Mobilisering før LO-kongressen i mai

De unge taper på de nye pensjonsordningene

Åsne Skjelbred Refsdal og Jorunn Folkvord maner til  kamp for å få fjernet elementer i den nye pensjonsordningen, som blant annet rammer unge hardt.

Åsne Skjelbred Refsdal og Jorunn Folkvord maner til kamp for å få fjernet elementer i den nye pensjonsordningen, som blant annet rammer unge hardt.

Kathrine Geard

Den nye folketrygden er urettferdig. Det er ikke en løsning vi yngre kan leve med, mener Åsne Skjelbred Refsdal og Jorunn Folkvord.

2017040312094920170426164659

kathrine.geard@fagbladet.no

De to, som er tillitsvalgte i NTL og Utdanningsforbundet, redegjorde under konferansen «Pensjon for alle» om hvordan folketrygden er bygd opp, hva som skiller gammel og ny ordning, de ulike ordningene i privat og offentlig sektor og hva endringene innebærer for den enkelte. Et mangesidig og komplekst tema. Jorunn Folkvord er likevel ikke i tvil når Fagbladet spør hva som er deres viktigste budskap.

– Det er at folketrygden, som den har blitt med pensjonsreformen, ikke er en pensjon for alle. Det er ikke en løsning vi som er yngre kan leve med. Vi må rett og slett jobbe for å få på plass en ordning som gir en rettferdig, livsvarig og trygg pensjon for alle. Det har vi ikke nå.

Pensjon blir et viktig spørsmål framover, Organisasjonen "Forsvar offentlig pensjon" mener pensjonen er truet og mobiliserer foran LO-kongressen til våren og valget til høsten.

Pensjon blir et viktig spørsmål framover, Organisasjonen "Forsvar offentlig pensjon" mener pensjonen er truet og mobiliserer foran LO-kongressen til våren og valget til høsten.

Kathrine Geard

Sentrale elementer

Pensjonssystemet består av flere elementer. Grunnpilaren er folketrygdens alderspensjon, som omfatter alle innbyggere i Norge og ytes alle som har fylt 67 år. Oppå det kommer tjenestepensjon som er et tillegg til folketrygdens alderspensjon knyttet til jobben. Et tredje element er avtalefestet pensjon (AFP) som er en pensjonsordning som gir mulighet å gå av med pensjon før fylte 67 år.

Men AFP i offentlig og privat sektor er to forskjellige ting. I offentlig sektor er det tidligpensjon som ikke påvirker seinere alderspensjon og tjenestepensjon. I privat sektor er AFP en rein tilleggspensjon som du får livet ut.

Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Målet med reformen er å sikre et bærekraftig pensjonssystem i en framtid der flere lever lenger og færre barn fødes. Hovedregelen nå er at alle år i arbeid teller for hva man få i pensjon, før telte de 20 beste årene. Det lønner seg å arbeide lenger. Jo tidligere du går ut i pensjon, jo mindre får du pr år.

Forsvar offentlig pensjon

Forsvar offentlig pensjon

Kathrine Geard

Levealdersjustering frustrerer

Et sentralt grep er også den såkalte leveraldersjusteringen, som innebærer at pensjonen går ned i takt med at gjennomsnittlig levealder går opp. Eller sagt på en annen måte: Pensjonsbeholdningen du har opparbeidet gjennom ditt yrkesaktive liv blir omgjort til en årlig pensjon fra du er 67 år. Ditt fødselsår avgjør hvor lenge du er beregnet å leve, og beholdningen blir delt på dine forventede antall år som pensjonist. De som er unge i dag vil i gjennomsnitt leve lenger, og får derfor pensjonsbeholdningen sin smurt tynnere ut over. Dette mener fagbevegelsen er uholdbart. Folkvord påpeker at levealdersjustering og avkorting i pensjon er lett å gjøre noe med raskt.

– Det er bare å si at vi skroter levealdersjustering og avkorting. Vi gir en tidligpensjon som kompenserer. Man kan gjøre tiltak for å endre på ting. Det er ikke sånn at ting rakner hvis man dropper leveraldersjusteringa, sier Folkvord, som mener det er lett å se at en levealdersjustering basert på en gjennomsnittlig levealder er hårreisende urettferdig.

– Fordi hver enkelt av oss har ikke gjennomsnittlig levealder. Og det er ikke fødselsåret som er det som teller mest, det er yrkesvalget vi har gjort som teller mest.

Flere unge stemmer

Organisasjonene «Forsvar offentlig pensjon» og «Rettferdig pensjon - gjenreis AFP», som en rekke fagforeninger står bak, var arrangør av konferansen. Foruten Refsdal og Folkvord, delte flere andre unge tillitsvalgte sitt syn på saken. Både Sahar Azari fra NTL Ung, Maren Marie Wilhelmsen fra Industri Energi Ung og leder i Fagforbundet Ung, Christina Beck Jørgensen, mener unge er i ferd med å forstå alvoret og får øynene opp for at stigen er i ferd med å trekkes opp for yngre generasjoner. De vil ha de unges perspektiv i fokus på LO-kongressen og stille politikerne til veggs inn mot valget.

– Vi må bry oss nå for å sikre gode ordninger. Derfor bruker vi mye tid på å reise rundt og snakke med unge. Pensjon er viktig, men vanskelig, sier Beck Jørgensen, som likevel opplever at unge blir engasjert når de forstår hva som står på spill.

– Vi må endre levealderjusteringen. Folk blir frustrerte når de blir klar over hva konsekvensene av den er, sier Azari.

Ikke minst det faktum at for å få samme pensjon som eldre årskull må dagens unge stå lengre i jobb. 1990-kullet må for eksempel jobbe til de er 71,5 år.

Klasseskiller

Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland kaller derfor levealdersjusteringen for «en smart måte å heve pensjonsalderen på uten å få debatt». Men pensjonsreformen har også andre negative konsekvenser, påpeker hun. Siden systemet belønner dem som jobber lengst blir det store ulikheter. De som må gå av tidligere på grunn harde jobber og dårlig helse får minst.

Dette gjelder oftere kvinner enn menn. Samtidig er det slik at du får mer igjen i pensjon for å jobbe seint i livet enn tidlig. Det betyr at to personer med likt antall år i arbeidslivet og samme inntektsnivå ikke får samme pensjon. Typisk er at en som tar akademisk utdanning og begynner å jobbe som 27 åring og slutter 40 år seinere kommer vesentlig bedre ut enn en som tar en kortere yrkesutdanning, begynner i jobb som 22 åring og slutter 40 år seinere.

Dette klasseperspektivet understreker også «Forsvar offentlig pensjon» i en brosjyre som forteller at forventet levealder er fem år høyere for en mannlig akademiker enn for en mannlig renholder.

«De siste fem årene har forskjellene økt. Mens mannlige renholderes gjennomsnittlige levealder har sunket, har mannlige juristers økt med om lag to år i perioden. Dette betyr at akademikere normalt får utbetalt pensjon i langt flere år enn arbeidere. Regjeringens forslag til nytt pensjonssystem vil skjerpe urettferdighetene».

For friske, høytlønte menn

Wergelands oppsummering er at pensjonsreformen passer best for «friske, høytlønte menn født før 1963.» For nesten halvparten av oss fortsatt slutter i arbeid før vi er 67, noe altså reformen straffer med dårligere pensjon resten av livet. Samtidig som mange med jobber de ikke har helse til tvinges til å utsette pensjonen, fordi de har tjent for lite. Resultatet er økt økonomisk ulikhet blant eldre. Det har også fått pensjonister og talspersoner som Jan Davidsen på banen.

Folkvord opplever at bevisstheten i fagbevegelsen om de negative følgene av reformen er voksende.

– Møter, seminarer, konferanser som omhandler pensjon har mange deltakere. Folk er opptatt av å få vite mer. Det er ikke tvil om at når folk forstår det så skjønner de at noe må gjøres. Om noen har sovet i timen eller om andre har vært veldig veldig taktiske det skal ikke jeg si, men det er iallfall på tide å brette opp ermene nå.

Offentlig tjenstepensjon i endring

Arbeidsmedisiner Wergeland skriver ut denne resepten for å reparere skaden på alderspensjonen og gjøre den solidarisk: Behold besteårsregelen og gjør livsløpsinntekt mindre viktig. Behold AFP som tidligpensjon. Avgangsalder «velges» ikke av de fleste.

Hun tar også til orde for å beholde pensjonsalderen på 67 år og dekke utgiftene ved økt skatt.

Ansatte i offentlig sektor har i dag en god tjenestepensjon. Men regjeringen har foreslått endringer for å gjøre ordningen mer i samsvar med den nye folketrygden. «Forsvar offentlig pensjon» mener endringene vil ha dramatiske konsekvenser for store grupper arbeidstakere, og føre til at mange som av ulike grunner må slutte tidlig vil få langt under halvparten av sluttlønna i pensjon. Det er bakgrunnen for at organisasjonen, der mange lokale avdelinger i Fagforbundet er med, mobiliserer til kamp for å beholde de viktige elementene i ordningen. Blant annet at alle med 30 års opptjening får 66 prosent pensjon av sluttlønn, og videreføring av den sosiale tidligpensjonsordning AFP i offentlig tjenestepensjon. Dessuten krever de at levealderjusteringen må endres for alle, både i privat og offentlig sektor.

Invitert til forhandlinger

For et par måneder siden sendte arbeidstakerorganisasjonene et felles brev til Arbeids- og sosialdepartementet der de etterlyste informasjon om prosessen i arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon og understreket viktigheten av at medlemmene får si sin mening. Rett før helga svarte departementet med en invitasjon til videre forhandlinger.

– Statsråd Hauglie svarer at hun vil legge til rette for at organisasjonene får forankre en ny ordning i egne organisasjoner. For medlemmene i Fagforbundet er den eneste måten å gjøre dette på, gjennom reelle forhandlinger som leder fram til en tariffavtalt ordning som medlemmene kan stemme over. Vi er ikke sikre på om det er dette Hauglie mener med sin formulering, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

I kommunene er tjenestepensjonen fastsatt i tariffavtale og kan derfor bare endres ved enighet mellom arbeidsgiver og fagforbund. Nord understreker at det er viktige prinsipper det handler om.

– Blant Fagforbundets medlemmer er det en overvekt av kvinner, nesten åtte av ti medlemmer er kvinner, og mange av dem jobber deltid. Det er viktig at også disse arbeidstakerne får en pensjon de kan leve av. Derfor må pensjonsordningen være livsvarig. Mange av medlemmene har fysisk tøffe jobber. Det er viktig at en ny pensjonsordning for disse gruppene gjør det mulig for dem å gå av med en anstendig pensjon. Dessuten er det viktig at folk har en mest mulig forutsigbar pensjon, sier Mette Nord.

Mye av dette ble det forhandlet om vinteren og våren 2016, men forhandlingene brøt sammen på spørsmålet om avtalefesting av en ny ordning. En samlet arbeidstakerside i offentlig sektor står fast på dette kravet. Dermed kan det se ut til at en ny løsning tidligst kan fastsettes i hovedoppgjøret våren 2018.

Slik er de opptjeningsreglene etter pensjonsreformen

Den gamle pensjonordningen var en årlig livsvarig pensjon, uavhengig av levealder der de 20 beste inntektsårene lå til grunn for pensjonsutbetalingen. Nå teller alle år med skattbar inntekt fra og med 13 år til og med 75 år med i opptjeningsgrunnlaget. Pensjonsbeholdningen din øker hvert år med 18, 1 prosent av årlig pensjonsopptjening opp til 7,1 G. ( 1G er pr nå 92 576 kroner)

Pensjonsbeholdningen inkluderer også ulønnet omsorgsarbeid for små barn og pleie av eldre, syke og funksjonshemmede og avtjent sivil eller militær førstegangstjeneste på minimum seks måneder (18,1 prosent av inntekt tilsvarende 4,5 G) Arbeidsledighet med mottak av dagpenger utgjør 18,1 prosent av tidligere inntekt opp til 7,1 G.

Pensjonsbeholdningen omgjøres til en årlig pensjon ved at beholdningen deles på forventet antall år som pensjonist. Underregulering, levealdersjustering og avkorting påvirker også hvor god pensjonen din blir.

Hovedelementene i pensjonssystemet:

• Folketrygdens alderspensjon for samtlige som bor eller arbeider i Norge. Alle får et minimum.

• Tjenestepensjon er et tillegg knyttet til jobben vår. Finnes i tre versjoner: innskuddsbasert, ytelsesbasert eller hybrid. Bare hybrid og ytelsesbasert er livsvarig.

• Offentlig avtalefestet pensjon (AFP). Tidligpensjon fra 62 år som ikke har innflytelse på seinere alderspensjon og tjenestepensjon.

• Privat avtalefestet pensjon (AFP). Gjort om til rein tilleggspensjon. Nivået bestemmes av inntekten din fram til du fyller 62 år og det tidspunktet du tar ut pensjonen fra.

Noen viktige pensjonsbegreper

• Underregulering

Det betyr at utbetalt pensjon ikke følger pris- og lønnsvekst, men blir regulert med 0,75 prosent. Dermed blir pensjonen redusert over år.

• Alleårsregelen

Alle år med skattbar inntekt teller. Gode og dårlige inntekter teller nå like mye.

• Levealderjustering

Pensjonsbeholdningen omgjøres til en årlig pensjon fra 67 år ved at beholdningen deles på forventet antall år som pensjonist. For eksempel er en kvinne født i 1980 beregnet å leve to år kortere enn en kvinne født i 2000. Jo høyere antatt levealder, jo lavere årlig pensjon. For å få samme pensjon som eldre årskull må dagens unge stå lenger i jobb. 1990-kullet må fks jobbe til de er 71,5 år.

• Avkorting

De som går av tidlig får mindre. Like mange år i arbeidslivet teller ulikt.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy