende lege antyder til og med at Johansen hadde astma fra før, noe Johansen stiller seg helt uforstående til.

Lungeeksperter støtter Johansen

To lungeeksperter ved ulike sykehus, en av dem internasjonalt anerkjent, konkluderer med at Johansen er lungeskadd som en følge av forholdene på jobben. Det samme gjør fastlegen. Og Fagforbundet i Narvik. Samt kollegene. Bare ikke Nav og forsikringsselskapet, som eventuelt må ta regningen for yrkesskadeerstatningen.

Den anerkjente lungeeksperten Nada Zafran Groh konkluderer i sin legeerklæring med at Johansens astma er yrkesrelatert. Dette begrunner hun med a) publiserte forskningsresultater om opphold i rom med fuktskader, b) luftveisplagene over mange år etter å ha jobbet flere år i kjellerlokaler med fuktskader, og c) at plagene økte mens Johansen var på jobb, mens de bedret seg når han var vekk.

Lungespesialisten Randi Kristine Falsnes Olsen bemerker at hun ikke kan se noen andre mer sannsynlige årsaker til Johansens astma enn at de oppsto på jobben.

Bitter kamp

– Jeg har jobbet i over 35 år, og syns jeg har bidratt til fellesskapet vårt. Derfor er det bittert å måtte slåss mot systemet etter at jeg ufrivillig er kommet i dagens situasjon, sier han.

Johansen jobber fremdeles 50 prosent, men da er kreftene tappet, og han har ikke noe overskudd til kona og barna. Sjansen er stor for at han kunne uførepensjonert seg helt, men da ville han fått utbetalt bare to tredeler av lønna, så det har han ikke råd til.

– Hadde jeg vært frisk, ville jeg stått i en full jobb. Kona og jeg ville reist mer, og jeg ville hatt mer overskudd til hus og hytte. Nå er mulighetene for en videre karriere lagt i grus. Jeg skulle også ønske jeg orket å hjelpe barna mer.

Det siste som har skjedd i saken, er at Arbeidstilsynet har åpnet en tilsynssak mot Narvik kommune. Rådmannen krever en avklaring fra kommunens forsikringsselskap. Johansen, på sin side, gir seg ikke og akter å kjøre saken i trygderetten.

– Vi har gjort jobben vår

Fredrik Messel, direktør i Protector, henviser til at advokaten deres er på ferie. Men svarer på generelt grunnlag:

– Yrkesskader tar dessverre ofte tid å få behandlet. En av grunnene er presset på spesialistene, og følgelig at det kan ta svært lang tid før de har anledning til å foreta undersøkelse og deretter å skrive en erklæring, sier han.

Kulturleder Randi Melgaard i Narvik kommune mener arbeidsgiveren har gjort det den skulle.

– Vi har hatt en tett dialog med Johansen. Og sånn som saken står nå, ser vi ikke at det er arbeidsstedet som er år­saken til hans sykdom. Men da vi fikk beskjed fra legen om at Johansen ikke kunne være på arbeidsstedet, tilpasset vi oss og ga ham nye arbeidsoppgaver på et nytt sted.