SIDSEL VALUM

Feroza Mushtari (26) er en modig kvinne som har trosset mange farer for å utdanne seg og jobbe som jordmor i Afghanistan. Tidligere ledet hun jordmororganisasjonen AMA – Afghan Midwives Association.

Mangel på jordmødre

Gustav Vigelands visjon om livets begynnelse vekker spontan begeistring hos jordmoren, som er besøker Norge etter invitasjon fra Den norske Afghanistankomiteen, Den norske jordmorforening og Fokus – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål. Hun har vært sentral i arbeidet med å bygge opp organisasjonen for jordmødre i hjemlandet og å utdanne flere jordmødre, som det er stor mangel på i det krigsherjede landet.

– Å gjenoppbygge samfunnet etter mer enn 30 års krig er ikke en jobb som kan gjøres i løpet av ett eller to år. Det er et langsiktig prosjekt. De største utfordringene er å redusere mødre- og barnedødeligheten. Vi trenger flere jordmødre og andre helsepersoner i førstelinjetjenesten, sier Mushtari.

Verdens farligste land

Mens vi rusler gjennom en av Oslos største turistattraksjoner, forteller hun om seg selv og sitt arbeid som jordmor og leder for AMA.

Altfor få som fødes i Afghanistan får muligheten til å oppleve syklusen av fødsel, å bli voksen, få egne barn og å eldes og dø i høy alder. Ifølge en Unicef-rapport fra 2009 er Afghanistan det farligste landet å bli født i, spesielt for jenter.

Feroza Mushtari vokste opp under talibanstyret. Hun bestemte seg tidlig i tenårene for å bli jordmor. En gang kledde hun seg ut som gutt for å følge en nabokvinne som trengte hjelp på sykehus på grunn av en vanskelig fødsel. Taliban-styret tillot ikke kvinner å oppsøke sykehus uten å være i følge med en mann. Med farens store hatt trukket over hodet og et sjal rundt skuldrene, greide hun å passere militære sjekkpunkter i drosje uten å bli avslørt. Hennes innsats resulterte i at nabokvinnen fikk nødvendig hjelp til fødselen.

Det var da Feroza Mushtari bestemte seg for å bli jordmor. Hun greide det – takket være en far som støttet henne.

Jordmorsatsing

I 2002 begynte Feroza Mushtari på jordmorutdanningen ved Malalai-sykehuset i Kabul, i det første utdanningsprogrammet for jordmødre etter Talibans fall. Hun forteller at hun siden da har tatt imot rundt 500 barn.

Hun har jobbet i 17 av de 34 provinsene i Afghanistan. For regjeringen i Afghanistan er det et mål å utdanne flere jordmødre, og å redusere barne- og mødredødeligheten. Jordmororganisasjonen AMA er en viktig brikke i dette arbeidet. Organisasjonen ble stiftet i 2005, og organiserer 1600 jordmødre i 27 av de 34 provinsene.

Ifølge den afghanske regjeringen er både mødre- og barnedødeligheten synkende, men sikre tall og statistikker mangler.

– Også Taliban får barn

– Hva er de største problemene du har opplevd i arbeidet ditt?

– Den manglende sikkerheten er det verste. Mange ganger er det vanskelig å komme fram til sykehus, og kvinner dør i mange tilfeller på veien dit for å føde. Mangel på grunnleggende kunnskap om helse er også et stort problem. Mange kommer altfor sent til lege med helseproblemer som kunne vært behandlet på et tidlig stadium i svangerskapet. Utdanning, og særlig utdanning av jenter, er noe av det vi har størst behov for i dag.

– Er Taliban en trussel for jordmødres arbeid?

– Jordmødre møtes med stor respekt, og vi har stor støtte i Afghanistan for våre internasjonale prosjekter. Også Taliban trenger jordmødre. Også de får barn, sier Feroza Mushtari og ler.

Lav fødselsvekt

– Denne er fullbåren, konstaterer jordmoren når vi kommer til den runde Barneplassen nedenfor broen, med skulpturen «Fosteret» i naturlig størrelse på en sokkel i midten.

Skulpturen representerer begynnelsen på den historien Vigeland med sin skulpturpark forteller om livets syklus, ifølge informasjonen fra Vigelandsmuseet.

– Barna som fødes i Afghanistan er sjelden så store. I Afghanistan er normal fødselsvekt 2,5–3 kilo, sier Mushtari tankefullt, mens hendene rører ved ansiktet til bronsefiguren.

Livet hennes er fullt av barn, både på jobb og privat i samvær med familien, forteller hun.

– Jeg elsker babyer! Da jeg studerte for å bli jordmor, ble jeg irettesatt av min overordnede som fant meg i spedbarnsavdelingen på slutten av dagen og ikke på kirurgen hvor hun hadde bedt meg være. Jeg måtte bare innom og hilse på de nyfødte hver dag, smiler Feroza Mushtari.