Magnus Marsdal: – Fellesskapet fungerer!

- Vi har en høy sysselsetting i Norge fordi vi har valgt arbeiderbevegelsens fellesskapsløsninger, ikke på tross av dette valget, sa Magnus Marsdal på Fafokonferansen 2013.

2013082609464520131216233633

jan.erik@lomedia.no

«Ulikhet og ustabilitet – nye politiske utfordringer» var undertittelen på årets Fafokonferanse i Oslo.

– Må vi akseptere mer ulikhet for å få mer økonomisk vekst? Dette spørsmålet skal konferansen forsøke å svare på, sa fafosjef Jon Hippe innledningsvis.

Innvandrere og arbeidsmarkedet

Fafo-forsker Jon Rogstad, som har innvandrere og deres deltakelse i det norske samfunnet, ikke minst arbeidslivet, som forskningsfelt, syntes det ikke er så rart at i et arbeidsliv der du skal være typisk norsk, personlig egnet eller gjennomsnittlig pluss – der kommer innvandrerne til kort.

– Du kan være så annerledes du bare vil, bare du er lik oss, sa han og fikk svak, og antagelig gjenkjennende humring fra salen.

Arbeidsledigheten et samfunnsansvar

En som er litt annerledes på de fleste konferanser, unntatt Manifests årskonferanse, er Magnus Marsdal, styrelederen i Manifest. Hans annerledeshet består i at han som oftest sier noe annet enn de fleste andre. Han er gjerne politisk og meningsytrende der forskerne er deskriptive og forsøker å være objektive. Denne gangen var det den individfokuserte arbeidsløshetsdebatten Marsdal gikk til angrep på.

– Arbeidsløsheten er et samfunnsansvar, den skyldes ikke enkeltmenneskers feil og mangler. Det kapitalistiske systemet er en sorteringsmaskin. Hvorfor kan ikke samfunnet ta et større fellesansvar på de områdene der markedet svikter? Vi må avvise thatcherismen som innbiller oss at innerst inne er vi alle kremmere, sa Marsdal.

Det delte arbeidslivet

Lotta Elstad, redaktør, forfatter og blant annet spaltist i LO-Aktuelt, var en annen som ikke kjøper alt hva forskerne kommer og kom med av refleksjoner rundt velferdsstaten i sin alminnelighet, og det delte arbeidslivet spesielt.

– I fysiske og tunge jobber, som for eksempel renhold og hotell- og restaurant, er det som verdsettes høyest av arbeidsgiver, at man er frisk. Dette er typiske yrker der mange blir arbeidsuføre før pensjonsalder, sa hun og pekte på den forbannede avmakten du som arbeidstaker føler når du ikke får være med å bestemme din egen arbeidssituasjon.

– En revitalisert arbeiderbevegelse må ta tak i denne avmakten og gjøre noe med den, sa Elstad som ellers var opptatt av den store forskjellen mellom hvordan det snakkes om arbeidsmarkedet og hvordan de som jobber i den verste delen av det opplever sin arbeidssituasjon.

Mindre makt til fagbevegelsen

Til konferansen ble en nylig utført undersøkelse presentert. Her fikk vi vite en del om hvordan norske velgere så på ulike scenarier ved et eventuelt regjeringsskifte 11. september. For eksempel ønsker flertallet av det norske folk å opprettholde og øke skattene for å utvikle eller vedlikeholde velferdsstaten. 73 prosent mener at den norske velferdsstaten er et vern mot økonomiske nedgangstider, mens 40 prosent sier vi må godta at fagforeningene får mindre makt og innflytelse. Ikke overraskende er det Venstres, Høyres og Fremskrittspartiets velgere som mest vil svekke fagbevegelsens innflytelse.

Ungdom og funsksjonshemmede

Det forestående stortingsvalget anses som veldig viktig, og 62 prosent forventer at arbeidslivet endres med en eventuell borgerlig regjering. Over halvparten tror at LO får mindre innflytelse med borgerlig regjering. Flertallet tror også at et regjeringsskifte vil føre til en strammere innvandringspolitikk, 60 prosent tror arbeidsinnvandringen vil presse svakere arbeidstakere ut av arbeidslivet og 70 prosent sier seg enig i at eldre bør stå lengre i jobb.

– Lærer dagens unge at arbeidslivet ikke er så viktig? sa Fafo-forsker Gudmund Hernes som frykter at de som faller utenfor skolen ikke vil ha den kompetansen som kreves i framtidas arbeidsliv. Derfor må noe gjøres. Det samme mente Hilde Haualand, en annen Fafo-forsker som er opptatt av de funksjonshemmedes adgang til arbeidsmarkedet. Hun konkluderte imidlertid med at vi veit lite om hvorfor eller hvorfor ikke arbeidsgivere ansetter arbeidstakere med funksjonshemminger.

Arbeidsinnvandrerne

Og så var det arbeidsinnvandrerne – hvorfor faller så mange av dem etter hvert ut av arbeidsmarkedet? Det lurte Jon Horgen Friberg på, også han fra Fafo. Og han pekte på tre forhold. For det første rekrutteres de til usikre og dårlige jobber som i tillegg er svært konkurranseutsatte, for det andre kan de færreste arbeidsinnvandrerne norsk – en betydelig ulempe. Og for det tredje er det en stigende forventningens misnøye – mange av arbeidsinnvandrerne er overkvalifiserte til de «drittjobbene» de tilbys.

Arbeidsmarkedstiltakene

Aller hardest medfart på konferansen fikk nok arbeidsmarkedstiltakene.

– Alle evalueringer viser at arbeidsmarkedstiltakene ikke virker. Vi må spørre oss hvorfor det er så vanskelig å få folk over i ordinært arbeid, sa forsker Anne Britt Djuve.

Hun gikk til sterke angrep på innholdet i de seksukers lange arbeidsmarkedskursene og mente det ser ut som deltakerne demotiveres.

– Det er ikke bare snakk om å stå opp om morran, men også om hva du skal gjøre resten av dagen. Likevel viderefører vi et tiltakssystem som ikke virker. Individene får gjerne skylda. Og blir enda mer demotivert. Løsningene må ligge på et politisk nivå, sa Anne Britt Djuve.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy