Ny start for Arianna

Arianna ga blaffen. Hun skulket skolen, ruset seg og sloss. Mors tårer, høylytte krangler og advarsler fra profesjonelle var til ingen nytte. Arianna strøk i de fleste fag og droppet ut av skolen. Nå er det ny giv med skole og jobb.

2010091309042520131216140347

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

I familien Gonzalez’ hyggelige stue ånder fred og fordragelighet. Fargerike blomster og familiebilder forsterker inntrykket av at her holder en harmonisk familie hus. Men for ett år siden var det andre tilstander her.

Når mor Adriana løp av gårde på jobb, lå datteren og sov. Ikke så ille det kanskje, siden Adriana som renholder begynner tidlig. Verre var det at Arianna som regel også sov når mor kom hjem fra jobb.

- Jeg var så fortvilet, og så bekymret for hvordan det skulle gå, sier Adriana Gonzalez og sender et kjærlig blikk mot sin 17-årige datter Arianna.

Alle skal med

Nesten alle norske ungdommer som går ut av grunnskolen (96–97 prosent) begynner i videregående opplæring. Og slik vil politikerne ha det. Det er et uttalt mål at flest mulig elever skal begynne i videregående.

Problemet er at en av tre som begynner, ikke fullfører utdanningsløpet, og skolefolk, politikere og forskere klør seg i hodet: Hvordan skal frafallet reduseres? Det er vel ikke slik at hver tredje norske ungdom er et håpløst tilfelle?

Frafall koster

Prisen for frafall er høy – både for den enkelte og for samfunnet.

Unge som ikke fullfører videregående opplæring, er oftere arbeidsløse, sosial­hjelpsmottakere og uføretrygdede enn andre grupper.

De samfunnsøkonomiske kostnadene er enorme. Beregninger gjort av Vista Analyse viser at frafallet fra ett årskull koster samfunnet 160 millioner i året – og de presi­serer at dette er et forsiktig anslag. (Basert på at to prosent av årskullet er utenfor utdanning, jobb eller militærtjeneste.)

Lønnsomt å bruke penger

Å bruke penger på å få jenter som Arianna til å fullføre skolegangen, er derfor en god investering. Satt opp mot millionene et menneske i jobb bidrar med til samfunnet, er det for småpenger å regne om det offentlige bruker penger på for eksempel ekstraundervisning, barnevernsinnsats eller Navs kvalifiseringsprogram.

Uansett – løsningen ligger ikke bare i penger. Som arbeidsminister Hanne Bjurstrøm uttalte på Velferdskonferansen i mai i år:

- Hadde vi visst at frafallsproblemet kunne løses med penger, er jeg sikker på at Stortinget hadde bevilget disse pengene.

Vendte det døve øret til

Det manglet ikke på advarsler da Arianna begynte å skulke skolen i 10. klasse, og enda flere ble det da skulkingen økte på da hun begynte i videregående.

Etter hvert droppet hun helt ut av skolen. Festing og det Arianna i dag kaller dårlige venner, var alt som betydde noe.

- Jeg fikk vondt i hodet av alle som maste på meg; mamma, bestemor og eks­kjæresten min. Vi kranglet hver eneste dag.

Og mor Adriana klandret seg selv:

- Vi flyttet fra Tynset da Arianna gikk i 10., og det var da problemene begynte. Å flytte tilbake var ikke aktuelt.

Ved juletider i fjor kontaktet mor barne­vernet, og like etter var Arianna inne i Sarpsborg-prosjektet Grip ungdommen.

Forpliktende samarbeid

Det er flust av gode hjelpere for ungdommen i Velferds-Norge. Spesialpedagoger, barnevernsansatte, PP-tjeneste, oppfølgingstjeneste, kvalifiseringsprogram, sosialstønader og bostøtte er bare noen av mulighetene.

Likevel er det ikke alltid lett å få den støtten man trenger. Mange faller utenfor, andre fanges i en evig runddans mellom etatene.

I Sarpsborg gjorde man gjennom prosjektet Grip ungdommen en kartlegging av tilbudet til unge som sto utenfor skole eller jobb. Her kom det fram at kommunen manglet et helhetlig og koordinert tilbud.

– Vi har brukt mye tid på å avdekke sviktsonene, sier pro­sjektleder Torill Andreassen. Østfoldbyen har nå etablert forpliktende samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene for unge som har valgt bort videregående skole.

Ut av jenterommet

- Med samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene kan vi fange opp ungdom tidligere. Utekontakten kan nå tilby hjemmebesøk med samtale til de som ikke møter til første år på videregående. Så lenge de er under 18 år er samarbeid med foreldrene en selvfølge.

- Målet er å kartlegge situasjonen og deretter lage et helhetlig tilbud i samsvar med ungdommen og foreldrenes ønsker.

- Hvis en ungdom har behov for hjelp fra mer enn én instans, skal saken behandles i et ressursteam der både oppfølgingstjenesten, PPT, Nav, utekontakten, rus og psykiatri og barnevern er representert.

Intensjonen er å få et skreddersydd tilbud som fører den unge tilbake til jobb, sier Andreassen og legger til:

- Slik unngår vi at tenåringene blir sittende på jente- eller gutterommet helt til de fyller 18 år og kommer til Nav for å søke sosialhjelp.

Ny motivasjon

For Arianna kom vendepunktet da hun kom i kontakt med Grip ungdommen.

- Jeg forandra meg totalt. Nå fikk jeg hjelp både med norsken og med andre problemer. Og jeg fikk tilbud om praksisplass på Bianco, en skobutikk sentralt i byen.

- Men livet var ikke enkelt like etter at jeg kutta ut de gamle vennene mine. Jeg satt mye hjemme og gråt.

- Trøsten var familien min; mamma og lillesøster.

Lærer i praksis

Etter et halvt års praksis på Bianco startet Arianna i august på ny frisk i videregående.

- Nå går jeg første året i studieretning service og samferdsel. Jeg går to dager på skolen, og tre dager er jeg utplassert i praksis på Bianco.

- På grunn av skulkinga har jeg gått glipp av mye på skolen, ikke minst i matte. Det har jeg tatt opp med læreren som har sagt han vil hjelpe meg. Jeg vil ha mye lekser for å ta igjen det forsømte.

Samtidig lærer jeg mye matte av å være i praksis. Jeg legger sammen og regner prosenter uten problemer – og det har jeg lært i butikken, ikke på skolen.

- Jeg jobber gjerne overtid på Bianco hvis vi ikke har lekser. Da får jeg vanlig timelønn, og nå har jeg spart så mye at jeg kan reise til Cuba og besøke slektninger i høstferien, smiler Arianna.

Klart mål

Både mor og datter er glade over å ha lagt den vanskelige tida bak seg.

- Jeg håpet hele tiden at dette bare var en fase som Arianna ville komme gjennom. Men vi trengte hjelp for å klare det, sier mor. Og Arianna fortsetter:

- Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått hjelp. Nå er planene for framtida klare: Jeg skal fullføre skolen, ta fagbrev og etter hvert åpne egen butikk.

- Samarbeid mellom Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune og Nav Sarpsborg.

- Startet som en del av Barne-, likestillings- og familiedepartementets satsing Unge utenfor.

- Målet er å tilby unge som velger bort videregående skole et skreddersydd, helhetlig tilbud på tvers av forvaltningsnivåene (kommune, fylkeskommune, stat).

- Regjeringen lanserte i august tiltak for å bedre gjennomføringen i videregående skole, Ny giv. Blant tiltakene er tidlig innsats, arbeidslivsfag, kartleggingsprøver og mer fleksibel opplæring.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy