Simen Aker Grimsrud og Per Flakstad

Simen.Aker.Grimsrud@fagforbundet.no

– Om jeg setter opp budsjett? Nei, det er det ikke noe poeng i å gjøre. Når husleie og strøm er betalt, går det meste til mat, sier barnehageassistent Kaia Vang.

Enslig forsørger med assistentlønn

Alenemoren jobber i Utforskeren barnehage i Oslo. Assistentlønna er ikke mye å skryte av. Hun får utbetalt drøyt 20.000 kroner i måneden, i tillegg kommer rundt 5000 kroner i barnetrygd. Etter at husleie og strøm er betalt, sitter hun igjen med rundt 12.000 kroner.

– Det går rundt, men noen måneder er tøffere enn andre. Det er ikke ofte vi har råd til å gå på kino.Det blir heller en tur i skogen. Det er mange småting vi må kutte ut, og jeg bruker ikke mye på meg selv, sier Vang.

Lever nøkternt

Hun har en sønn på 13 år og ei datter på 7. Ifølge Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), skulle den lille familien på tre ha sittet igjen med over 17.000 kroner etter å ha betalt husleie og strøm for å ha et rimelig forbruksnivå.

– Det går ikke med én assistentlønn, fastslår Vang.

Med to barn som skal i bursdager og være med på aktiviteter, blir det ikke mye penger til overs.

– Jeg prøver å spare der det går, blant annet på mat. Vi spiser nesten aldri ute og bestiller ikke mat. Om sommeren pleier vi å feriere i Norge, men i år skal vi til Syden for første gang på fem år, forteller barnehageassisten.

Ifølge Sifos beregninger skal den lille familien på tre sette av nesten 2000 kroner til klær og sko i måneden.

– Det er penger som ikke eksisterer for meg, sier Vang.

Hun trives godt i barnehagen i Groruddalen, og kan ikke tenke seg å bytte jobb. Hun skryter av samholdet blant kollegene, men legger ikke skjul på at lønn er noe som blir diskutert rundt lunsjbordet.

– På tide med et løft

– Det er på tide at vi assistenter løftes i et lønnsoppgjør. Sist gang var vel for seks år siden. Jeg mener vi bør få et kronetillegg, sier Vang, som mener yrket må verdsettes skikkelig. Hun har i dag en årslønn på 315.000 kroner.

– Vi passer på folks barn og har et stort ansvar, mener barnehageassistenten.

Å kjøpe seg en bolig i Oslo kan hun bare drømme om. Barna går på skole her, og resten av familien bor i hovedstaden.

– Jeg har valgt å leie dyrt framfor å bo dårlig, sier Vang.

Et nøkternt budsjett

Et viktig poeng ved å ha full jobb, er å kunne forsørge seg selv. Ved å sammenlikne beløpet som Kaia Vang får utbetalt som netto månedslønn med Sifos referansebudsjett for forbruksutgifter, får vi en pekepinn på om det er mulig på assistentlønn.

Regnestykket viser at fulltidsansatte på assistentlønn går i minus hver eneste måned.

Sifos referansebudsjett er nøkternt, men ikke noe minimumsbudsjett. Det viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå. Det går an å leve billigere enn dette, hvis du for eksempel kjøper mye på loppemarked, utnytter bevisst alle tilbud og reduserer fritidsaktiviteter til et minimum.

Samtidig er dyre og utstyrskrevende fritidsaktiviteter, tobakk, alkohol og feriereiser utelatt. Budsjettet forutsetter også at du lager all mat hjemme. Siden dette er et rent forbruksbudsjett, er utgifter til husleie og strøm ikke tatt med.

Det er tatt med reiseutgifter basert på kollektivpriser i Oslo.

– Lønnsforskjellene må reduseres

Industriarbeidere har fått høyere lønnstillegg de siste åra enn ansatte i kommunene. I tillegg har ledere og akademikere fått høyere lønnsøkning enn øvrige kommunalt ansatte. Dette ønsker Fagforbundet å gjøre noe med i årets tariffoppgjør.

– Vi ser for oss en ramme for årets oppgjør på rundt 3,5 prosent i kommunesektoren, sier Fagforbundets leder Mette Nord og administrativ leder i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby.

Oppgjøret i kommunesektoren startet torsdag 3. april, og fristen for en forhandlingsløsning er 30. april.

Tall fra teknisk beregningsutvalg viser at kommuneansatte de siste fem årene i gjennomsnitt har fått ca. 5800 kroner mindre i årlig lønnsvekst enn ansatte i industrien.

– Vi mener derfor det er rimelig med krav som gjør at noe av dette etterslepet hentes inn igjen, sier Nord og Rønning-Aaby.

I tillegg viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg og ferske tall fra kommunesektorens organisasjon KS at det er klare forskjeller i lønnutviklingen blant de kommuneansatte.

Ledere og akademikere som får sin lønn fastsatt gjennom lokale forhandlinger, har i løpet av de siste fem årene fått en lønnøkning som er nesten 53.000 kroner høyere enn andre kommunalt ansatte.

– Offentlig sektor er viktig. Det er her vi finner velferdsstatens tilbud til befolkningen. Dette gjelder ikke minst i kommunene der vi er opptatt av god kvalitet på alle tjenester, og det oppnår vi bare med dyktige ansatte. For å få dem, må vi være villig til å gi dem konkurransedyktig lønn, sier Mette Nord.

– Det er dette vårens tariffoppgjør i kommunal sektor handler om, fortsetter hun. – Det skal sikre at de ansatte, som vi alle er avhengig av i hverdagen, får sin rettmessige del av den økonomiske veksten vi har i Norge.