Nye rør i det skjulte

Når beboerne i Sigrid Undsets vei i Byåsen i Trondheim dusjer i morgen tidlig, går vannet ut i splitter nye kloakkrør. Men ingen har sett at rørene ble byttet.

2011032209274720131214160045

ola.tommeras@fagforbundet.no

Hullene forsvant

Miljøsatsing

På tur gjennom røret

Minst 50 år til

To km i året

Det er februar og en meter snø i Byåsen. To kilometer med avløpsrør og et femtitalls kummer skal renoveres. En tradisjonell gravejobb ville vært formidabel, forstyrrelsen for beboerne likeså. Våren ville ankommet med oppgravde veier, atkomster og hager.

Beboerne i Sigrid Undsets vei kan ta det med ro. De har fått beskjed om at kloakken stenges i dag for at rørene skal fornyes, men det er verken gravemaskiner eller spader i nærheten. Likevel skal jobben være ferdig lenge før de står opp i morgen tidlig.

Hullene i bakken er så godt som forsvunnet, i hvert fall når det gjelder fornying av avløpsrør. Den såkalte «no dig»-teknikken er i kraftig vekst.

I Trondheim er andel rør som fornyes uten graving, fordoblet siden 2003. Mellom 30 og 40 prosent av kommunens rørfornying skjer uten graving.

I Byåsen skal det utføres strømpelegging i de gamle avløpsrørene. Det vil si at et nytt plastrør ­helstøpes inne i de gamle rørene. Røret kommer som en myk strømpe. Den sendes på vranga gjennom kloakken med trykkluft. Deretter steames den glovarm for så å kjøles ned. Når herdeprosessen har pågått i tre til fire timer, er strømpa blitt til et flunkende nytt plastrør, nøyaktig tilpasset de gamle rørene.

Uglabekken renner gjennom Almåsdalen i Byåsen. Den er en sidebekk til Leirelva, som igjen er sideelv til Nidelva, begge velkjente navn i Trondheims forurensingsdebatter. Et utall sprekker og utglidde skjøter i kloakkrørene fra villaene, har gjort Uglabekken til en strime av forurenset vann. Nå skal kloakken vekk fra naturen.

– Det er først og fremst miljøhensyn som ligger bak rørfornyelsen, sier arbeidsleder Øystein Frantzen i Trondheim kommune.

Selve strømpetrekkingen utføres av rørfornyingsselskapet Olimb. De ansatte i Trondheims vann- og avløpsetat bistår med spyling og forhåndsinspeksjon av rørene. Hvert år spyler de 120 kilometer med rør, og inspiserer mellom 40.000 og 50.000 meter. Inspeksjonen gjøres med fjernstyrte kamerabiler.

I hytta på lastebilen fra Olimb følger Roger Bjørnbeth og Torbjørn Moen fra vann- og avløpsetaten spent med på bildene fra den fjernstyrte kamerabilen Vidar Tvete kjører gjennom røret.

De har allerede spylt røret rent, men mistenker at det noen steder må spyles bedre før Olimb kan starte strømpeleggingen. De får bekreftet mistanken. Etter å ha kjørt 67 meter nedover røret møter minibilen på vann og grums. Slangene må ned igjen, og det må spyles bedre

Det er tydelig hvorfor Uglabekken er sterkt forurenset av kloakk; en rekke utglidde skjøter og flere centimeter med sprekker synes tydelig på skjermen. Ved disse bruddene har klo­akken gått rett i bakken i årevis.

Olimbs Vidar Tvete sitter ved skjermen og dirigerer vann- og avløpsfolket til slangen er på rett sted.

En knapp time senere er røret både ordentlig rengjort og strømpa er presset inn med kraftig trykkluft. En av beboerne i Sigrid Undsets vei stopper og spør hvor lenge kloakken kommer til å være stengt. På overflaten ser det knapt ut til at jobben er påbegynt. Ikke noe røper at den allerede er så godt som ferdig.

– Det gjenstår oppvarming og nedkjøling av røret i fire timer, til røret er herdet. Deretter må vi skjære nye hull til stikkledningen; totalt sju–åtte timer, svarer Olimbs mann.

– Så kjapt, svarer beboeren, litt vantro. De sprukne rørene fra 1969 er renovert før kvelden er omme.

– Røret har full styrke, minst det samme som vanlige rør. De skal garantert gjøre jobben i femti år, vi håper på hundre år, forteller arbeidsleder Øystein Frantzen i Trondheim kommune.

Prosjektleder for rørfornyingen i Byåsen, sjef­ingeniør Olav Nilsen i Trondheim kommune, bekrefter at de fornyer langt flere rør med strømperenovering enn før.

– Vi lyser ut anbud hvert eneste år i Trondheim, og markedet blir stadig større. De fleste kommuner finner dette veldig interessant, sier Olav Nilsen.

– Det koster om lag det halve å fornye med denne teknikken i forhold til å grave. CO2-utslippet er beregnet til en tidel, og vi slipper alle forstyrrelsene på overflaten, forklarer han.

Først og fremst fornyes rørene av miljøhensyn.

– I tillegg hindrer de nye strømpene kollapser i de gamle rørene, og sparer oss for mange driftsproblemer, påpeker Nilsen.

Trondheim har 1130 kilometer med avløpsledninger.

Vann- og avløpsetaten i Trondheim spyler ren 120.000 meter i året, og kjører tv-inspeksjon av 40 til 50.000 meter i året.

I tillegg kjøres fargetester for å avdekke feilkoblinger av kloakk til overvannsledningene.

Kommunen har som mål å ­renovere minst 2000 meter hvert år. Strekninger som renoveres velges fra en verstingliste på de 100 ­dårligste rørstrekningene.

Fornyelsesbehovet er stort. ­Antall ledninger med mer enn tre brudd er ventet å øke fra 195 i 2010 til 435 i 2015.

I likhet med flere kommuner, hadde Trondheim en enorm boligutbygging på 1960- og 70-tallet.

I disse boligfeltene har tempoet ofte gått ut over kvaliteten på avløpsarbeidet. Det betaler man for i dag.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy