Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

Hånd i hånd viser to småjenter fram barnehagen sin. De peker ut alle de andre barna, opplyser hva de heter og forklarer hva de holder på med. Jentene er fem år og har full oversikt over hva som skjer og hvem som leker med hvem i Lomakka barnehage.

En del voksne ville nok ha registrert at de to har litt forskjellig hudfarge. Og at barna her har mange ulike fargenyanser. Men ungene legger ikke vekt på det, kanskje de ikke legger merke til det. Med barnlig hukommelse husker de også alle navn selv om mange av dem sannsynligvis er helt unike også i Vadsø.

Venner uansett farge

Anita Jonassen, daglig leder i Lomakka barnehage, gjør oss oppmerksom på flere perlevenner. Hun fryder seg åpenlyst over at barna finner hverandre uavhengig av farge, språk og bakgrunn. Hun er overbevist om at fordommer – det er noe som ikke hører barndommen til. Fordommer, fremmedfrykt og rasistiske tendenser – det er noe som bare kan smitte fra de voksne.

– Lomakka barnehage er kjent for mangfoldet. Noen foreldre søker bevisst plass til ungene sine nettopp av den grunn, forteller barnehagelederen stolt.

Men hun legger ikke skjul på at Lomakka også en sjelden gang har fått inn barn med foreldre som ikke er fri for fremmedfrykt.

– Da ber vi dem være varsomme med hvordan de omtaler andre mennesker, eller vurdere om dette er rette barnehagen. Vi aksepterer ikke at foreldre snakker nedsettende om mennesker fra andre kulturer, slår Jonassen fast.

Mangfold blant ansatte

Wivine Ami Kabatanchi på 27 er en lærling etter sjefens hjerte. Hun kom fra Kongo til Norge og Vadsø i 2004. Siden august 2010 har hun vært lærling i Lomakka barnehage – bare med et to måneders lærerikt avbrekk på et barnehjem for barn og unge med utviklingshemning i Estland.

– Jeg er flink til å veilede folk, og det er viktig når man er sammen med barn, mener Anita Jonassen. Og så liker hun å være sammen med barn.

Hun understreker at for henne og Lomakka er det viktig å ha ansatte med ikke-norsk bakgrunn.

– Vi har jo mange barn her med bakgrunn fra andre land, sier hun.

Og fordi Anita Jonassen som daglig leder vet å sette pris på arbeidskraft fra andre deler av verden, føler Wivine Ami Kabatanchi og andre innflyttere at de blir godt mottatt. Kabatanchi begynte for eksempel som vikar i Lomakka. Hun likte seg så godt i byen og barnehagen at det ble avgjørende for yrkesvalget. Hun ville ikke reise herfra for å ta høgskoleutdanning et annet sted.

– Jeg lærte så mye her, og ble så godt kjent med alle kollegene. Slik forklarer hun hvorfor hun nå tar utdanning som barne- og ungdomsarbeider i stedet for sykepleier som var den opprinnelige drømmen.

– Men kanskje jeg en gang reiser bort for å utdanne meg som førskolelærer, legger hun til.

Tar godt imot alle

Lomakka er med i det nasjonale nettverket for Fokus-barnehager (se faktaboks). Daglig leder Anita Jonassen er en ildsjel for ­integrering.

– Det blir ikke så mye styr her om det plutselig dukker opp en familie med behov for barnehageplass, sier hun. For Lomakka har rutiner og verktøy for å ta vel imot nye barn – uavhengig av kulturell bakgrunn.

Vadsø kommune har mottak for asylsøkere, så Lomakka får ofte nye barn fra andre land. Og de kan komme ganske så brått.

– Familien kommer den ene dagen, og neste morgen kommer foreldrene hit med barna, forteller Jonassen.

Da kommer det godt med at de har ansatte med bakgrunn fra andre land og kulturer. Men også verktøy og rutiner er nødvendig.

Ikke lett å velge rette klær

Ifølge Anita Jonassen er raushet et godt og nødvendig utgangspunkt for å ta vel imot familier med ikke-norsk bakgrunn. Hun mener personalet i barnehagen må være bevisst på egne holdninger til barn, foreldre og flyktninger.

