Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagforbundet.no

– Vi har ikke ansvar for kirken, og vi har ikke helse- og sosialansvar, sier Christin Kristoffersen (Ap), leder for Longyearbyen lokalstyre.

Svalbard er en del av kongeriket Norge, men er ikke en egen kommune. Likevel fungerer Longyearbyen lokalstyre, med sine 15 medlemmer, på mange måter som et ­kommunestyre.

Fødes og dør på fastlandet

Svalbard er ikke et livsløpsamfunn, og blir du syk eller trenger sosialhjelp, må du til hjemkommunen på fastlandet. Det er ingen fødetilbud her, og det er heller ingen eldreomsorg. Blir du syk, er det et akuttsykehus med seks sengeplasser i Longyearbyen, men trenger du behandling, må du til fastlandet. Ved utagerende kriminell adferd risikerer du hjemsendelse.

Får flere oppgaver

Christin Kristoffersen påpeker at Svalbard-samfunnet hele tiden er i endring, og at lokalstyret har som mål å dra lokaldemokratiet nærmere folk.

– I 2006 overtok vi ansvaret for skolen fra staten, og nå eier vi barnehagen, grunnskolen, skolefritidsordningen, kulturskolen og den videregående skolen. Vi har stor fordel av et tett samarbeid med næringslivet. Nå har vi for eksempel satt i gang en teknisk industriell produksjonslinje på videregående, og næringslivet er innstilt på å bistå med gode løsninger.

Svalbard har rundt 2000 innbyggere, og gjennomsnittsbotida er i underkant av seks år.

– Det er også et økende antall folk som bor her tre år eller mindre. Vi har en årlig turnover på 20 prosent. Det er derfor vanskelig å planlegge antall barnehage- og skoleplasser, sier Kristoffersen.

Men det er helt nødvendig å ha full barnehagedekning til enhver tid. De som kommer til Svalbard, er her for å jobbe, og må ha tilsyn av barna.

Kulturell helse

Siden innbyggerne ikke kan reise til nabokommunen for å ta del i kultur- eller andre ­fritidstilbud, er det lokale tilbudet på dette området også viktig.

– Kultur kan ses på som kommunal luksus, men for oss er kulturtilbudet forebyggende og helt nødvendig siden vi ikke har en helse- og omsorgssektor, sier lokalstyre­lederen.

Flerbrukshallen på 3400 m² inneholder idrettshaller for diverse idretter, og svømmebassenget på 25 meter tilfredsstiller internasjonale mål for kortbane. Idrettsanlegget er åpent fra tidlig morgen til sein kveld, og kan friste med aktiviteter for både unge og gamle, svært spreke og mosjonister.

– Ble en del av Norge i 1925.

– Har en særegen administrativ ordning med sysselmann, oppnevnt av Kongen, som regjeringens øverste representant. Hovedoppgavene er knyttet til politi- og miljøvernarbeid.

– Ca. 2000 innbyggere med en gjennomsnittlig botid på under seks år.

– Politiske partier har eksistert siden 1993.

– Fagforbundet avdeling Svalbard ble etablert for to år siden.

– Store Norske Spitsbergen Kulkompani har fått klarsignal til å drive med kulldrift fram til 2023. Kulldrift er sammen med forskning, utdanning og turisme næringspillarene på Svalbard.

– Har avfallsanlegg, men ikke forbrenningsmuligheter. Avfallet sendes til fastlandet for 28 kroner per kilo.

– Utlendinger som bor og jobber på Svalbard, opparbeider seg ikke rettigheter i Norge fordi Svalbard ligger utenfor Schengen-området.

– Melk koster nesten 30 kroner literen. Sigaretter koster 14.

– Bruttoskatten på Svalbard er 12 prosent, trygdeavgiften 16 prosent.