Hvorfor vil ikke flere damer jobbe fulltid?

2017050312570020170504145511
HVORFOR: De fleste som jobber deltid, rundt 80 prosent, gjør det mer eller mindre av fri vilje, for eksempel på sykehjem.

HVORFOR: De fleste som jobber deltid, rundt 80 prosent, gjør det mer eller mindre av fri vilje, for eksempel på sykehjem.

Sissel M. Rasmussen

hege.bakken@fagbladet.no

Mye av debatten om deltid handler om den ufrivillige. Men de fleste som jobber deltid, rundt 80 prosent, gjør det mer eller mindre av fri vilje.

Og slik har det vært lenge. Selv om fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, kommuner og politikere har lansert det ene pilotprosjektet etter det andre, så skjer det lite.

Mette Nord: – Slik mange av disse jobbene er i dag, er kanskje full stilling en utopi

Kvinnene har fortsatt stillingsbrøker som mest av alt ser ut som en bingokupong: 80, 54, 68, 40, 73, osv. Spør du en pensjonsekspert, så er det nettopp et sjansespill disse kvinnene bedriver. Det blir nemlig ikke full pensjonspott til dem som ikke følger arbeidslinja fullt ut. Ikke blir det likestilling av det heller. Eller nok penger i felleskassa, til å ivareta vår felles framtidige velferd.

Derfor pekte finansminister Siv Jensen (Frp) blant annet på de deltidsarbeidende kvinnene da hun tidligere i år la fram regjeringens perspektivmelding. Dere må jobbe mer, var den klare beskjeden.

I fagbevegelsen snakkes det høyt og tydelig om retten til heltidsstillinger og om arbeidsgivers plikt til å skape en heltidskultur. Men når dørene lukkes, vet alle hvem som er «det virkelige problemet»: de frivillige deltidskvinnene.

Men vi kommer aldri noen vei hvis vi ikke også spør hvorfor så mange velger som de gjør. Hvorfor velger de bort fulltid?

• – Vi må organisere oss til en heltidskultur

Da Fagbladet nylig reiste rundt i landet og intervjuet kvinner som velger å trappe ned til ulike stillingsbrøker, så fikk vi de samme svarene som det forskningen viser. Kvinnene er klar over at de taper i pensjon, men hensynet til helsa, barna og familien kommer i første rekke.

Som forsker Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet uttaler i et intervju med Fagbladet: – Vi bommer hvis vi tror at disse kvinnene kommer til å velge annerledes hvis de gjennom opplysningskampanjer blir advart om hvor mye de taper i pensjon.

Ei av kvinnene vi har intervjuet sier: – For meg hadde 80 prosent vært ideelt. Jeg tror jeg kan yte mer i jobben min når jeg ikke jobber fulltid.

I stedet for å kreve noe av systemet, så legger mange kvinner ansvaret på seg selv. Fagforbundets leder Mette Nord erkjenner også at det er på tide å snakke høyere om den største gruppen deltidsansatte. LENKE

I et intervju med Fagbladet uttaler hun at det kanskje er en utopi å kreve at folk skal jobbe hundre prosent så lenge disse jobbene er som de er; fysisk og psykiske krevende.

Og kanskje er det nettopp disse kvinnene som blir Mette Nords allierte når hun om kort tid skal overbevise en hærskare av skeptikere på LO-kongressen om at sekstimersdagen er en reform for mer fleksible arbeidstidsordninger, lavere forbruk, flere i arbeid og færre på trygd.

Det nytter i alle fall ikke med et spark bak, eller enda en holdningskampanje.

Mange kvinner har fortsatt stillingsbrøker som ser ut som en bingokupong.