KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

– Selvfølgelig er jeg ikke fornøyd!

Hjelpepleieren Marie Simonsen på Rødtvet sykehjem i Oslo er skuffet over resultatet av årets forhandlinger mellom NHO Service på den ene sida og Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund på den andre.

Hun er en av dem som ikke går opp i lønn etter det sentrale oppgjøret. Hun regner heller ikke med at hun har så mye å hente i det lokale oppgjøret. Hun har nemlig lønn som allerede ligger over minstesatsene.

– Men det var flott at de fikk løftet de lavtlønte, syns hjelpepleieren på sykehjemmet som drives av Attendo.

IKKE FORNØYD: Hjelpepleier Marie Simonsen er ikke fornøyd med forhandlingsresultatet så langt.

Sissel M. Rasmussen

Det er knyttet stor spenning til uravstemningen i NHO Service-området for private sykehjem.

• Her er oversikten over alle Fagforbundets forhandlinger i år.

Medlemmene avgjør om det blir streik eller ikke

Nå skal medlemmene stemme over det resultatet som partene har kommet fram til. Siste frist for å stemme er søndag 13. november.

• Slik stemmer du på nettet

Lokale forhandlinger

Hvis medlemmene stemmer ja til det sentrale oppgjøret i uravstemningen, skal de lokale tillitsvalgte forhandle videre på hver enkelt arbeidsplass.

Hvis flertallet derimot forkaster forslaget til lønnsavtale, blir det streik, og de ansatte får ikke etterbetalt det generelle tillegg og eventuell minstelønnsøkninga fra 1. mai 2016.

• Lavtlønte hopper høyt – andre går ned i reallønn

Det er foreløpig uklart hvor mange som går opp, og hvor mye de går opp i lønn etter de sentrale forhandlingene,.

• Private sykehjem har store overskudd, men Marie fikk null i lønnsøkning i fjor.

Det som er sikkert, er at mange allerede ligger over de nye minstelønnssatsene. Det gjelder særlig de som arbeider på et sykehjem som nylig er blitt privatisert.

Det anbefalte resultatet innebærer at ansatte i de private sykehjemmene i NHO-området får ny minstelønn og et generelt tillegg på 2000 kroner til alle i full stilling.

Ett ekstra trinn på ansinitetsstigen

Raymond Turøy, forhandlingsleder fra Fagforbundet, registrerer at ikke alle er fornøyd med resultatet av de sentrale oppgjørene. Men han understreker at Fagforbundet har kjempet intenst mot privatisering av sykehjemmene.

BETALER PRISEN: – Det er de ansatte som betaler prisen når kommunepolitikerne velger å privatisere virksomheter, sier forhandlingsleder Raymond Turøy.

Sidsel Hjelme

– Vi vet at privatisering kan føre til dårlige lønn og arbeidsforhold. Det er de ansatte som betaler prisen når kommunepolitikerne velger å privatisere virksomheter, sier han.

Turøy opplyser at Fagforbundet har forsøkt å vinne gehør for kravet om en ansiennitetsstige som går til 16 år.

– Det er en av flere utfordringer. Denne gang fikk vi på plass ett nytt trinn på stigen som nå går til 6 år, men vi har fremdeles en vei å gå.

• Elektronisk uravstemning ga mersmak

Minstelønnssatsene er hevet med opptil 25.000 kroner gjennom de sentrale forhandlingene som ble avsluttet i midten av oktober. Nå skal alle som blir ansatt, tjene minst 250.000 kroner i året i full stilling. Ansatte med fagbrev eller høgskole får en begynnerlønn på henholdsvis 280.000 og drøyt 383.200 kroner. Disse satsene gjelder fra 1. mai i år.

Får et nytt lønnstrinn

Et nytt lønnstrinn er også innført. Lønnsstigen skilte tidligere mellom dem som hadde arbeidet under to år, minst to år og minst fire år. Det nye trinnet innebærer for eksempel at helsefagarbeidere med seks års ansiennitet går opp til minst litt over 325.000 i stedet for 319.000 kroner, som er minstesatsen etter fire års ansiennitet.

• Lavtlønte hopper høyt – andre går ned i reallønn