Bør fagbevegelsen kvotere inn innvandrere?

Feil fokus fra FAFO

2016062110180020160704131659

«Blendahvitt tillitsvalgtkorps» sto det å lese i LO Aktuelt rett før sommerferien. Innlegget er undertegnet av FAFO-forskerne Inger Marie Hagen og Ragnhild Steen Jensen. Det er mye fornuftig i artikkelen som våre respektive fagforbund bør notere seg, jo før, jo heller. Men det er noe grunnleggende galt med premissene for debatten om innvandring og inkludering i fagbevegelsen når FAFO fokuserer kun på hudfarge.

FAFO-forskerne fortjener vår fulle støtte når de påpeker LO har for få tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn. Det har undertegnede påpekt i over 20 år. Men hudfarge alene kan ikke brukes til å definere innvandrere eller minoriteter og vellykket eller mislykket inkluderingsarbeid i fagbevegelsen.

Forskerne bruker SSBs definisjon - folk som er født i utlandet og innvandret til Norge, og barn som er født i Norge av to utenlandske foreldre – en betydelig gruppe som tilsvarer 15 % av Norges befolkning eller 800 000 mennesker. Dette er ingen homogen gruppe. De kommer fra over 220 ulike land med forskjellige kulturer, språk, trosretninger – og hudfarger.

Mange, inkludert undertegnede, tilhører innvandrergruppen forskere og andre stempler som «blendahvit», og dermed blir både vi og vår erfaring som innvandrere i fagbevegelsen satt til side - eller rettere sagt ignorert. Etter 22 år som tillitsvalgt blir en rimelig lei av å høre talere som ser ut over en møtesal og erklærer at det er beklagelig at det ikke er noen innvandrere til stede.

Det er klart at våre arbeidskamerater som er «synlige innvandrere» på grunn av hudfargen eller «annerledes» utseende eller klesstil, opplever en helt annen form for diskriminering i det norske samfunnet enn europeiske arbeidsinnvandrere. Men vi må vokte oss vel for å skape et hierarki av diskriminering der minoritetsgrupper settes opp mot hverandre.

Fagbevegelsens inkluderingsarbeid må rettes mot alle minoriteter – også de polske eller litauiske arbeidsinnvandrerne, for det meste «blendahvite», som ofte er ofre for sosial dumping og som ligger like langt ned på klassesamfunnets rangstige som arbeidsledig somalisk ungdom som blir diskriminert på grunn av hudfarge, religion eller andre fordommer.

Både «blendahvite» og «svarte» innvandrere er bedre representert blant tillitsvalgte på lokalplanet nå enn for 20 år siden, men begge gruppene er fortsatt fraværende blant LOs ledere, helt fra fylkesnivået til nasjonal ledelse og blant forbundenes delegater til egne landsstyrer, landsmøter og forbundsstyrer. Har vi nå kommet dit vi også en gang var når det gjaldt kvinnesaken – nemlig at kvotering må til?

Det er på lokalplan at arbeidet må intensiveres dersom vi vil ha en bredere representasjon på LO-kongressen eller i forbundsstyrene. Fagforeningene og klubbene må invitere minoriteter inn i varmen, inn i det lukkede selskapet som dette apparatet for tillitsvalgte ofte kan være, og sørge for at gode kandidater med minoritetsbakgrunn får den nødvendige erfaringen for å kunne ta på seg mer sentrale verv i egen organisasjon.

På landsmøtet i 2013 vedtok Fagforbundet at våre valgkomiteer skal tilstrebe å rekruttere flere minoriteter til styreverv på alle nivåer. Valgkomiteene i alle ledd i vår organisasjon må ta den nye paragrafen på alvor, og øvrige LO-forbund bør følge etter. Norge er et samfunn i endring, og behovet for å bygge en fagbevegelse som ivaretar alle uansett etnisk opprinnelse, har aldri vært større - eller mer utfordrende. Vår felles utfordring er å skape en samlet fagbevegelse der absolutt alle føler seg ivaretatt.

Eddie Whyte

• Eddie Whyte er mangeårig tillitsvalgt i LO og opprinnelig fra Belfast, Irland.

• Han er medlem av Fagforbundets forbundsstyre og forbundets Utvalg for mangfold og inkludering.