Colourbox
tips@fagbladet.no
– Det er overhovudet ikkje bra nok. Ein risikerer at elevar ikkje klarar å fullføra opplæringa og droppar ut av skulen. Ein kan ikkje kontrollere når ein er sjuk og treng helsesøster, men slik det er i dag må elevane det, seier leiar i Elevorganisasjonen, Sylvia Lind.
Det er framtida.no som skriv om dette.
• Vil ha helsesøster i skolene
Kartlegging
For fyrste gong har Helsedirektoratet kartlagt kvar dei tilsette i helsestasjon og skulehelsetenestene jobbar.
Kartlegginga viser at nesten halvparten – 45 prosent – av årsverka går til born i alderen 0-5 år.
Treng dobbelt så mange i barneskulen
Leiaren i Elevorganisasjonen seier dei har full forståing for at det er behov for mange at årsverk går til dei aller yngste.
– Men me skulle ønskje regjeringa auka løyvingane slik at det vert ei stødigare og meir stabil helsesøsterdekning både i barneskulen, ungdomsskulen og den vidaregåande skulen. Det er ikkje rett å sette det opp mot kvarandre, seier Lind.
Ingen fylke har i dag nok helsesøstrer i barneskulen. I 2010 anbefalte Helsedirektoratet at det er 3,5 helsesøsterårsverk per 1 000 elevar i barneskulen. For å innfri denne normen må talet på helsesøstrer i barneskulen doblast.
I dag er det berre 8.-10.klasse som oppfyller normen som direktoratet har sett til helsesøsterdekning.
På vidaregåande skule bør det ifølgje direktoratet vere 1,3 årsverk per 100 elevar, men i dag må 1000 elevar i snitt dela på 1,1 helsesøster.
Vil ha ein halv milliard
Tala stemmer godt med tilbakemeldingane Elevorganisasjonen får frå eigne medlemmer. Dei fortel at helsesøster ikkje er tilstade og tilgjengeleg kvar dag.
– Det er ikkje rart at me har ein av dei høgaste fråfallsstatistikkane, påpeikar Lind.
Ho meiner det er bruk for ei generell styrking av skulehelsetenesta og etterlyser fleire øyremerkte midlar til formålet.
I 2016 sette regjeringa av 300 millionar ekstra til skulehelsetenesta og helsestasjon. Samarbeidspartiet KrF sikra den gong at 100 millionar vart øyremerkte.
I forslaget til statsbudsjett for 2017 har regjeringa vidareført desse pengane og lagt på nye 50 millionar i frie midlar til kommunane.
Elevorganisasjonen meiner det er behov for 150 millionar i tillegg til dette og at pengane må vere øyremerkte.
Det same meiner Unge Funksjonshemmede.
– Dette er ikke nok til å dekke det enorme underskuddet på helsesøstre. Dersom dette er regjeringas innsats for å styrke skulehelsetenesta er det hårreisande dårleg. Tidlegare erfaring viser heilt klart at frie midlar ikkje fører til den auka i talet på helsesøstrer som har vore intensjonen, sa styreleiar Camilla Lyngen i ei pressemelding denne veka.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø