Nå får kommunene økt ansvar for helsa di

- Dette er en stor dag for pasienter og brukere av helsetjenester i Norge, sa helseministeren da hun presenterte tiltakene som skal sette Samhandlingsreformen ut i livet. Fra neste år får kommunene økt ansvar for innbyggernes helse. Fagforbundet er i stor grad fornøyd med regjeringens forslag.

2011040819081320131216155304

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

– Vi har tatt mange små steg. Nå tar vi det store spranget inn i en helse- og omsorgstjeneste for fremtiden, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da hun la fram de to lovforslagene og stortingsmeldingen som presenterer tiltakene som skal sette Samhandlingsreformen ut i livet.

Bedre folkehelse

Bedre helse for folk flest er ett av stikkordene i reformen. Veien dit er økt vekt på forebygging, et mer helhetlig helsevesen og mer behandling der folk bor.

- Å fremme folkehelsen er et ansvar som går på tvers av alle forvaltningsnivåer, og involverer både kommune, fylke og stat. Men kommunene skal ha oversikten og ansvar for å sette i gang tiltak, understreker helseministeren.

Sosial utjevning

- I dag er det 12 års forskjell i forventet levealder mellom beboerne i Oslos bydeler. Utjevning av sosiale helseforskjeller er et av de viktigste målene med den nye folkehelseloven, sier Strøm-Erichsen.

Marked eller ikke?

Regjeringen legger en rekke føringer for hvilke oppgaver som skal løses av kommunene, men det vil i stor grad være opp til kommunene selv å velge hvordan de vil organisere arbeidet. Her står de fritt til å velge om de skal lage tilbud på tvers av kommunegrenser eller i samarbeid med andre instanser for å gi et bedre og mer helhetlig tilbud.

- Åpner dette også for at en del av de nye oppgavene i kommunene settes ut på anbud?

- Kommunene står i dag fritt om de vil utføre tjenestene i egen regi, eller om de vil sette dem ut. Politisk ser regjeringen helst at dette gjøres i egen regi, men vi ser også at samarbeid med andre, for eksempel ideelle organisasjoner kan være positivt, og i en del tilfeller også nødvendig for å gi et godt og helhetlig tilbud.

Utdanningsreform kommer

- For å gjennomføre reformen vil det være behov for et stort antall fagfolk i kommunene. Hvordan vil dere sikre rekrutteringen til helsesektoren, og dermed kompetanse i kommunene til å gjennomføre reformen?

- Kunnskapsdepartementet jobber nå med en stortingsmelding om velferdsutdanninger som legges fram til høsten. Her legges det også opp til noen endringer i utdanningene, slik at vi får inn perspektiver som sørger for helhet i tjenestene.

Styrker kommunene

I Fagforbundet er reaksjonene overveiende positive til lovforslagene og stortingsmeldingen som er lagt fram:

- Totalt sett vil Samhandlingsreformen styrke kommunesektoren, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord. Hun peker spesielt på at den nye folkehelseloven setter utjevning av sosiale forskjeller på dagsorden:

- Vi er kjempefornøyde med dette, og loven er tydelig på at dette ikke bare handler om helse, men at ansvaret for sosial utjevning går på tvers av sektorene. Både skoler og barnehager er viktige i arbeidet for bedre folkehelse.

Økt livskvalitet Nord trekker også fram at en styrking av kommunene vil bety bedre livskvalitet for mange.

- Pasienter med kroniske lidelser skal nå i større grad få dekket sitt behov for helsetjenester i hjemkommunen. Det vil gi bedre livskvalitet og økt mestringsfølelse for mange grupper, for eksempel kols- og dialysepasienter.

- Det som er lagt fram i dag er veldig i tråd med det Fagforbundet mener skal være framtidas helsetjenester, sier hun.

Mer jobb med finansiering

Når regjeringen nå har lagt sine forslag på bordet, håper Nord at det også vil dempe bekymringen i kommunene, både for det praktiske ansvaret de vil få for gjennomføring av reformen, og for tilhørende økte utgifter.

- Regjeringen legger opp til fullfinansiering av reformen, så dette vil totalt sett styrke kommunenes økonomi. Dette er ikke en sparereform, men en reform som vil gi mer ressurser, og bedre kvalitet i tjenestene, påpeker Nord. Det gjenstår imidlertid en del arbeid før systemene for finansiering er på plass, og hun understreker at Fagforbundet er kritiske til kommunal medfinansiering av sykehusbehandling:

- Slik dette står nå, kan det gi inntrykk av en viss uforutsigbarhet. Jeg håper derfor det blir jobbet videre med dette.

Spesialisthelsetjenesten

Det er også behov for å styrke og utvikle spesialisthelsetjenestene, påpeker Mette Nord:

- Økt kvalitet, helhet og bedre sammenheng i helsetjenestene kommer ikke av seg selv, men utvikles over tid.

Framdrift

De to lovforslagene, lov om folkehelsearbeid og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, samt stortingsmeldingen om Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) legges fram for Stortinget i vår.

Videre går startskuddet for Samhandlingsreformen 1. januar neste år. Deretter skal reformene innfases gradvis i løpet av en fireårsperiode fram til 2015.

Målrettet satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid.

En større del av helsetjenestene skal leveres i kommunene.

Det skal lønne seg å bygge opp tjenester der folk bor og behandle sykdom så tidlig som mulig.

Kommunene vil få flere oppgaver, og de vil få midler til å utføre dem. Fem milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene.

Kommuner og sykehus får plikt til å inngå samarbeidsavtaler. Avtalene skal forhindre at pasienter blir liggende på sykehus fordi hjemkommunen ikke har noe tilbud. Samarbeidsavtalene skal legge til rette for at pasientene behandles i kommunene hvis de der får et like godt eller bedre tilbud som på sykehus.

Reformene iverksettes 1. januar 2011. Tiltakene fases inn fram til 2015. En rekke kommuner er allerede i gang med noen av tiltakene.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy