Leserinnlegg

Vi tar gjerne sykelønnsdebatten, men ikke på høyresidens premisser

2018091310284220180913145201

Per Flakstad

Det kan ikke være overraskende at vi reagerer når Dagens Næringsliv har et tosiders intervju med Heidi Nordby Lunde med følgende tittel: «Vil gjøre som svenskene og kutte i sykelønnen».

Høyrepolitiker Heidi Nordby Lunde stusser over at Fagforbundet reagerer med kraftige uttrykk når hun sjøl mener at hun egentlig bare inviterer til en debatt om innretningen på sykelønna og ikke kutt i den. Det kan ikke være overraskende at vi reagerer når Dagens Næringsliv har et tosiders intervju med henne med følgende tittel: «Vil gjøre som svenskene og kutte i sykelønnen».

Høyre-politiker vil kutte i sykelønna

I debatten om sykelønna, som Fagforbundet ofte og gjerne deltar i, savner vi at høyresiden ser nyansene i vår argumentasjon. Den handler ikke om å si nei til å se på hva som kan oppmuntre til nærvær og inkludering, men om andre forhold enn de som høyresiden vektlegger i sin tilnærming.

Det som sjelden er framme i debatten, er at mye av sykefraværet er arbeidsrelatert. I Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018 fra Statens arbeidsmiljøinstitutt opplyses det følgende: «Forskning basert på overvåkningsdata viser at forebyggingspotensialet i Norge er betydelig. En fjerdedel av alle tilfeller av psykiske plager, en fjerdedel av alle tilfeller av moderate til alvorlige nakke- og skuldersmerter, og en tredjedel av alle tilfeller av moderate til alvorlige korsryggsmerter, kunne ha vært unngått dersom kjente risikofaktorer i arbeidsmiljøet hadde vært eliminert».

Sintefs rapport «Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader» fra 2016 bygger opp under dette. Av i alt 25,2 millioner fraværsdager i 2014, anslås det i rapporten at 20 prosent av sykefraværet er arbeidsrelatert. Kostnadene ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader beregnes i denne rapporten til 30 milliarder kroner årlig.

– En polarisert krigserklæring, sier Heidi Nordby Lunde (H)

Klassebetinget sykefravær. En artikkel i tidsskriftet til Den norske legeforeningen fra 2011 omhandler arbeidsforholdets betydning for sosiale ulikheter når det gjelder helse. Det vises til en dansk studie hvor man fant at: «Fysiske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kunne forklare hele 40-50 % av forskjellene i langtidssykefravær mellom høyeste og laveste sosiale klasse, justert for bl.a. livsstilsfaktorer.»

Fagforbundet etterlyser debatt om arbeidsgivernes ansvar for å få ned sykefraværet. Det finnes mye kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som skaper dårlig helse. Dersom arbeidsgivere hadde nyttiggjort seg denne kunnskapen og økt den forebyggende innsatsen med større vekt på HMS og bedre ledelse, ville sykefraværet blitt betydelig redusert.

Ekspertgruppe vurderer sykelønnas framtid

Helsefagarbeiderne vil tape flere titalls tusen. Vi har regnet på hvordan svensk sykelønn vil slå ut kontra den norske, og våre regnestykker viser at en helsefagarbeider med ti års ansiennitet vil tape om lag 7.000 kroner med svensk sykelønn, sammenliknet med den norske dersom hun har tre korttidsfravær à fem dager på et år. Når det gjelder ett langtidsfravær på tre måneder i løpet av et år, vil helsefagarbeideren tape 21.000 kroner med svensk sykelønnsordning. Enda større tall får vi når langtidsfraværet blir et år eller mer. Som Nordby Lunde sikkert forstår, er det mange hensyn å ta i sykelønnsdebatten.

Fagbevegelsen er gjerne med på en debatt om et godt og inkluderende arbeidsliv, men vi akter ikke å ta den på høyresidens premisser. Slik vi ser det, er det liten tvil om at det er sliternes sykefravær høyresiden vil til livs. Vi vet hvem som blir rammet av reduserte ytelser, og vår jobb er å ta debatten ut fra deres ståsted og sørge for at deres behov blir ivaretatt.

Det er 40 år siden sykelønnsordninga ble innført, etter et enstemmig stortingsvedtak. Vi minner Heidi Nordby Lunde om hva Høyre-høvdingen Jo Benkow sa den gangen, sitat fra stortingsdebatten i 1977:

«Hvem er det som er mest engstelig for en moralsk utglidning, uberettiget utnyttelse av systemet og nokså bastante påstander om ukontrollert overforbruk? Jo, det viser seg at det er slike som oss, som fra før er sikret full lønn under sykdom, som har rimelig god helse, som utrolig nok har et givende og stimulerende arbeid og som er privilegert i forhold til hundretusener av landsmenn.»