PASSER PÅ: Leder i Vakt og Sikring, Pål-A Hansen (t.v), og vekter/trafikkbetjent og tillitsvalgt Peter D. Starborg gjør Fredrikstad til en tryggere by.
Torgeir Solli
ingeborg.rangul@fagbladet.no
– Jeg føler at ringen er sluttet her i Fredrikstad kommune. Vi startet med en offentlig vekterordning på 1200-tallet og nå i 2016 har vi fått den tilbake, sier leder i Vakt og Sikring, Pål-A Hansen.
Hansen liker å trekke lange linjer og drar likeså godt tilbake til faraoenes tid hvor de hadde i tillegg til soldater, egne vakter som passet på at vann, brann og rotter ikke ødela matkamrene.
– Med Magnus Lagabøtes Bylov i 1276 ble en vekterordning bestemt i Norge og de offentlige vekterne kom. I Oslo ble de siste vekterne tatt ut av tjeneste i 1858 da politiet overtok deres plikter. De fleste moderne vaktselskapene ble etablert i Oslo og Østfold i 1905.
Gikk fra privat vaktselskap
Hansen hadde lang fartstid fra et stort vaktselskap, men sluttet der med stor tro på at en offentlig vekterordning er det beste for Fredrikstad.
– Her er det gode og motiverte folk og en ledelse som tenker framover.
– Mitt fokus er å gjøre Fredrikstad til en god og trygg kommune og beskytte og forebygge slik at tannhjulene i kommunen går så knirkefritt som mulig, sier Hansen.
Opprettet eget vaktselskap
Fredrikstad kommune har etablert en ny kommunal tjeneste, vakt og sikring for egne etablissementer, bygg og anlegg. Tidligere har Fredrikstad kommune kjøpt vakt- og sikringstjenester, men nå har de etablert tjenesten internt for å ta seg av jobben med å sikre ansatte, bygg, parkeringshus og institusjoner.
Virksomhetsleder for parkering og transport i Fredrikstad, Frode Samuelsen, forteller at vakt- og sikringstjenesten ble kommunal fra 1. februar. Da hadde de holdt på med prosessen i et halvt år.
Samuelsen kjenner ikke til andre kommuner som har gått den samme veien.
– Vi er Norges sjette største by, og jeg kjenner iallfall ingen større steder enn Fredrikstad som har gjort dette, sier Samuelsen.
• Stoppet privatisering – reddet pensjonen
Tryggere hverdag
– Den nye tjenesten skaper arbeidsplasser. I tillegg eier og bestiller vi kompetansen selv nå, forteller Samuelsen.
Kommunen rekrutterer fagpersonell og ansetter fagfolk og siden de nå eier tjenesten, dimensjoneres behovet på en riktigere og bedre måte. Samuelsen mener at responstiden også blir raskere.
– Ved å eie leveransene selv, åpner det for at vi er i stand til å kvalitetssikre tjenestene til enhver tid. Vi bestemmer selv hvilke personer og med hvilke typer kvalifikasjoner som skal utføre tjenestene. Dermed blir det en mer forutsigbar tjeneste med høyere kvalitet, sier Frode Samuelsen.
– I den store sammenhengen vil dette føre til økt fokus på forebyggende sikkerhetsarbeid og de kommuneansatte i førstelinjetjenesten vil få en tryggere hverdag.
Tjenesten måtte supplere med fem ny ansatte. Trafikkbetjenter fikk tilbud om vekterutdanning betalt av arbeidsgiver.
– Vi har trukket veksler på dem vi allerede hadde ansatt.
• Tromsø og Trondheim mot privatisering
Les også: – Viktig at de rødgrønne får fortsette den gode utviklingen
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com