Normalt å bli ufør på jobb

- Åtte av ti helsefagarbeidere blir arbeidsuføre. Ingen annen yrkesgruppe får så mye skader og sykdom gjennom arbeidslivet.
- Hvorfor aksepterer norske politikere dette?
- I vår kommer enda et nytt lovforslag til yrkesskadeerstatning.
- Skal kvinnearbeidsplasser endelig likestilles med menns?

2013031410092920131216220504

titti.brun@fagforbundet.no

I over 25 år har utvalg og statistikk vist at yrkesskadereglene ekskluderer kvinnearbeidsplasser. Skader som skjer i løpet av arbeidsdagen i helsesektoren, regnes ikke som «nok» ulykke til å utløse erstatning. Inntil nå har også belastningslidelser i helsevesenet vært unntatt.

Etter dagens regler løper arbeidsgiver i helse- og omsorgssektoren ingen risiko for å måtte betale erstatning, selv om arbeidet er for tungt eller dårlig organisert.

Kvinner i helsevesenet må selv bære risikoen.

Årelang kamp

– Det er forferdelig tungt å høre at vi ikke er verdt noe når vi blir skadet, sier hjelpepleier Dagny Gjøse.

I løpet av ett sekund i 2005 ble Gjøse ufør. Et løft av en 130 kilo stor, delvis lam pasient, på en svært stresset nattevakt, ble skjebnesvangert. I det sekundet hjalp det ikke at Gjøse hadde vært skadefri gjennom 25 år i yrket.

I retten sa motparten at den som velger et sånt yrke, må regne med å bli skadet.

– Hvordan kan noen si noe sånt? undrer Gjøse. Jeg tenkte ikke på at jeg kunne bli skadet da jeg valgte en jobb i helsesektoren. Jeg brenner for eldreomsorgen.

Hun er en av hundrevis av helsearbeidere som blir ­alvorlig skadet på jobb, men ikke får erstatning. I tillegg går tusenvis av helsearbeidere av med uførepensjon på grunn av belastningslidelser. Heller ikke de får erstatning.

Dom: Risikofylte arbeidsforhold

Gjøse har fått avslag etter avslag i rettssystemet. Så, i den sjuende runden på like mange år, fikk hun endelig medhold i fjor høst.

Dommen fastslo enstemmig at Gjøse ble skadet under en arbeidsprosess som pågikk under spesielt vanskelige og risikofylte arbeidsforhold. Dessuten kunne ikke Gjøse velge bort eller utsette oppgaven. Skaden oppsto plutselig og er ikke en belastningslidelse.

Dommen påpeker også at løft av mennesker er forskjellig fra gang til gang. Rettens avgjørelse betyr at når arbeidsrutinene er så nære faregrensen for skade, er arbeidsgiver ansvarlig for risikoen som de ansatte utsettes for.

Til Fagbladet fortalte Gjøse at det er viktig endelig å bli trodd.

– Jeg fatter ikke at det er sant. Men jeg tør ikke å juble før ankefristen er ute, sa hun til Fagbladet like etter at hun fikk dommen.

Nytt tilbakeslag

Dagny gjorde rett i å holde jubelen tilbake. Forsikringsselskapet anket saken rett før fristen gikk ut. Ny sak er berammet til januar 2014.

Gjøse må forberede seg på enda en runde i retten. Hun må fortsette med selv å betale behandlinger og medisiner hun er blitt avhengig av etter ulykken. Og selv bære det økonomiske tapet ved at hun er delvis ufør – som igjen vil føre til at hun også får en lavere pensjon.

Helseskadelig normalarbeidsdag

Hvis åtte av ti arbeidstakere i en industribedrift ble ufør før normal pensjonsalder, ville det ført til en svært dyr yrkesskadeforsikring. Da måtte bedriften gjort noe med arbeidsorganiseringen for å forebygge yrkesskader, og dermed spare forsikringsutgifter.

Slik er det ikke i helse- og omsorgssektoren, fordi lovene politikerne har vedtatt ikke omfatter belastningslidelser og skader på typiske kvinnearbeidsplasser. Dersom en helsearbeider skulle bli alvorlig skadet i et basketak eller løft, gir det ingen yrkesskadeerstatning.

Nesten 90 prosent av alle erstatninger går til menn. Kvinnene taper i rettsvesenet fordi så å si alle skader regnes som en del av normalarbeidsdagen.

Men nå lover regjeringen bedring. Politikerne påpeker stadig at det er viktig å forebygge skader og sykdom. De varsler en arbeidsgiverfinansiert yrkesskadeordning med risikoavhengig premie for å stimulere arbeidsgiver til å forebygge.

Det gjenstår å se om loven i jubileumsåret 2013 også skal gjelde kvinner.

Loven om yrkesskader skal gi et sikkerhetsnett for skader som skjer på jobb.

426.000, dvs. hver tredje sysselsatte kvinne, jobber innenfor helse- og omsorgssektoren.

Skader på typiske kvinnearbeidsplasser og belastningslidelser er unntatt i loven.

Statistikk viser at i helse og omsorg starter 80 prosent av de ansatte pensjonisttilværelsen som uførepensjonist.

88 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Lov om yrkesskadeerstatning bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien.

En asfaltarbeider får erstatning for belastningslidelser etter langvarig bruk av vibrerende maskiner.

En kokk som løftet 10 kilo egg forkjært fordi et knust egg limte seg fast, får erstatning.

Fagforbundet har i årevis arbeidet for å få endret lovverket slik at også skader i forbindelse med tunge løft, belastningslidelser og psykiske lidelser kan regnes som yrkesskader.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy