Jobber for svømming med støtte fra Fagforbundet

– Nå har vi den første generasjonen av foreldre som er resultatet av dårlig svømmeundervisning

Få med deg vannvettreglene

SOSIALT: Svømming er ikke minst en sosial ferdighet. Jan Kjensli (t.v) og Bjørn Soleng traff på en gammel bekjent - Jaap van Riessen (81) - som fremdeles er en ivrig svømmer.

SOSIALT: Svømming er ikke minst en sosial ferdighet. Jan Kjensli (t.v) og Bjørn Soleng traff på en gammel bekjent - Jaap van Riessen (81) - som fremdeles er en ivrig svømmer.

Knut A. Nygaard

500.000 mennesker besøker et svømmebasseng i Norge hver eneste uke. Likevel forsvinner svømmehallene en etter en, og det bygges få nye.

2016062912470020160630085327

Vi har nå fokus på at det å ikke kunne svømme er mer å regne som et sosialt handicap

Bjørn Soleng, generalsekretær NSF

knut.nygaard@fagbladet.no

.

En viktig grunn til å lære seg å svømme er selvsagt å unngå å drukne. Men da finnes det en enda mer effektiv metode:

– Da er det jo bare å holde seg unna vann, da er du trygg, sier Jan Kjensli, konsulent i Norges svømmeforbund (NSF).

Fagbladet.no møter ham og generalsekretær Bjørn Soleng ved Frognerbadet i Oslo, der både barn, voksne og eldre holder på med det de to mener er svømmingens viktigste funksjon: Sosial aktivitet.

Les også: • Slik trener du bort smertene

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SVØMMEGLADE: Konsulent Jan Kjensli (t.v.) og generalsekretær Bjørn Soleng vil ha bedre svømmeundervisning.

SVØMMEGLADE: Konsulent Jan Kjensli (t.v.) og generalsekretær Bjørn Soleng vil ha bedre svømmeundervisning.

Knut A. Nygaard

Svømmeglede

Det svømmes, det hoppes, og det plaskes denne junidagen. Og ikke minst er det latter og gledeshyl som farer over vannspeilet mens sola bader anlegget i sommerlys.

Bjørn Soleng og Jan Kjensli har lagt igjen pekefingrene hjemme, og vil helst snakke om gledene det å kunne svømme gir.

– De som ikke kan svømme, er ikke her i dag, sier Soleng, og titter ut over det store bassenget med alle de glade badende.

– Kan du svømme, kan du delta på mange ulike sosiale arenaer, sier Jan Kjensli, og nevner i fleng: Båttur, kano, kajakk, fiske, kiting, dykking…

– Vi har nå fokus på at det å ikke kunne svømme er mer å regne som et sosialt handicap, sier Soleng.

Her finner du læreplanen for svømming i skole

Tidlig start

Svømmeforbundet legger ned stor innsats for at befolkningen skal bli svømmedyktig. Blant annet jobber de med barnehagebarn på 5-6 år, og mot ungdom med minoritetsbakgrunn. Og i år passerer antallet som har deltatt på Svømmeaksjonen siden 2008 70.000 barn, ifølge Kjensli og Soleng.

– Nå har vi den første generasjonen av foreldre som er resultatet av dårlig svømmeundervisning, sier Soleng.

Ifølge Soleng kommer dette av at svært mange av Norges svømmehaller har forsvunnet eller forsvinner, og at svømmeundervisnigen med dette har blitt dårligere.

– De fleste svømmehallene i Norge ble bygget mellom 1950 og 1970. Den gang bygget man knapt en skole uten svømmehall. Men en svømmehall har 40-50 års levetid, og i dag stenges det flere haller enn det åpnes, sier han.

Følg Fagbladet på Facebook

Tverrppolitisk enighet

Bjørn Soleng og Jan Kjensli håper på bedre svømmekår framover, og jobber hardt politisk for å få det til. Nå tror de det er en tverrpolitisk enighet om å satse.

– Vi mener at svømmeanlegg er et felt som bør inn under flere departementer, og jobber aktivt med Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Og samarbeidspartnere som Fagforbundet, sier Soleng.

– Jeg har en drøm om at svømmekurs også en dag skal bli en del av tilbudet i LOFavør, sier Soleng, som gjør seg klar til et bad når han likevel er i Frognerbadet.

– Først og fremst en breddesatsing

Samarbeidsavtalen mellom Fagforbundet og Norsk svømmeforbund (NSF) løper to år av gangen, og samarbeidet strekker seg tilbake til rundt 2006.

– Vi organiserer jo folk som jobber i svømmehallene – vaktene og teknisk personell, sier Jan Helge Gulbrandsen, AU-medlem og mannen som holder kontakten med svømmerne fra Fagforbundets side.

– Vi er blant annet opptatt av vedlikehold av hallene, klima og arbeidsmiljø for de ansatte , og at det faktisk skal finnes svømmehaller, sier Gulbrandsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jan Helge Gulbrandsen

Jan Helge Gulbrandsen

Per Flakstad

Samarbeidsavtalen innebærer at Fagforbundet støtter Norges Svømmeforbund med 250 000 kroner i året til det viktige arbeidet med å lære barn og ungdom å svømme. Som en gjenytelse blir Fagforbundets logo brukt i svømmehallene i forbindelse med Svømmeforbundets idrettsarrangementer

– Samarbeidsavtalen er ikke minst viktig for å styrke den generelle svømmeopplæringen i Norge, sier Gulbrandsen, som selv er svært svømmeinteressert, og blant annet har en tidligere aktiv svømmedatter.

– Du kan si det slik at svømming nok er noe som går i familien, sier han, med stor tro på at samarbeidsavtalen framover vil gi gode resultater.

Gulbrandsen sier også at han er opptatt av bassengbiten, og peker på at det i dag er svært få svømmebasseng, ikke minst i Oslo.

– Det er viktig for oss at samarbeidavtalen ikke er en elitesatsing, men først og fremst en satsing på bredde og svømmeopplæring, sier han.

Her er vannvettreglene

1. Ha respekt for vann, vær og forhold. Strømforhold og kaldt vann kan gjøre svømmeturen farlig.

2. Barn skal aldri bade alene. Pass godt på dine egne barn og følg med andres.

3 .Bli kjent med bunn og dybdeforhold. Aldri hopp eller stup der du ikke er kjent.

4. Kjenn dine egne grenser. Du kan ikke redde andre uten først å ta vare på deg selv.

5. Ved ulykke; varslef ørst, sår edde. Gi beskjed slik at flere kan hjelpe til.

6. Bruk redningsline eller livbøye ved redning. Ha alltid en gjenstand mellom deg og den som trenger hjelp. Redning fra land gir økt sikkerhet.

7. Bruk flytevest og følg Sjøvettreglene når du ferdes i båt. Flytevest redder liv og regler gjør sjøen tryggere for alle.

8.Vend i tide, det er ingen skam å snu. Svømmeturen skal gå langs med stranden. Søk ly hvis det blåser opp på båtturen.

(Kilde: Norges svømmeforbund)

Livredderens slagord

Du må unngå at den du skal redde får tak i deg. Derfor skal du alltid bruke en forlenget arm under redningsarbeidet.

• Rekk ut – genser, håndkle, plankebit, åre

• Kast ut – redningsline, livbøye, oppkveilet tau, badering/annen gjenstand som flyter

• Ro ut – ha øyekontakt med den du skal redde. Snakk rolig, godt samarbeid er avgjørende.

• Svøm ut - husk prinsippet om forlenget arm.

(Kilde: Norges svømmeforbund)

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy