Ingvill Bryn Rambøl

Da regjeringen i 2010 bestemte at tredelt turnusarbeid skulle sidestilles med skiftarbeid, jublet arbeidstakerorganisasjonene. Dette var en viktig seier, en anerkjennelse av at tredelt turnus med dag-, natt- og helgearbeid i helsesektoren er like belastende som døgnkontinuerlig skiftarbeid i industrien.

Belastende arbeidstid

– Vi jublet da vedtaket kom, fordi det var et skritt på veien mot likestilling av manns- og kvinnedominerte yrker med belastende arbeidstid. Men vi er absolutt ikke i mål, sier Sissel M. Skoghaug, som er sykepleier og styremedlem i Fagforbundet Seksjon helse og sosial.

Den døgnkontinuerlige driften, med like intensiv produksjon om natta som om dagen, har vært skiftarbeidernes kronargument for redusert arbeidstid.

– Men slik bemanningen i helsevesenet er i vår tid, er ikke nattskiftet på sykehusene mindre intenst. Vi vet jo at nattarbeid er helseskadelig og belastende, uavhengig av hva slags arbeid som utføres, sier Skoghaug.

Brudd på likestillingsloven

Tredelt turnus er mest vanlig i den kvinnedominerte helsesektoren, mens helkontinuerlig skiftarbeid brukes mest i industrien.

Tidligere var arbeidstida for tredelt turnus 35,5 timer per uke, mens den for helkontinuerlig skiftarbeid var 33,6 timer. Allerede i 1996 pekte likestillingsombudet på at denne forskjellsbehandlingen var i strid med likestillingsloven.

Da vedtaket endelig kom i 2010, ble det åpnet for at arbeidstakere som gikk i tredelt turnus og jobbet minst hver tredje helg, skulle få kortet ned arbeidstida, avhengig av hvor mye natt og helg de jobbet. I teorien skulle turnusarbeidere ned i 33,6 timer per uke, slik som skiftarbeidere i industrien.

Sykehusene følger ikke opp

Foreløpig er det ikke gjennomført noen helhetlig evaluering. Men Arbeidsgiverforeningen Spekter har spurt noen av sine medlemsbedrifter om deres erfaringer. Tilbakemeldingen er at endringene i arbeidstid har vært små, og at helseforetakene mener ordningen fører til uhensiktsmessig mye merarbeid i forhold til utslagene den gir.

– Noen avdelinger med mye nattarbeid, som akutt- og fødeavdelinger, har fått forkortet arbeidstid for en del arbeidstakere. Men nyordningen har ikke fått noe stort omfang, og for dem det gjelder, er kuttene i arbeidstid korte – mellom ti og femti minutter per uke, sier påtroppende administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter.

Omfatter ikke alle

Sissel M. Skoghaug deler Spekters inntrykk av at lite har skjedd med arbeidstida..

– Vi ser at de fleste som er omfattet av nyordningen, får omkring en halv time kortere arbeidstid i gjennomsnitt. Det er veldig få som er nede i 33,6 timer. En svakhet ved ordningen er at bare dem som går i tredelt turnus er omfattet av den. Mange av våre medlemmer jobber bare nattevakter, og faller dermed utenfor. Vi har også mange som går i små stillingsbrøker samtidig som de tar ubekvemme ekstravakter, men det er bare de faste vaktene i turnusplanen som regnes med.

Må øke grunnbemanningen

Skoghaug håper ordningen vil bli evaluert skikkelig. Hun er særlig spent på om den har ført til økt bruk av deltid og kortvakter. Utvalget som utredet ordningen, håpet den ville redusere behovet for deltid, fordi den ville gjøre helgearbeid mer attraktivt for fast ansatte. Dette har ikke skjedd, viser Spekters gjennomgang. Tvert imot forteller helseforetakene at det ofte er de som jobbet deltid fra før, som får redusert sin ukentlige arbeidstid fordi de får flere ulempevakter.

– For oss er det viktig at endringer i turnusene ikke fører til at det blir økt omfang av ufrivillig deltid. Da vi fikk gjennomslag for at det skulle være normalt å jobbe hver tredje helg i stedet for hver annen, oppsto det hull i turnusene som i stor grad ble fylt opp av deltidsansatte. Jeg er redd for at det samme skjer nå. I stedet burde grunnbemanningen økes, slik det er et stort behov for. Det ville påvirke kampen mot ufrivillig deltid og for en lovfestet rett til heltid, som er og blir vårt viktigste fokus, sier Skoghaug.