– Orange kan ha brutt norsk lov, sier Torbjørn Røe Isaksen

Torbjørn Røe Isaksen (H).

Torbjørn Røe Isaksen (H).

Leif Martin Kirknes

Regjeringen innrømmer at Orange Group kan ha opptrådt i strid med norsk lov, mener Torbjørn Røe Isaksen.

2017120814340020171208143711

helge@lomedia.no

Torbjørn Røe Isaksen svarte på spørsmål fra Senterpartiets Per Olaf Lundteigen om Orange Helse i Stortingets spørretime.

– Utgangspunktet for spørsmålet er en sak som dreier seg om innleie av vikarer i helsetjenesten, og det reises spørsmål ved om de innleide arbeidstakerne fra bemanningsforetaket Orange har fått de lønns- og arbeidsvilkårene de hadde krav på. Slik saken er fremstilt, kan det tyde på at flere ikke har fått det. I så fall – jeg understreker i så fall – kan aktørene i saken ha opptrådt i strid med norsk lov, innrømmet Røe Isaksen.

Orange Helse fikk kvalitetsmerket for bemanningsbransjen av NHO

Litauisk høring

Bakgrunnen for spørsmålet i Stortingets spørretime var høringen i det litauiske parlamentet fredag om en uke. Under høringen er temaet hva sykepleiere fra Litauen har opplevd hos selskaper som var eid av Orange Group.

Per Olaf Lundteigen ville ha en oversikt over det offentliges kjøp av tjenester fra Orange-strukturen, og tall fra 2015, 2016 og 2017 fordelt på blant annet kommuner og helseforetak, innleide personer samt lønns- og arbeidsvilkår og tilhørende innbetaling av skatter og avgifter.

Noe svar fikk ikke Lundteigen. Det var utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen som svarte på vegne av regjeringen.

– Jeg har ikke nærmere informasjon om saken, og må derfor uttale meg på generelt grunnlag. En virksomhet har selvsagt plikt til å innrette seg etter de krav som gjelder, og sørge for at ytelsene til arbeidstakerne er i samsvar med hva som kreves, med andre ord at folk har de lønns- og arbeidsvilkårene som vi har bestemt at de skal ha i Norge, fortsatte han.

– Det offentlige har også sine forpliktelser når de kjøper tjenester. Utgangspunktet er en sak som dreier seg om innleie av vikarer i helsetjenesten, og da er det altså spørsmål om de innleide arbeidstakerne fra bemanningsforetaket har fått de arbeids- og lønnsvilkårene de hadde krav på. Som sagt har ikke jeg detaljert informasjon om denne saken, og det blir da fortsatt generelle kommentarer, la han til.

Likebehandling

Røe Isaksen understreket at uansett bransje er det krav om likebehandling for all innleie fra bemanningsforetak.

– Det betyr at bemanningsforetaket skal sørge for at den utleide arbeidstakeren minst har de vilkår hun ville fått dersom hun i stedet hadde vært ansatt hos innleier. Innleier har plikt til å gi de opplysningene som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling. I offentlig sektor gjelder dessuten forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Forskriften skal bidra til at ansatte i virksomheter som utfører tjenester for offentlige arbeidsgivere, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler. Forskriftene har også en bestemmelse om at oppdragsgiver skal stille krav i kontrakten om at ansatte hos leverandører og eventuelle underleverandører, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med regelverket. Offentlige oppdragsgivere har videre en plikt til å kontrollere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakerne er i tråd med den landsdekkende tariffavtalen. Offentlige institusjoners oppfølging av inngåtte kontrakter er en viktig del av oppfølgingen av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, og undersøkelser har vist at oppfølgingen kan bli bedre, uttalte Røe Isaksen.

– For å legge til rette for den kontroll som offentlige oppdragsgivere skal utføre, samarbeider Arbeids- og sosialdepartementet med Arbeidstilsynet, Difi og KS om å utarbeide en veiledning om dette regelverket. Selv om det fortsatt er en vei å gå, og jeg ikke vil uttale meg konkret om denne enkeltsaken, vil jeg likevel påpeke at stadig flere kommuner har tatt tak i utfordringene knyttet til å forhindre useriøsitet og arbeidslivskriminalitet.

Slik havnet norske omsorgspenger i denne badebyen på Malta

Ikke fornøyd

Per Olaf Lundteigen mener det ikke er noen tilfeldighet at det er store oppslag om Orange, og roser spesielt Aftenposten for en forbilledlig jobb med dette temaet.

– Ved disse oppslagene har det kommet fram at svært mange kommuner, ja, over 50 kommuner som har hatt avtaler med helsevikarbyrået Orange Helse, ikke har sjekket lønnen til vikarene de leide inn. Når statsråden nå sier at man ikke har tilgang til det jeg ba om, forventer jeg at statsråden kan skaffe tilgang til det på et senere tidspunkt. Det er ikke mulig å ha en oppfølging av dette uten at en vet konkret hva en snakker om. Det er så mange spesialiteter i dette regelverket at en er nødt til å gå konkret til verks.

Lundteigen utfordret Røe Isaksen på en uttalelse fra KS-advokat Tor Allstrin, som har uttalt at dette er et krevende område for kommunene, blant annet fordi det er noe usikkert hvor langt kontrollplikten får ifølge forskriften.

– Er statsråden enig i at det er uklarhet her? spurte Lundteigen.

– Hvorvidt det er mulig å skaffe detaljerte tall fordelt på kommuner og helseforetak i kroner på antall innleide personer samt lønns- og arbeidsvilkår og tilhørende innbetaling av skatt og avgift, tør ikke jeg svare klart på nå. Det som vel er utgangspunktet her, er at dette ikke i utgangspunktet er opplysninger som man alltid samler inn fra kommuner og helseforetak. Det tror jeg heller ikke representanten Lundteigen, som jeg kjenner som en sterk kritiker av unødvendig rapportering og byråkrati, er interessert i at vi skal innføre som en plikt. Så vil jeg igjen understreke generelt at det er viktig at man skiller det som er den mer generelle diskusjonen om sosial dumping fra det som er tilfeller av arbeidslivskriminalitet. I de øyeblikkene man bryter norsk lov, er det arbeidskriminalitet vi snakker om, selvfølgelig da på et helt generelt grunnlag. Da er det også de riktige myndigheter som må ta tak i det, mener Torbjørn Røe Isaksen.

Han føler seg ikke i stand til på stående fot å foreta en juridisk vurdering av KS-advokatens uttalelser.

Ap vurderer å forby innleie av sykepleiere og helsefagarbeidere

Ba om ekstra innsats

Lundteigen avsluttet med å spørre statsråden om det er aktuelt å sette inn ekstra innsats for å framskaffe de nødvendige dokumenter, slik at en kan gi ambassaden i Litauen nødvendig informasjon ved høringen.

– Om det er mulig eller ønskelig å fremskaffe disse veldig konkrete tallene fra kommunene, og om det er en hjemmel for å gjøre dette, tør jeg ikke svare på på stående fot. Men når det gjelder kjernen i problemstillingen, utfordringer og problemer knyttet til arbeidskraft som beveger seg på tvers av landegrensene i Europa, har regjeringen klar, tydelig politikk mot sosial dumping og mot arbeidslivskriminalitet. Det er også nylig sendt på høring nye regler og tiltak rettet inn mot bemanningsbransjen. Hele veien er ikke poenget at man skal kriminalisere eller mistenkeliggjøre enhver utenlandsk arbeidstaker, ei heller enhver som driver bemanningsbyrå, men at vi skal drive i henhold til norske regler. De norske reglene er der også fordi vi ønsker å opprettholde hovedtrekkene i det arbeidslivet vi har i dag, sa Torbjørn Røe Isaksen.

Dette er saken

• Fagbladet og FriFagbevegelse undersøker i en serie artikler virksomheten til det norsk-eide bemanningskonsernet Orange.

• Et av selskapene i konsernet, bemanningsbyrået Orange Group Baltic i Litauen, har siden 2008 leid ut sykepleiere fra østeuropeiske land til bemanningsbyrået Orange Helse (i fjor omdøpt til Sydvest Prosjekt) i Norge. De har igjen leid dem ut til sykehjem, hjemmetjenester og sykehus i Norge.

• Orange har fått skarp kritikk fra Fagforbundet for sin virksomhet, og selskapet mistet i 2016 flere kontrakter med blant annet Oslo kommune, Bergen kommune og Helseforetakene.

• Det litauiske regjeringspartiet varslet innkaller Orange Group til høring i parlamentet etter avsløringer om Oranges virksomhet, trolig allerede desember.

• Alle sykepleierne som var ansatt i Orange Group Baltic, fikk gjeld på nesten 40.000 kroner hver da de signerte den første kontrakten med Orange Group Baltic, og flere er dømt av litauiske domstoler til å betale utestående gjeld.

• Arbeidsavtalene med Orange kan tolkes som at sykepleierne skulle få ned til 17 kroner i timen under opplæring.

• Sykepleierne måtte undertegne en taushetserklæring om at de ikke skulle snakke om lønn og kunne idømmes straff på 26.000 kroner for å bryte taushetsplikten.

• En mangemillionær i Bergen, Nils Paulsen, er majoritetseier i selskapet Orange Group som eier begge bemanningsbyråene. Han sier de har «oppdatert hele avtalestrukturen» sin med bakgrunn i revisjoner i selskapet.

• Det har gått jevnt oppover for Orange Helse. Fra en omsetning i 2010 på 66 millioner, til toppåret 2015 da omsetningen nådde 211 millioner kroner med overskudd på over 7 millioner kroner. Så fikk selskapet en nedtur i 2016. Omsetningen var på 196 millioner, med et underskudd på nesten 6 millioner.

Kilder: FriFagbevegelse og Fagbladet, årsregnskaper til Orange Helse AS (nå Sydvest Prosjekt AS)

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy