Blomstene glimrer med sitt fravær de vi møter Wenche ved Spikersuppa midt i Oslo sentrum en februardag med fire–fem minusgrader. Nå er det isen som skal «vaskes» så den blir blank og fin før glade barn og ungdommer kommer med skøytene sine.
Sammen med kollega Knut Flanes har Wenche fylt ismaskinen med varmt vann så det skal flyte jevnt og fint utover før det fryser. Maskinen brummer rundt på isflaten, mens Wenche holder styr på både ratt og vannmengde.
Ute og inne
Etter at isen har fått sitt, og Wenche har rattet den store ismaskinen gjennom Oslos gater tilbake til Sentrum driftsstasjon, venter andre og minst like viktige gjøremål. Den 39 år gamle driftslederen har ansvaret for 18 ansatte om vinteren og mellom 30 og 35 om sommeren.
Det er Wenche som holder styr på både papirer, arbeidsplaner og folk, og dette arbeidet tar en stor del av arbeidstiden hennes.
– Jeg bruker omtrent 40 prosent av tida ute, resten må jeg bruke på å administrere. Det blir travle dager, men jeg liker å komme meg ut så ofte jeg kan, og jeg tror det er viktig at de andre ansatte ser at jeg også gjør de samme jobbene som jeg pålegger dem. Det er fint for miljøet, mener hun.
Mange oppdrag
Sentrum er en av sju områder i region Indre by som får sine oppdrag fra forvaltningen i Friluftsetaten i Oslo etter utfører- og bestiller-modellen. De ansatte ved Sentrum driftsstasjon er maskinførere, gartnere eller spesial- og grunnarbeidere med fagbrev. Sesongarbeiderne om sommeren er i hovedsak studenter.
– Jeg har ikke lønnsbudsjett til alle ansatte, forteller Wenche. Derfor må driftsstasjonen ut og konkurrere på det åpne markedet. Den tar både oppdrag fra private og har ansvaret for parker i andre bydeler som kontraktsarbeid. Dette gir de ekstra inntektene som får driften til å gå rundt.
Is og blomster
Den som trodde driftslederen og de ansatte på driftsstasjonen hadde rolige vinterdager, må tro om igjen. Denne vinteren har det kommet mye snø på Østlandet, og gang- og sykkelstiene i parkene skal være like framkommelige som bilveiene.
Stasjonen har en leddstyrt traktor til å gjøre brøytejobben: – Problemet med brøyting er at alle vil ha «sine» veier brøytet først, og traktoren skal samtidig helst ikke ses, og i hvert fall ikke høres hvis det er tidlig morgen, forteller Wenche.
I tillegg skal isflater vedlikeholdes, formtrær beskjæres og parkene skal holdes i orden også i vintermånedene. Det ligger mye arbeid bak en velstelt park uansett årstid. I bydelene der driftsstasjonen har ansvaret på oppdrag, skal vi blant mye annet fjerne søppel. I egen bydel, der oppdraget kommer fra forvaltningen, er dette en oppgave andre tar seg av.
Om sommeren blir det mange timer med plenklipperen. Driftsstasjonen har en modell som du sitter oppå og kjører, og den går hele dagen, hver hverdag, fra mai til oktober. Det er Wenche som holder styr på klippeplaner ut fra bestillinger og oppdrag, og hun vet til enhver tid hvor klipperen befinner seg.
Lager vår
Nå nærmer våren seg, og det er ifølge Wenche en fin tid for de ansatte på driftsstasjonen. Rett før 1. mai setter de ut årets første stemor. Senere skal 10–12.000 blomster ut på forskjellige steder i bydelen.
– Når vi begynner å sette ut blomster, er det akkurat som om jeg kan se at ansiktsuttrykkene til folk på gata forandrer seg. Øynene lyser opp, de smiler og nikker, og jeg fornemmer hvordan folk opplever at nå, nå er våren endelig kommet, forteller Wenche.
– Sånt gjør selvsagt jobben vår ekstra trivelig, legger hun smilende til.
I fjor høst satte de ned ca. 300.000 løk som kommer til å spire og sette sitt preg på Oslo sentrum til sommeren.
I tillegg bidrar de til miljøet rundt Rådhuset med 100.000 krokuser og andre småløk.
Arbeid på tvers
I Oslo pågår nå diskusjonen om Friluftsetaten og driftsstasjonene skal gjøres om fra forvaltningsorganer til et kommunalt foretak. Wenche Asgrimsplass syns dagens organisering fungerer bra, og er i utgangspunktet skeptisk til en omorganisering.
– Vi vet jo ikke eksakt hva dette vil føre med seg. I dag har vi et godt samarbeid på tvers mellom oss, marka-regionen og idrettsetaten. Vi kan godt sende noen av våre folk i marka, mot
at vi får låne en lastebil eller noe annet utstyr av dem. Vi samarbeider også godt med «idretten» i forbindelse med forskjellige arrangementer. Hvis muligheten til å organisere et slikt samarbeid på tvers forsvinner i et kommunalt foretak, syns jeg dagens ordning vil fungere bedre, sier hun.
Gått gradene
Wenche Asgrimplass skulle ha god bakgrunn for egne meninger. Hun hadde sitt første møte med friluftsetaten i Oslo som utplasseringselev i åttende klasse, den gang det het Park- og idrettsvesenet. Etter ungdomsskolen var hun sesongarbeider, inntil hun fikk plass som praktikant og sirkulerte rundt i de forskjellige avdelingene. Etter hvert fikk hun lærlingplass, og i 1987 var hun ferdig utdannet anleggsgartner. Siden har hun gått gradene, til hun i dag sitter som driftsleder.
Noen ganger kan det bli lange dager, og mobiltelefonen er et arbeidsverktøy som alltid er på:
– Vi skal være kjent for å yte god service uansett hvem oppdragene kommer fra, sier Wenche.
KVALITETSARKIVET - KVALITETSST
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com