Titti Brun

I dette øyeblikket går 120 unge i Bergensområdet rundt med eget nøkkelkort til kulturhuset U1880. Koden er lagt inn på magnetstripen på deres bankkortet eller bibliotekkortet deres. Systemet med nøkkelkort gjør at de kan benytte seg av storsalen til øving, eller holde møter i foreningskontorene uten at det er voksne ansatte til stede.

Velsignede taster Det er bare en liten boks og noen tastetrykk som skal til for å gi tilgang til bestemte soner i huset. Nøkkelkoden kan slettes på et øyeblikk. Men systemet er aldri blitt misbrukt – ikke en eneste gang på de fem årene det har eksistert.

– De som signerer for nøkkelkortene og deres klubb- eller treningsvenner, vet jo at det er lett å spore de ansvarlige. Huset her har aldri blitt etterlatt med rot. Mobilen en velsignelse, nå står ikke døren lenger på gløtt slik at uvedkommende sniker seg inn, de unge ringer og sier fra når noen må ned og låse opp, forteller daglig leder Kari Sandtorv.

Både goth og SOS U1880 er et bydelsdekkende tilbud med vekt på kultur. Alle aktivitetene drives av ungdom. For tiden er det åtte grupper som holder til i huset. Her har klubben Bizarre, Bergens eneste ungdomsklubb for metal- og gothfrelste sjeler, månedlige konserter og ukentlig kafe. Da lyses mørke vegger opp av levende lys i høye staker.

Oppe i foreningskontorene holder også Ungdom mot narkotika og SOS rasisme sine møter. Og Tegneserieforeningen ønsker alle serieelskere velkommen – enten du tegner selv eller liker å lese andres tegneserier. Den samme gjengen står også for Bergens årlige tegneseriefestivalen Raptus.

Brukerstyring Huset er brukerstyrt, med et valgt styre. Sandtorv er begeistret for de unge styremedlemmene. Noen er bare 16 år, men dyktige både til å komme med kulturpolitiske innspill til politikerne, arrangere fem-årsjubileum for U1880 og Ungdommens kulturmønstring. Flere av dem har deltatt på arrangørkurset – som de selv tok initiativ til for å lære å arrangere konserter og festivaler.

– De unge er fantastisk flinke og ansvarlige i det de gjør.

Øverst i huset er det satt av to rom til unge framtidige kunstnere, et møtested der de kan jobbe sammen med ulike kunstteknikker. Det treårige prosjektet er kalt TUBEN; talentfull ungdom bruker evner nå.

Konsert og kafe På kafeen i andre etasje siger unge inn etter skoletid – en populær møteplass for elever på de videregående skolene i nærmiljøet. I kafeen står internettutstyret til fri benyttelse. På nettet kan man også sjekke om storsalen er ledig for en ekstra øvelse i den brasiliansk gatedansen capoeira, eller om noen av øvingsrommene for rockeband står ledig.

Storsalen er i bruk til scenekunst prosjektet, der de unge setter i scene et stykke og har ansvar for alt fra regi til billettsalg og markedsføring. I storsalen holdes også konsertene. Selv på konsertene har alt gått rolig for seg. De er rusfrie, og det overholder ungdommen.

– Vi har selvfølgelig et samarbeid med politiet, men vi har aldri trengt å tilkalle dem, sier Sandtorv.

Los i systemet Konsertsalen kan de unge leie gratis, mens lydmannen og utstyret må leies.

– Men jeg hjelper til med å fylle ut søknadsskjema for økonomisk støtte, sier Sandtorv. Hun fungerer som en slags smøring i systemet, et lyttepunkt for de unges ønsker. En los som peker i riktig retning og gir tips om hvor og hvem i systemet som har penger eller andre ressurser. Men selve jobben må de unge organisere og gjennomføre.

Inne i salen står Ole Petter på en hånd og gliser. De andre gutta har slukt maten, og alle har knadd ferdig knoker og strukket muskler. Musikken fyller salen, ord er overflødige – nå taler kroppsspråket – dansen kan virkelig begynne.