Daglig leder ved Lomakka mener arbeid med holdninger må pågå kontinuerlig. Personalet i barnehagen har derfor et par møter årlig for å bevare og skjerpe bevisstheten på egne holdninger.

– Respekt for andre innebærer at vi er i stand til å ta andre menneskers perspektiv for ikke å bli bedrevitende eller fordømmende når vi møter ukjent tankemåte og atferd, sier hun. Som eksempel nevner hun at personalet ikke kan reagere på om barna kommer med dårlige vinterklær.

– Heller ikke folk fra Vestlandet vet hva vintersko er her oppe. Bare tenk på at for oss er sherox overgangssko. Det er ikke mange sørpå som vet det.

I stedet for å bebreide og mase for mye på foreldre som ikke har forutsetninger for å sende med nok klær når ungene skal i barnehagen, sørger Lomakka for å ha et rikelig lager med vinterklær og sko.

Ansvar følger omsorg

Barnehagepersonalet i Lomakka tar ikke bare ansvar for at ungene trives mens de er i barnhagen. De skal også vandre trygt ut av barnehagen og inn i skolegården.

– Det er ingen selvfølge at barna får gode venner når de kommer i en barnhage. Det sørger vi for at de får, sier Anita Jonassen.

Hun mener også barnehager som har barn som ikke har norsk som morsmål, må ta ansvar for at de har et solid språklig grunnlag for å klare seg når de kommer på skolen.

– Vi gjør en stor feil hvis vi bare hører på dem og hviler oss på et inntrykk av at de snakker godt norsk etter bare noen måneder i landet. Vi tester hver enkelt for å finne ut om de er flinke nok. Og finner vi et kunnskapshull, gjør vi noe med det, understreker Jonassen.

Alle hull skal tettes. Hvis ett av barna ikke behersker ord som beskriver tingenes forhold til hverandre, preposisjoner, finner de fram ting som de stiller opp ved siden av hverandre, oppå hverandre og så videre. Det samme hvis barnet mangler abstrakter. Da trener de på abstrakte ord til barna kan snakke om følelser og andre abstrakte fenomener som norskfødte barn.

Ikke gnål om bagateller

Noen av foreldrene som har barn i Lomakka, har ikke sett snø før de kom til Vadsø. Eller en dusj. Eller en komfyr. Noen har bak seg traumatiske krigsopplevelser. Kanskje lever de som asylsøkere i konstant usikkerhet for om de får bli. Noen lever med dype arr som ikke blir leget.

– Når vi vet at foreldrene kan ha store påkjenninger, kan ikke vi gnåle om at ungene mangler ullsokker, eller mase om at de ikke har spist frokost før de kommer. Vi får heller finne fram ullsokker og smøre noen brødskiver til dem.

Jonassen og personalet på Lomakka jobber ikke bare med egne holdninger.

– Vi prøver også å påvirke foreldre. For eksempel forteller vi at i Norge slår vi ikke barn. Vi treffer foreldrene hver dag, så de lærer også mye norsk her.

For at en barnehage skal kunne ta godt imot nye barn og foreldre som ikke snakker norsk eller samisk, anbefaler Anita Jonassen følgende rutiner:

– Finn ut litt om landet de kommer fra. Lag gjerne et hefte med informasjon til alle ansatte slik at ingen har mulighet til å melde seg ut av integrasjonsarbeidet.

– Lag velkomstbrev på ulike språk etter hvert som behovet melder seg.

– Lag en fotobok med bilde av forskjellige kjente ting. Personalet må bli enige om betegnelser på hvert enkelt objekt før barn og foreldre blir invitert til dialog om det som er avbildet.

– Prøv å ha tolketjeneste i barnehagen første dag til det nye barnet

– Bruk nettsida til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.nafo.no for å forberede personalet finne tips som letter språkopplæring og annet ­integrasjonsarbeid.

– Det er også nyttig å samarbeide med integrasjonsmyndigheter, tolketjeneste og politi. Lomakka barnehage har ­avtale med politiet om at ingen barn skal hentes for utreise i barnehagen.