Fafo-rapport:

Arbeidsgivere gjør lite med seksuell trakassering

TILTAK: Få arbeidsgivere har tiltak mot seksuell trakassering.

TILTAK: Få arbeidsgivere har tiltak mot seksuell trakassering.

Wikimedia Commons

Selv om en av fem har opplevd seksuell trakassering på jobb, mangler mange arbeidsgivere rutiner for oppfølging.

2017030814365320170426164659

"Seksuell trakassering fra ansatte eller overordnede oppleves ikke som et stort nok problem"

kathrine.geard@fagbladet.no

Det viser rapporten «Seksuell trakassering i arbeidslivet», som blir lagt fram i ettermiddag. Rapporten bygger på en undersøkelse blant Fagforbundets medlemmer i helse og omsorg, og Fellesforbundets medlemmer i hotell og restaurant. Statistisk sentralbyrås nasjonale levekårsundersøkelser viser at disse bransjene ligger på topp når det gjelder seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Fafo-forskerne Mona Bråten og Beate Sletvold Øistad har sett nærmere på omfanget av seksuell trakassering, hvem som utfører den, konsekvensene for ansatte som utsettes for dette – og i hvilken grad arbeidsgiver har planer og rutiner for oppfølging av seksuell trakassering. Hva er så det viktigste funnet i rapporten?

– At seksuell trakassering på jobben helt klart er et arbeidsmiljøproblem i store deler av arbeidslivet, og at oppfølgingen på arbeidsplassen ofte er svært mangelfull, svarer Bråten.

• Helsearbeidere rapporterer ikke tafsing og seksuell trakassering

Pasienter som klår

Fagbladet har tidligere omtalt den delen av undersøkelsen som handler om omfanget av seksuell trakassering og hvem som utfører den. Det viste seg blant annet at en av fem i helse- og omsorgssektoren opplever seksuell trakassering på jobb de siste tre årene. Og at det i åtte av ti tilfeller er pasienter og brukere som står for trakasseringen helsearbeidere. De som utsettes sier selv at trakasseringen er en konsekvens av pasientenes diagnose og sykdomsbilde. Det bidrar også til at mange ikke rapporterer sine opplevelser.

– Hvis det for eksempel er en dement pasient som har trakassert dem seksuelt, unnskylder mange ansatte det med at pasienten er syk, og at det er en del av jobben, kommenterte Bråten.

Gjelder både kvinner og menn: Hver sjette har blitt seksuelt trakassert

Trakasseres av kolleger og sjefer

En overraskende stor andel av medlemmene (43 prosent) i hotell og restaurant svarer at de også utsettes for fysisk seksuell trakassering fra kolleger og sjefer. Andelen i Fagforbundet er 18 prosent, men som regel fra kolleger og sjelden fra sjefer.

Her er et eksempel på hva dette kan dreie seg om slik et medlem i Fagforbundet beskriver det:

«En mannlig kollega har klemt meg hardt og presset seg mot meg når ingen andre kolleger var til stede. Han har også flere ganger sagt at jeg er sexy.»

Servitører tar oppgjør med sex-trakassering på julebordene

Tvetydige arbeidsgivere

I tillegg til undersøkelsen blant forbundenes medlemmer har forskerne intervjuet 12 arbeidsgivere innen aktuelle virksomheter, om blant annet hvilke rutiner arbeidsgiverne har for å fange opp seksuell trakassering, og hva som gjøres for å forebygge. Arbeidsmiljøloven stiller klare krav til arbeidsmiljøet og til systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Men til tross for at en betydelig andel ansatte har opplevd seksuell trakassering viser svarene at problemet får liten oppmerksomhet på arbeidsplassene, og at rutiner for håndtering er mangelvare.

Gjør du dette på julebordet kan du miste jobben

Tvetydig

Forskerne beskriver arbeidsgiverens forhold til tema som tvetydig:

«På den ene siden anses ikke seksuell trakassering som et så stort problem at det trenger særskilt oppmerksomhet, for eksempel i form av egne retningslinjer eller handlingsplaner. Arbeidsgiverne kjenner til få konkrete saker i sine virksomheter. På den andre siden peker de på forhold i bransjene som gjør at ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering, og de antar at det forekommer langt mer seksuell trakassering enn det som blir rapportert.»

Følgende sitater fra arbeidsgivere er typiske:

«Det er ingen ting som er meldt inn eller kjent for HR-avdelingen. Men det vil jo ikke si at det ikke foregår.»

«Jeg vil anta at det forekommer her uten at vi er kjent med det. Vi er avhengig av å få meldinger om saker.»

Ingen konkrete mål

Ingen av de intervjuede arbeidsgiverne har handlingsplaner med konkrete mål om å forhindre seksuell trakassering mot ansatte. Grunnen er at de ikke opplever det som nødvendig å gi seksuell trakassering særskilt oppmerksomhet framfor andre utfordringer på arbeidsplassen, for eksempel mobbing, rusmiddelbruk og konflikter generelt.

«Seksuell trakassering fra ansatte eller overordnede oppleves ikke som et stort nok problem. Derimot har alle virksomhetene vi har intervjuet, generelle HMS-planer eller retningslinjer for håndtering av avvik eller uønskede hendelser.» påpeker Bråten og Øistad.

I undersøkelsen kommer det også fram at kun 19 prosent av medlemmene som har en lederrolle, eller som er tillitsvalgt/verneombud, har fått opplæring i hvordan varsling om tilfeller av seksuell trakassering skal håndteres.

«Dette indikerer at forbundene også i større grad bør vektlegge forebygging og håndtering av seksuell trakassering på arbeidsplassen, slik at lokale tillitsvalgte står bedre rustet til å håndtere seksuell trakassering som arbeidsmiljøutfordringer lokalt, og for å kunne bistå enkelt-medlemmer som har blitt utsatt for slike hendelser», mener forskerne.

Her kan du lese hva forbundsledere mener om rapporten.

Tre typer trakassering

Medlemsundersøkelsen ble gjennomført som en nettundersøkelse blant yrkesaktive medlemmer i de to forbundene. Seksuell trakassering ble definert som «uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves som krenkende og plagsom». Forskerne skiller mellom tre hovedformer: fysisk, som spenner over et vidt spekter fra uønsket berøring til voldtekt og voldtektsforsøk, verbal, som omfatter seksuelle hentydninger og kommentarer, og ikke-verbal, som omfatter nær-gående blikk, blotting, vising av bilder med mer.

Her er hva to medlemmer fra Fagforbundet skrev i kommentarfeltet om fysisk seksuell trakassering.

«Blitt tatt på bryster og baken av pasient under tilrettelegging av stell.»

«Demente menn som er sex-fikserte og ønsker å ligge med unge jenter ved kvelds-stell/leggetid. Menn som onanerer i dusjen da vi hjelper til. Kyss på kinnet. Holde hardt rundt oss og klemme.»

Lav opplslutning

En svakhet ved denne datamaterialet er lav svarprosent. I underkant av 20 prosent er lavere enn forskerne hadde håpet på. De understreker derfor at funnene som presenteres gjelder for dem som har deltatt i undersøkelsen.

– Vi mener likevel at svarene gir et viktig innblikk i tilfeller av seksuell trakassering og i hvilken grad slike følges opp på arbeidsplassene for medlemmer i to forbund som organiserer en betydelig andel av arbeidstakerne i de bransjene hvor levekårsundersøkelsene til SSB viser at seksuell trakassering i jobbsammenheng skjer langt oftere enn i andre bransjer.

Når det gjelder de kvalitative intervjuene med arbeidsgivere er også det et lite utvalg.

– De gir dermed ikke et representativt bilde av arbeidsgivernes erfaringer og forståelse av seksuell trakassering innen disse bransjene generelt. Materialet gir likevel et innblikk i hvordan arbeidsgivere innen disse bransjene ser på, erfarer og jobber med tematikken, skriver Bråten og Øistad.

Nye strengere krav

• Nye regler i arbeidsmiljøloven mot vold og trusler i arbeidslivet trådte i kraft 1. januar 2017. Det stilles blant annet krav om at virksomhetene skal kartlegge risikoen for at arbeidstakerne kan bli utsatt for vold eller trusler. Og krav om at arbeidstakerne får nødvendig opplæring i forebygging og håndtering av volds- og trusselsituasjoner.

• Virksomhetene skal gjennomføre de tiltak som må til, og ansatte som blir utsatt for vold og trusler, skal bli fulgt opp på en god måte i ettertid. Disse reglene bidrar til å skjerpe arbeidsgivers plikt til risikovurdering av arbeidsplasser og arbeidsoppgaver hvor ansatte jobber tett på kunder og pasienter/brukere, for å forhindre situasjoner med vold og trusler.

Knut A. Nygaard

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy