– Hatprat er et stort samfunnsproblem

Christina og Ingrid har begge blitt hetset på nettet

Christina Beck Jørgensen i Fagforbundet Ung
inviterer til worskshop mot netthets.

Christina Beck Jørgensen i Fagforbundet Ung inviterer til worskshop mot netthets.

Kathrine Geard

De har selv blitt hetset og sjikanert. Til helga står Christina Beck Jørgensen og Ingrid Aspelund i spissen for et datatreff mot hatprat og rasisme.

2017021512110020170216083033

Når folk ikke har fakta, tyr de lett til hat.

Christina Beck Jørgensen

kathrine-geard@fagbladet.no

– Flere av oss tillitsvalgte blir trakassert. Jeg har selv fått hatmeldinger på Facebook og epost. Spesielt en gang etter at jeg deltok i Debatten på NRK, forteller leder i Fagforbundet Ung, Christina Beck Jørgensen.

Har du opplevd hets på nettet?
Ja
Nei
Vet ikke
Annet
Utdyp:
surveyMaker

Programmet handlet om endringer i Arbeidsmiljøloven. Selv om tema ikke er like eksplosivt som for eksempel flyktningpolitikk, ulvesaken eller klimaspørsmål, haglet sjikanen.

– Det holder at jeg er en ung jente med meninger. Sånn er det bare. Istedet for å diskutere saken og komme med motargumenter angriper hetserne din person. Jeg var ung, dum, stygg og hadde ikke peiling.

Dehumanisering

Leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Ingrid Aspelund, har liknende erfaringer.

– Ja, når jeg har vært ute i media, har jeg fått en del ubehagelige meldinger. For eksempel om jeg har uttalt meg til Dagbladet, som deler sakene sine på Facebook. Da kommer det ofte stygge, sexistiske reaksjoner, sier Aspelund.

Deres personlige opplevelser deles av mange. Likeledes er ubesvart hets og hatprat i kommentarfeltene mot grupper og mennesker på grunn av religion, seksualitet, funksjonsevne eller kjønn svært utbredt.

– Det handler om bilder, ord og symboler som angriper grupper av mennesker og bidrar til dehumanisering, sier Aspelund, som ikke nøler med å beskrive hatefulle ytringer som et stort samfunnsproblem.

Ingrid Aspelund, leder  i Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom

Ingrid Aspelund, leder i Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom

Rasismerapport

I fjor høst kom Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom med rapporten «Antirasismeutfordringen», en kartlegging av hva norske kommuner gjør for å bekjempe rasismeproblemet. Den viste at få kommuner har konkrete handlingsplaner mot rasisme. Rapporten inneholdt også ytringer om hentet fra digitale kommentarfelt. To typiske eksempler som stempler grupper er disse:

" Politikere våkn opp. Dere skulle vært stilt for krigsrett. Dere har bedratt hele det norske folk". "Slutt å ta inn mer muslimer til Norge. De er farlige og vil oss alle bare vondt".

Sammen mot hets

Fagforbundet Ung, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom og organisasjonen Stopp Hatprat mener det er på tide å gjøre noe aktivt for å bekjempe hatytringer.

Sammen inviterer de derfor alle interesserte, unge som gamle, medlemmer som ikke medlemmer, med eller uten erfaring til data-LAN i Fagforbundets lokaler førstkommende fredag og lørdag.

Data-LAN er et datatreff der folk samles med datamaskiner for å spille eller gjøre andre ting sammen. I dette tilfellet vil deltakerne både diskutere og lære mer om hva hatytringer, rasisme og diskriminering egentlig er, og sammen gå inn og svare på konkrete tilfeller av hatprat på nettet.

– Vi lanserer en helt nytt konsept for å svare, og jobber sammen for å finne de beste måtene å svare på. Velkommen til en praktisk workshop i hvordan svare hatprat og rasisme og forsvare grunnleggende menneskerettigheter på nett. Vi byr på en god blanding av faglig påfyll og praktiske ferdigheter, lyder invitasjonen fra organisasjonene.

Utsatte for hets

Aspelund påpeker at det er viktig å ikke svare hatytringer med samme mynt, eller lettere godta hets fra folk man er enig med.

– Man må være bevisst og ikke hetse andre når det er nettopp er polarisering av debatten vi jobber mot.

Arrangementet dreier seg ikke bare om å ta til motmæle mot sjikane og hets. Det handler også om behov for dele erfaringer, backe hverandre opp og gjøre tillitsvalgte og medlemmer bedre rustet til å håndtere hatprat.

– Det er synd om hetsing fører til at folk trekker seg og rett og slett ikke orker være tillitsvalgte. Det vil gjøre det vanskeligere å rekruttere, påpeker Beck Jørgensen.

Tror på aksjon

Riktignok mener hun ungdomspolitikere er aller mest utsatt, men også Fagforbundets Ungs tillitsvalgte må tåle ubehagelige karakteristikker.

– For eksempel var det en del som fikk lite hyggelige tilbakemeldinger i diskusjonen rundt langvakter, sier Beck Jørgensen.

Også medlemmer i Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom, som engasjerer seg lokalt i leksehjelp eller språkkafé for flyktninger, opplever å bli hetset.

– Mange frivillige i lokalsamfunn mottar hatefulle og truende ytringer på Facebook. Hvis det fører til at folk kvier seg for å engasjere seg eller uttrykke sine meninger i samfunnsdebatten, har vi et demokratisk problem, sier Aspelund.

Stor bevegelse

Stopp Hatprat-kampanjen, som de samarbeider med, er for øvrig et åpent ungdomsnettverk for organisasjoner og enkeltpersoner. Og en del av den europeiske No Hate Speech Movement, en bevegelse startet av Europarådets ungdomsavdeling i 2013. Den har i dag kampanjekomiteer i over 40 land.

– Men hjelper det å ta til motmæle?

– Ja, vi har gjort liknende før, gått inn i sosiale medier og møtt fordommer med fakta. Da har vi klart å roe debatten. Når folk ikke har fakta, tyr de lett til hat, sier Beck Jørgensen.

Ingrid Aspelund tror også alle monner drar, selv om ingen regner med å omvende hetsere over natta. Det viktigste er å skape noe positivt, et fellesskap for folk og samarbeide tett.

Beck Jørgensen opplyser at 23 er påmeldt så langt, men hun håper noen flere vil komme. Om natta blir det vanlig LAN med spill og film, og innimellom slagene serveres mat og drikke.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy