Mexicanske lærere i kamp

Verken tåregass eller fengsel har stoppet de mexicanske lærerne i Oaxaca. Flere lærere er fengslet etter en lang streik for politiske reformer og en bedre skole.

2007081012480220131216014822

Mexicanske lærere har en lang og stolt fagforeningshistorie. Sindicato Nacional de Trabajadores de la Educación (SNTE), det nasjonale lærerforbundet, er i dag det største i sitt slag i Latin-Amerika med over 1,3 millioner medlemmer. 70 prosent er kvinner. Sección 22 i Oaxaca regnes som en av de mest radikale av SNTEs avdelinger. At streiken brøt ut i Oaxaca – en av de fattigste delstatene i Mexico – er derfor ingen tilfeldighet.

Politiske fanger Et korps spiller opp. I enden av plassen el Jardín Madero høres slagord og klappsalver. Det er bevegelse i folkemengden. Så kommer de, 43 løslatte fanger – av dem 17 lærere, de fleste tilhørende ulike urfolkgrupper. De har reist 20 timer i buss fra et spesialfengsel i Nayarit på Mexicos stillehavskyst. I nesten en måned har de gjennomgått – unnskyld uttrykket – et helvete på jord. Torturert, fysisk og psykisk.

«Mi amor, mi amor, gracias a Dios!» (min kjære, min kjære, takk Gud!), roper en eldre kvinne i det hun får øye på sin datter i mengden. De kaster seg om halsen på hverandre. En ung gutt, knapt fylt 17, i fillete og blodig t-skjorte, blir omringet av pressefolk. Han snakker lavt og fort. At opplevelsen i fengslet har vært vond, står å lese i øynene hans. 43 tidligere fanger – hvis felles skjebne var at de befant seg på feil sted til feil tid en novemberdag i fjor. Uten å ha løftet en eneste brostein eller kastet en eneste molotovcocktail.

Den blodige dagen Det begynte i mai 2006. Lærerne i avdeling 22 av SNTE går ut i streik med krav om nytt lønnssystem og økte overføringer til skolesektoren. Flere organisasjoner slutter seg til protestene. Radio- og tv-stasjoner blir okkupert og permanente sit-ins opprettes i sentrum av byen. De første politiaksjoner blir iverksatt, og de første tap av menneskeliv skjer.

I juni stiftes Asamblea Popular de los Pueblos de Oaxaca (Appo), Folkeforsamlingen i Oaxaca. Med 365 organisasjoner i ryggen arrangerer Appo utover sommeren og høsten flere «megamarsjer», flere med over 100.000 deltakere. Hovedkravet er at delstatens toppolitiker, guvernør Ulises Ruiz Ortiz, må gå av. Politiet svarer med økt bruk av makt, og flere liv går tapt i kampene som nå raser i byens sentrum. Lærerstreiken har blitt et folkeopprør. Viktige offentlige kontorer blir okkupert mens det lokale politiet står maktesløse og ser på. Appo overtar ansvaret for sikkerheten i flere av bydelene.

I slutten av oktober sender Mexicos nylig avgåtte president Vicente Fox den nasjonale politistyrken PFP til Oaxaca. En måned etter, den 25. november, skjer massearrestasjonene. For lærerparet Ismael Sánchez og Elizabeth Cantón Mena ble dette begynnelsen på deres livs mareritt.

– Vi var på vei hjem da vi uten forvarsel ble angrepet av fire–fem politifolk. Jeg mistet bevisstheten og våknet opp i politibilen med to store blødende kutt i hodet, forteller Sánchez.

De to lærerne ble kjørt til PFPs operasjonssentral. Her ble de fotografert og transportert i forskjellige biler til fengslet Tlacolula utenfor Oaxaca.

– Jeg var livredd og utmattet og fryktet at de hadde tatt livet av mannen min. Verst var den psykiske torturen. Hele tiden rettet de geværene mot meg, og truet med å drepe meg. Vi ble behandlet som dyr, sier Elizabeth Cantón.

Fra Tlacolula ble ekteparet og mer enn 100 andre fanger fløyet til Nayarit på Mexicos stillehavskyst.

– De truet med å kaste oss ut av flyet, slik de gjorde i Chile og i Argentina under diktaturet. Jeg har aldri opplevd noe så grusomt, sier hun stille.

Død og tortur Tilsvarende historier bekreftes av de flere hundre som ble arrestert i Oaxaca de to dagene i november. Den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Comisión Civil Internacional de Observación de los Derechos Humanos (CCIODH) skriver i en rapport 20. januar at 23 er døde og et ukjent antall er forsvunnet etter at konflikten startet i mai 2006. Bruken av psykisk og fysisk tortur, inkludert voldtekt av både menn og kvinner, er dokumentert. I tillegg utstrakt brudd på mexicanske lover i forbindelse med arrestasjon og fengsling.

– Jeg ba om å få se mannen min, men det ble avslått. Jeg fikk heller ikke låne telefon så jeg kunne varsle familien min. Etter hvert klarte vi å opprette et slags kommunikasjonssystem i fengselet. Verst var det om natta da jeg hørte skrik fra de andre fangene, forteller Elizabeth Cantón Mena.

Hun tar et godt tak rundt ungene. Det er første gang de hører om morens opplevelser.

– Etter noen dager fikk vi kontakt utenfor fengslet. Vi fikk vite at saken vår allerede var kjent, ikke bare i Mexico, men også i utlandet. Det var utrolig viktig for å holde motet oppe, sier Ismael Sánchez Estrada.

I CCIODH-rapporten kritiseres myndighetene for å neglisjere fangenes juridiske rettigheter.

– Vi ble nektet juridisk hjelp, og vi fikk ingen informasjon om våre rettigheter som fanger. Vi ble heller ikke fremstilt for en dommer, og vi fikk ikke vite hvilke lover som ble brukt mot oss. Uten presset utenfra er jeg ikke sikker på om vi hadde stått her i dag, sier Cantón Mena.

Politisk bevisste lærere Da det amerikanske utenriksdepartementet i fjor høst sendte ut en advarsel mot å reise til Oaxaca, forsvant turistene. For hotell- og turistnæringen har det siste halvåret vært en katastrofe, og byens ultrakonservative avis, El Imparcial, gir Appo skylden. Sjefredaktør Ismael Sanmartin Hernández i byens største avis, Noticias, er av en annen mening.

– Vi har valgt side for Appo og lærerne i denne konflikten fordi guvernør Ulises Ruiz Ortiz bruker Oaxaca som sin egen eiendom. Han har vist seg udugelig til å løse delstatens store sosiale og økonomiske problemer og mangler legitimitet i befolkningen. Det var også han som beordret politihelikoptre mot de streikende i juni 2006, sier Sanmartin.

Etter den mexicanske revolusjonen i 1920 ble prinsippet om gratis og obligatorisk skolegang nedfelt i grunnloven. Nå trues disse prinsippene av privatiseringsfremstøtene i kjølvannet av frihandelsavtalen Nafta som ble undertegnet av Canada, USA og Mexico i 1994.

– En grunn til at streiken fikk så stor oppslutning, skyldes lærernes sterke stilling i det mexicanske samfunnet. Den mexicanske læreren er politisk bevisst og ofte en lederfigur i landsbyene.

Lærerne reiste krav om et nytt lønnssystem, men også om gratis skolefrokost, gratis uniformer for elevene og bedre stipendordninger.

– At de tok opp slike saker, var avgjørende for at foreldrene støttet streiken og at den ble så vellykket, avslutter Ismael Sanmartin Hernández.

Fortsatt sitter det politiske fanger i mexicanske fengsler, og vi kommer til å høre mer fra de mexicanske lærerne i tiden som kommer.

Delstaten Oaxaca

– Ledes av guvernør Ulises Ruiz Ortiz fra partiet PRI.

– 3,6 millioner innbyggere. Urfolkgrupper utgjør mellom 60 og 70 %.

– 16 etnolingvistiske grupper. Zapotec og Mixtec de største.

– Ca. 20 % analfabetisme (10 % på landsbasis). I enkelte landsbyer er tallet 50 %.

– Fire leger på 10.000 innbyggere

– Spedbarnsdødelighet: 13 av 1000

– 37 prosent bruker sitt eget morsmål, mot ca 20 prosent i hele landet

– Emigrasjon: Mer enn 260.000 personer har emigrert til USA. Ca. sju prosent av befolkningen tjener under offisiell minstelønn

LØSLATT LÆRER: Elizabeth Cantón Mena blir tatt i mot etter løslatelsen.

(rosa genser)

1 AV 43 FANGER: Blodig, men løslatt.

(ung gutt)

Internasjonal oppmerksomhet hjalp fangene til å holde motet oppe.

(mye folk, mye presse)

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy