Omsorgsarbeidere og bygningsarbeidere mindre i media:

Arbeidere blir stadig mindre synlig i avisene, ifølge undersøkelse

Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto.

Erlend Angelo

Dette kan bli et demokratisk problem, mener medieforsker.

2019012311044220190410203756

aslak@lomedia.no

Dekningen av to store grupper i arbeiderklassen – omsorgsarbeidere og bygningsarbeidere – har de siste 20 årene vært liten og gått betydelig tilbake i norske medier. Det slår professorene Elisabeth Eide og Tine Ustad Figenschou fast.

De to har problematisert bruken av omsorgsarbeidere og bygningsarbeidere som kilder, i forskningsprosjektet «Unpacking the modern working class», over seks kvartaler i 1996/97, 2006/07 og 2016/17.

– Når store grupper i arbeidslivet i liten grad blir dekket, og i mindre grad enn før, kan det i sum bli et demokratisk problem, sier Elisabeth Eide til FriFagbevegelse.

Over 1.000 arbeidsrettssaker blir avgjort i retten hvert år. Her er de viktigste sakene i nyere tid

Fallende dekning

De fem avisene Dagens Næringsliv, Klassekampen, Dagsavisen, VG og Aftenposten, ved siden av Fagbladet og Magasinet for fagorganiserte, inngår i prosjektet til de to professorene ved Instituttet for journalistikk og mediefag ved OsloMet. Samtlige medier i prosjektet bortsett fra Klassekampen har de siste 20 årene hatt en fallende dekning av de to sektorene som blir belyst.

Her er funnene i antall artikler basert på to kvartaler i hver av periodene 1996/97, 2006/07 og 2016/17:

• Aftenposten – fra 107 til 71 og 26

• Dagens Næringsliv – fra 16 til 27 og 13

• Dagsavisen – fra 50 til 61 og 30

• Klassekampen – fra 31 til 22 og 47

• VG – fra 45 til 27 og 16

• Fagbladet – fra 103 til 26 og 57

• Magasinet for fagorganiserte – fra 26 til 19 og 13

– Andre dekningsområder kan være viktige nok, men det kan også uttrykke en samfunnstendens om at for eksempel finans er mer viktig enn de som faktisk produserer noe. Det er grunnleggende viktig å synliggjøre og gi stemmer til grupper som har lett for å bli marginaliserte, sier Elisabeth Eide.

– Et samfunn har godt av at alle stemmer taler. Det har teaterregissør Marit Moum Aune sagt, og det er en god måte å illustrere hvordan du får et best mulig demokrati. Nemlig at flest mulig blir lyttet til og tatt alvorlig, påpeker hun.

Ina (41) og Anita (48) gjør den samme jobben, men bare én får pensjon fra første krone

Høyere terskel i VG

Ifølge nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG har avisen færre i redaksjonen enn tidligere og må derfor prioritere enda hardere. Dermed kan terskelen for å komme seg ut noen ganger bli for høy.

– VG er en avis som skriver om folk og for folk, men jeg tror den fallende dekningen av disse to gruppene i denne undersøkelsen skyldes at vi er mindre ute enn før, sier hun til FriFagbevegelse.

– Det å komme seg ut og møte folka som journalistikken vår omhandler er noe vi er bevisste på og jobber kontinuerlig med, sier Håndlykken, som også oppgir økt profesjonalisering som en forklaring.

– Vi møter flere stengte dører. Ringer vi et sykehus, møter vi en informasjonsrådgiver som skal håndtere kommentarene framfor å sette oss i direkte kontakt med dem det gjelder, sier hun.

Uten samme konflikter

Arbeiderkildene er representert i under 20 prosent av den totale dekningen i de fem avisene, mens eliten, som forskere, politikere, byråkrater og arbeidsgivere, har en dekningsandel på rundt 40 prosent. Arbeiderne utgjør 30 prosent av kildene til Fagbladet og Magasinet for fagorganiserte.

– Mekanismene som forklarer dette kan være kulturalisering. Altså at man er mer opptatt av kultur og religion og minoritets- og innvandringspolitikk. Dermed kan forholdene for arbeidsfolk komme mer i bakgrunnen, sier Eide.

– En annen årsak kan være at arbeidslivet ikke innehar de samme konfliktene som i det politiske livet mellom partiene. Sakene har tilspisset seg når det gjelder asylbarn, kriterier for å få asyl og hva som skal til for å bli norsk. Konfliktene i arbeidslivet har et potensial for streik rundt lønnsoppgjørene, men dekningen der foregår som oftest når journalistene står på gangen utenfor riksmegleren, sier hun.

Årsaken til den fallende dekningen kan også være nedbemanning i redaksjonene og at kildene blant omsorgsarbeidere og bygningsarbeidere løper en risiko ved å stå fram i mediene. Sektorene er forbundet med utrygghet, deltid og bemanningsfirmaer, påpeker forskerne.

Arbeidere og tillitsvalgte

Eide opplyser at de har talt arbeidere som én kategori og tillitsvalgte på alle nivåer som en annen kategori. Dette er årsaken til at arbeiderandelen fremstår som noe lav i disse to fagbladene.

Hvis man derimot slår sammen kategoriene for både arbeidere og tillitsvalgte, utgjør disse kildene godt over 50 prosent av i Magasinet for fagorganiserte og Fagbladet.

Saken fortsetter under bildet.

Elisabeth Eide er professor ved Instituttet for journalistikk og mediefag ved OsloMet.

Elisabeth Eide er professor ved Instituttet for journalistikk og mediefag ved OsloMet.

Pressebilde

Spesiell tellemåte

Eline Lønnå, ansvarlig redaktør i Magasinet for fagorganiserte, setter store spørsmålstegn ved forskernes metode.

– De må ha brukt en svært spesiell tellemåte hvis de har kommet fram til 30 prosent arbeiderkilder i bladet. Hvis tillitsvalgte ikke regnes som arbeidere i deres verden, må de ta seg tur bort fra pulten og ut i det virkelige arbeidslivet, og orientere seg på nytt, mener Lønnå.

– Hvordan definerer de egentlig en arbeider? Er det kun bygningsarbeidere og omsorgsarbeidere som er arbeiderkilder? Som medlemsblad er nesten alle våre saker basert på arbeiderkilder. Vi reiser ut og snakker med arbeidsfolk, på arbeidsplassene deres i en rekke store bransjer, i så å si samtlige saker. Jeg vil si vi har gått lengre i retning av å reindyrke dette de siste åra enn tidligere da forbundsledelse og tillitsvalgte i høye posisjoner fikk mer spalteplass, påpeker Lønnå.

– Hadde forskerne talt alle arbeiderkilder og ikke bare arbeiderkilder fra én av de mange bransjene vi dekker, ville nok også resultatet sett annerledes ut for vårt vedkommende. I den perioden undersøkelsen dekker har vi fått inn flere nye bransjer som skal synliggjøres på våre tilmålte sider, hotell og restaurant og grafisk. Da går også andelen av saker fra andre bransjer ned, sier hun.

Yrkesstolthet

Antallet artikler med arbeiderkilder som hovedtema i sin dekning har ikke gått så drastisk ned – fra et totalantall på 160 i de to kvartalene i 1996/97 til 107 i 2016/17.

– Jeg ser ikke altfor mørkt på situasjonen, men det er mer behov for å få journalister ut på arbeidsplassene for å skape gjenkjennelse, identifikasjon og til en viss grad yrkesstolthet, sier hun.

– Samfunnet taper perspektiv på tilbakegangen av arbeidslivsdekningen i dagspresseredaksjonene. I en tid der mange går gradene fra ungdomspolitikken til politikk på heltid uten å ha vært ute i arbeidslivet, må det være viktig å bli minnet om nedenfra-perspektivet. Å bli foret med dette perspektivet er ganske sentralt for å kunne orientere seg og ta kloke beslutninger, sier Elisabeth Eide.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy