JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Trafikkbetjentenes harde hverdag

– I denne jobben må du lære deg å takle krangling

REAKSJONER: – Vi har jo stor forståelse for at folk blir frustrerte. 300 kroner kan være helt krise for en bilist på østkanten, mens enkelte på vestkanten bare ber oss skrive ut boten mens de kjøper kaffe, sier Jan-Tore Moberg.

REAKSJONER: – Vi har jo stor forståelse for at folk blir frustrerte. 300 kroner kan være helt krise for en bilist på østkanten, mens enkelte på vestkanten bare ber oss skrive ut boten mens de kjøper kaffe, sier Jan-Tore Moberg.

Werner Juvik

Bybetjentene er populære blant turister og borgere, der de hjelpsomme med smått og stort går gatelangs og sjekker om bilene er parkert korrekt. Men stemningen kan brått snu om sjåføren kommer idet den gule lappen festes under vindusviskeren.

2017052312170020230821171436

tips@fagbladet.no

Bybetjenter i Oslo opplever ofte å bli kjeftet på og kranglet med. Det meste av gruffet får de utløp for gjennom å prate med kollegaer i lunsjen, og galgenhumoren sitter løst mellom kollegaene.

Det hjelper også at de hyggelige opplevelsene er langt flere enn de dårlige. Det er lite gjennomtrekk blant Bymiljøetatens betjenter.

Opplever noen alvorlige hendelser med vold eller trusler, får de god oppfølging av psykolog. Men, sier hovedtillitsvalgt Lars-Petter Einarsen ved Bymiljøetaten i Oslo, det aller viktigste HMS-tiltaket for denne yrkesgruppa er å få tilbake vernet de hadde gjennom statusen som offentlig tjenestemann.

VERRE: – Volden har blitt grovere de siste årene, når den først skjer. Noen av bybetjentene er redd for å bli funnet på sosiale medier og at trakasseringen skal fortsette der. Særlig dersom vi er vitne i en rettsak og må oppgi personalia, sier hovedtillitsvalgt Lars-Petter Einarsen. Selv har han vært i retten minst ti ganger som vitne.

VERRE: – Volden har blitt grovere de siste årene, når den først skjer. Noen av bybetjentene er redd for å bli funnet på sosiale medier og at trakasseringen skal fortsette der. Særlig dersom vi er vitne i en rettsak og må oppgi personalia, sier hovedtillitsvalgt Lars-Petter Einarsen. Selv har han vært i retten minst ti ganger som vitne.

Werner Juvik

Kommentar: Det er grenser for hvor mye offentlig ansatte skal tåle på jobb

HMS-problem: Ikke lenger ansett som offentlig tjenestemann

– 1. oktober i fjor mistet vi vernet som offentlige tjenestemenn i den nye straffeloven, forklarer Einarsen.

Årsaken til endringen er argumentet om at private nå kunne utføre de samme oppgavene som bybetjentene. Inntil nylig het de trafikkbetjenter, før de ble slått sammen med Oslovaktene og fikk nytt navn. Men dette er feil, hevder Einarsen, for kun ansatte i kommunen kan utføre oppgaver delegert fra politiet til kommunen:

– Vi som jobber som bybetjenter driver i hovedsak med lov og orden-arbeid, og alle bøter vi ilegger går tilbake til byens borgere. Et privat parkeringsselskap driver business og skal tjene penger til egen bedrift på eget parkeringsområde. Det er to ulike ting, sier Einarsen.

{f}

For noen er drapstrusler en del av hverdagen på jobb

Vanlig sivil

Å miste status som offentlig tjenestemann betyr at de, juridisk sett, er en vanlig sivil i arbeid på tross av uniformen. Utsettes de for vold eller trakassering, dømmes overgriper på samme måte som om dette skjedde med deg eller meg.

Vold mot offentlige tjenestemenn, som politiet, straffes hardere, nettopp for å gi disse utsatte yrkesgruppene bedre vern i deres daglige arbeid. Folk skal vite at dette kan koste dem dyrt. Som offentlig tjenestemann kan de også anmelde en person som hindrer deg i å utføre tjenesten din. Denne muligheten er nå borte. Einarsen mener alt dette kan gjøre arbeidshverdagen mer utrygg.

– Kanskje må vi på sikt legge om rutiner, for eksempel ved at betjenter går to eller tre sammen på utsatte vakter, sier Einarsen, som ikke har gitt opp håpet om å få reversert denne endringen.

STRESS: På varme sommerdager eller i høytider vet bybetjentene at folk er mer stressa enn vanlig. Da piper alarmen inn til sentralen i høyere tempo enn ellers.

STRESS: På varme sommerdager eller i høytider vet bybetjentene at folk er mer stressa enn vanlig. Da piper alarmen inn til sentralen i høyere tempo enn ellers.

Werner Juvik

Flere barnevernsansatte blir drapstruet og hetset

Lærer opp nye folk i felten

I 2016 ble det ilagt 187.000 bøter for feilparkering i Oslo. Under vårrengjøringen kan det taues inn 50 biler i løpet av ei natt. Men når bybetjentene går gatelangs for å sjekke om bilister har parkert slik at de er til hinder for andre, blir de lett tatt for å være alt fra vektere, til politi eller billettkontrollører.

Bybetjenter har verken batonger eller pepperspray, «kun munn», som Einarson sier, dersom de havner i bråk. Og en alarmknapp da, samt åpent samband til kollegaer. De vet jo aldri hva som venter. Noen av Moberg og Einarsons kollegaer har funnet døde, syke og skadde, samt folk som har behov for å tømme seg for personlig lidelse der og da.

{f2}

– Når det blir vanskelig å rekruttere til barnevernet, må Fagforbundet gjøre noe

Populær jobb

Einarson har vært bybetjent siden 2002, mens kollega Moberg dukket opp i 2004. Hver stilling som utlyses har flere hundre søkere.

– Folk tiltrekkes av å gjøre samfunnsnyttig arbeid, sier Moberg.

Jobbsøkere blir utfordret på hvordan de tåler krangling og konflikter under intervjuene.

– Alle som begynner hos oss får en uke med teori, deretter er det ut i felt med veileder, før mer teori og avsluttende eksamen du må bestå for å beholde jobben, forklarer Moberg.

– Vi snakker ikke så mye om dette med trakassering under teorien, men veilederne skal i felt vise måter å håndtere dette på der og da, sier Einarsen.

Bybetjentene har ingen skriftlig veiledning eller faste kurs å forholde seg til for hvordan takle denne type utfordringer, og Einarson ønsker velkommen de som kan tilby relevant kursing akkurat for dem. De tar det Fagforbundet har av relevante kursdager, men finner sjelden noe som er midt i blinken.

MISTET STATUS: At vi ikke lenger er offentlige tjenestemenn, betyr at de som utøver vold mot oss får en mildere straff, sier hovedtillitsvalgt Lar-Petter Einarsen og bybetjent Jan-Tore Moberg.

MISTET STATUS: At vi ikke lenger er offentlige tjenestemenn, betyr at de som utøver vold mot oss får en mildere straff, sier hovedtillitsvalgt Lar-Petter Einarsen og bybetjent Jan-Tore Moberg.

Werner Juvik

Følg Fagbladet på Facebook

Småkrangling i hverdagen sliter mest

– I løpet av mine 13 år her har jeg bare tre ganger vært utsatt for fysisk vold, som å bli slengt oppetter veggen eller bli sparket. Men, for meg personlig, er det verste alle smådryppene i hverdagen, de små, sure kommentarene, eller denne intense tryglingen om å ettergi en bot som plutselig og uten forvarsel blir til en aggressiv trussel, sier Moberg.

– Kun teft og erfaring lærer deg å skille mellom ufarlig frustrasjon som kommer til uttrykk gjennom vulgært språk, og der den samme språkbruken bare er starten på en farlig situasjon, sier Einarsen.

Han har selv opplevd å bli overfalt helt uten forvarsel av to unge menn da han kommenterte at de hadde parkert på et fortau. Dette skjedde midt på dagen i Oslo sentrum, og 20 slag mot hodet endte med en alvorlig hjernerystelse, rettssak, fengselsdommer og en skrekk for livet som Einarsen har lært seg å leve med. Selv om han lenge tittet seg en ekstra gang over skulderen.

Mannsdominert arbeidsplass

Bybetjentene forteller at de har en mannsdominert arbeidsplass, med rundt 20 prosent kvinner.

– I visse deler av byen opplever noen kvinner at de ikke blir tatt på alvor, og noen har opplevd å bli klådd på eller seksuelt trakassert. Likevel mistenker jeg at en del kvinner tror denne jobben er farligere enn den faktisk er, sier Einarsen. Han legger til at i distriktene er det flere kvinner enn menn i denne jobben, mens det i byene er motsatt.

Også blant byens borgere er et ulikheter mellom kjønn i møte med en bybetjent:

– Kvinner forsøker ofte å spille på min samvittighet, eller de begynner å gråte. Blir de sinte, ber de meg kanskje skaffe meg en utdannelse eller en annen jobb. Men jeg har aldri opplevd trusler eller vold fra kvinner, sier Moberg.

– Én gang opplevde jeg at en kvinne med dyp kløft forsøkte å dytte den stadig nærmere meg for å slippe boten. Veilederen min sto bak meg og holdt på å le seg i hjel, minnes Einarsen.

–Sånne triks fungerer dårlig, bekrefter Moberg.

Bruker humor

Humor brukes ofte for å avverge situasjoner, mens andre situasjoner er humoristiske i seg selv. Som da mannen langt inni Maridalen kom ut av skogen med to unger og en pulk og skulle hjem fra skituren og roste blidt parkeringsvaktene for at de endelig tauet vekk disse bilene som alltid skapte kaos for bussen. Inntil han oppdaget at det var bilen hans som ble kjørt vekk.

– Da var vi plutselig drittsekker og det som verre var, ler Einarsen.

Bybetjenter

• Bybetjenter er det nye navnet på de som før var trafikkbetjenter og Oslovakter.

• Bybetjenters primære oppgave er å se etter feilparkeringer og eventuelt ilegge bøter, men de holder også et øye på forsøpling, og ulovlig bruk av reklameskilt.

• De er ikke lenger offentlige tjenestemenn.

Forebygg skader

• Trafikkbetjenter overbelaster knær og hofter på samme måte som kontoransatte overbelaster nakke og skuldre, men en aktiv arbeidshverdag kan bidra til å motvirke stress og hjerte- og karsykdommer.

• Kiropraktor Kristian Kvam har behandlet trafikkbetjenter i flere år, og har konkrete tips til hvordan de kan forebygge helseplager:

– Bruk sko med god demping.

– Gå ned i vekt for å dempe trykket ned mot bakken og belastningen på kneet. Et kne som er genetisk skapt for å tåle en vekt på mellom 80 og 90 kilo.

– Stress forebygges best med trening og kosthold.

– Kun teft og erfaring lærer deg å skille mellom ufarlig frustrasjon som kommer til uttrykk gjennom vulgært språk, og der den samme språkbruken bare er starten på en farlig situasjon

Hovedtillitsvalgt Lars-Petter Einarsen ved Bymiljøetaten i Oslo

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy