Sugerør i pensjonskassen

Colourbox.com

Når kommersielle aktører overtar sykehjemsdriften, sparer de millioner av kroner årlig på å endre de ansattes tjenestepensjon. Privatisering driver dermed fram dårligere pensjon for ansatte, fastslår Mette Nord og Trine Lise Sundnes.

2015100710051020151022102317

I Oslo er en tredel av sykehjemmene drevet av kommersielle aktører og det blir flere. Fra 1. september kom også Romsås sykehjem på private hender. Når man ved å sette sykehjemmene ut på anbud kan kutte vesentlig i pensjonskostnader, er entreprenører og kommunepolitikere lette å be. Pensjoner kuttes uten tanke på de ansatte.

Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir liten eller ingen uttelling på pensjon. I følge beregninger utført av Actecan, kan et stort sykehjem spare 3-4 millioner kroner årlig på å gå over til en slik ordning. I tillegg kan kommersielle aktører spare ytterligere på å kutte ut de ansattes uføre- og etterlattepensjoner.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har satt i gang et utredningsarbeid, som han håper skal resultere i forhandlinger om pensjon i offentlig sektor til våren. Ønsket hans er å få en offentlig ordning som i større grad stimulerer til å stå lenge i arbeid, ved å innføre alleårsopptjening. Han vil også at det skal være lettere å kombinere arbeid og pensjon fra 62 år.

Regjeringen har uttalt at de ønsker likere pensjonsordninger i offentlig og privat sektor, det vil si mer harmonisering enn i dag. Vi frykter at harmoniseringen Eriksson snakker om, vil bety at de ansattes ordninger i offentlig sektor blir svekket. Målet bør heller være å videreføre offentlig tjenestepensjon som en god pensjonsordning, og som et kvalitetsmål også for andre deler av arbeidslivet.

På de fleste områdene er ordningene i offentlig sektor vesentlig bedre enn i privat sektor. Offentlig tjenestepensjon vil gi de fleste ansatte i sykehjem høyere pensjon enn en innskuddsordning med minimumssatser. Dette gjelder selv etter levealdersjustering dersom begge pensjoner utbetales livsvarig. I følge Actecans beregninger, vil for eksempel en renholder født i 1985, i 75 prosent stilling fra 25 år, få 60 prosent høyere tjenestepensjon fra en offentlig ordning. En helsefagarbeider med tilsvarende karriere vil få 130 prosent høyere tjenestepensjon.

Størrelsen på innskuddspensjonen er usikker og avhenger av utviklingen i finansmarkedene. En innskuddsordning gir heller ikke livsvarig utbetaling. Det betyr at kvinnene kommer dårligere ut fordi de lever lenger enn menn. En ny offentlig pensjonsordning må sikre lik pensjon for kvinner og menn så lenge de lever, og må videreføre en form for uføre- og etterlattepensjon. Vi må heller løfte ordningene i privat sektor, enn å forringe ordningene i offentlig sektor.

Når et sykehjem blir overtatt av en privat aktør skjer dette oftest ved virksomhetsoverdragelse. Arbeidsmiljøloven har verneregler som sikrer den enkelte arbeidstakers rettigheter i slike tilfeller. De ansattes lønns- og arbeidsvilkår blir videreført til ny arbeidsgiver, men ikke pensjonsordningen. Allerede opptjente rettigheter i den offentlige tjenestepensjonsordningen vil dermed svekkes. Når en ny arbeidsgiver overtar, får de ansatte ny opptjening ut fra den pensjonsordningen arbeidsgiveren velger.

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter krever at offentlige innkjøpere i kontrakter sikrer at de ansatte hos leverandørene har lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskriftene eller landsomfattende tariffavtaler. Men dette gjelder ikke tjenestepensjoner. Såfremt lønna er etter tariff, kan arbeidsgiver fritt velge pensjonsordning. Som oftest betyr dette at de ansatte får en langt dårligere ordning.

Større harmonisering av pensjonsordningene i offentlig og privat sektor sikrer ikke i seg selv at de som går fra offentlig til privat sektor får en god tjenestepensjonsordning. Regelverket for offentlige innkjøpere må derfor endres slik at kravene til pensjon blir så likt offentlig tjenestepensjon som mulig.

Det er uakseptabelt at utsikten til dårligere og billigere pensjonsordninger driver frem privatisering av velferdstjenester og profitt på skattefinansiert velferd. En harmonisering av pensjonsordningene bør heller bety et løft for tjenestepensjonsordningene i privat sektor, fremfor dårligere tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy