Datter mener faren ble utsatt for heksejakt:

«For å si det rett ut, så har det vært et helvete. Ingen klarer å forstå hvordan denne prosessen har vært for pappa»

2017012610114720170126135828

Per Flakstad

Bjørnar Bruer ble beskyldt for illojalitet, økonomisk utroskap og tyveri av Finnmark fylkeskommune, men har fått full oppreisning av både tingretten og lagmannsretten. Les innlegget fra datteren hans om hva saken har kostet familien.

Kjære Runar Sjåstad, Øystein Ruud, Ada Molne Kjøllesdal, Lisbeth Sandtrøen, Inger Persen og Ann Kristin Strøm: Var det verdt det?

Det skrives mye i media om barn som blir mobbet. Fortvilte foreldre som ser hva det gjør med barnet deres og opplever at ingen griper inn. Jeg leste en artikkel i Fredriksstad Blad for en tid tilbake hvor kulturjournalist John Johansen skriver: «De verste mobberne blant oss finner vi i de voksnes rekker. Jeg snakker ikke om den fysiske utagerende mobbingen som foregår i skolegården. Den legger heldigvis de fleste bak seg. Jeg snakker om den mer subtile hverdagstrakasseringen som vi alle har stiftet bekjentskap med.» Dette traff meg veldig med tanke på at familien min har stått midt i en uforståelig og omfattende konflikt med ledelsen ved Alta videregående skole.

Får jobben tilbake og kjempeerstatning: Bjørnar vant knusende seier i avskjedigelsessak mot Finnmark fylkeskommune

Pappa har vært med på å bygge opp tilbudet ved Elevboligene. Han har vært stolt over arbeidsplassen sin og alltid hatt elevers og ansattes sikkerhet og trivsel i tankene. Han har også hatt fokus på at eier, FFK, ikke skal havne i vanskelige situasjoner. Men slik vurderer ikke ledelsen Pappa sine motivasjoner.

De startet i stedet en heksejakt for å bli kvitt ham, og ikke nok med det, for å få ham i fengsel for ting han ikke har gjort. Bruer-saken er et skrekkens eksempel på hva mobbere kan gjøre med et annet menneske, og hvor skummelt det er når mobbere har makt og posisjon til å gjøre livet vanskelig for noen under seg.

I flere år nå har jeg sett en gradvis endring på Pappa, en mann som jeg alltid har sett på som den sterkeste jeg vet om. Når vi har opplevd tøffe ting er han den som alltid har holdt stand og vært den sterkeste. Tøff i håndballhallen, kan sikkert flere titalls personer som har vært så heldige og hatt ham som trener også skrive under på. Tøff, men alltid med et glimt i øyet. I min jobb som fysioterapeut har jeg flere ganger anbefalt mine pasienter å benytte seg av psykolog som en del av behandlingen når jeg ser at den psykiske belastningen de utsettes for er en direkte årsak til de fysiske plagene. Aldri trodde jeg at jeg skulle gi dette rådet til Pappa, og aldri trodde jeg at han skulle bli så syk.

Den største forskjellen så jeg i jula 2014. Pappa har alltid hatt et stort nettverk, og mange stopper ham for å slå av en prat, uansett hvor vi er. Det var for så vidt ikke noe endring på det området denne jula, men forskjellen var at det var en helt annen mann jeg hadde ved siden av meg. Det var en mann uten glimt i øyet, en mann som gikk krumbøyd og hele tiden så seg over skulderen. Vi var kun ute blant folk et par timer. Når vi hadde gjort det som måtte gjøres, så isolerte han seg hjemme; han ville ikke være med noen steder.

Vi hadde flere samtaler denne jula, og Pappa fortalte da at han var redd for hva folk snakket om. Rektor Inger Persen hadde lagt Pappas personalmappe, skriftlig advarsel og møtereferat før advarsel med beskyldninger om korrupsjon, åpent ute i Public (FFK sitt postsystem). Det vil si at alle med tilgang kunne lese den, skrive den ut og gi den til hvem som helst. Pappa måtte selv ringe administrasjonen i Vadsø for å få det unntatt offentligheten. I min jobb ville dette vært et klart brudd på taushetsplikten. I Lagmannsretten beklaget ikke Persen dette på noen måte, men det ble gjort et poeng av at det kun var spor av 3 personer som hadde lest den. På hvilken måte gjør det saken bedre? Det hjalp overhodet ikke Pappa i denne perioden.

Pappa sleit i perioder både psykisk og fysisk av det han ble utsatt for. Du blir bekymret når faren din får brystsmerter og må på legevakta etter et møte med disse mobberne. Du blir bekymret når faren din sover maksimalt 4–5 timer per natt i månedsvis. Jeg har selv hatt perioder hvor jeg har sovet på sofaen og vært nødt til å sovne til TV-en for i det hele tatt få noen timer på øyet den natta, og jeg vet at brødrene mine også har vært plaget.

Bekymret for Pappa, som overhodet ikke er seg selv lenger, som en direkte årsak av det han utsettes for. Hadde ikke Mamma vært der og støttet ham i det daglige, så vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Har ikke tall på hvor mange ganger hun har måttet løfte ham opp igjen, etter nok en krasjlanding i bunnen av det mørkeste mørke. Tror ikke noen som ikke har opplevd det selv, evner å skjønne hvordan det er å høre at mannen eller faren din er så nedkjørt at han ikke orker leve mer. Mobbing er livsfarlig, det er det mange eksempler på. Heldigvis gikk det bra denne gangen!

Ingen er feilfri, ikke pappa heller, det har han selv vært tydelig på. Men i denne prosessen har han blitt uriktig beskyldt for det meste. Det er som om advokat Ada Kjøllesdal sammen med Persen og Strøm har sittet og lett etter alle ord i ordboka som kan brukes: «økonomisk utroskap, svært svikaktig, trenering, uakseptabel atferd, pliktbrudd, illojal, bruker hersketeknikk, korrupsjon, henviser ukritisk til lovverk, utilbørlig atferd, ordrenekt» osv. Jeg mener derimot at det er motparten som står for hersketeknikken gjennom denne språkbruken og de grunnløse beskyldningene, der de kun har hatt ett mål: å bryte ned et annet menneske.

Så begynner de grunnløse anmeldelsene. Øystein Ruud anmelder ham til og med før de har hørt hans versjon. I et drøftingsmøte truer Kjøllesdal ham med en strafferamme på opptil 6 år i fengsel. Tenkte de noen gang på hva dette gjør med et menneske? Jeg vet hva det gjorde med Pappa. Han nådde bunnen så det smalt. Den dagen han ble anmeldt måtte Mamma kaste seg i bilen og kjøre hjem fra jobb i Talvik, livredd for hvilken tilstand hun kom til å finne Pappa i, for hun hørte hvor knekt han var.

Jeg har fulgt begge rettsforhandlingene, Tingretten i januar og Lagmannsretten i oktober, og jeg har lest alle dokumentene som ligger i saken. I Tingretten haglet beskyldningene, og det kom stadig opp nye momenter. Inger Persen kom plutselig på en historie om en blå sofa som Pappa muligens hadde stjålet (men hun innrømte at den hadde de funnet). På dette punktet trodde jeg arbeidsgiver ikke kunne synke lavere, men der tok jeg feil. I Lagmannsretten var Pappa, via den omfattende saken, plutselig årsak til at skolen hadde så dårlig resultat. Vel, de har jo beskyldt ham for det meste, så hvorfor ikke hive dette i håven også? Urimeligheten kjenner ingen grenser i denne saken.

Da Sandtrøen vitnet i Tingretten, pøste hun på med ord som ‘uetisk’ og ‘umoralsk.’ Hun kunne ikke vise til noe reglement eller retningslinjer, men mente det var «lov å tenke selv.» Videre sa hun at hun hadde anbefalt Strøm om å gi Pappa avskjed. I Lagmannsretten derimot, hadde hun knapt fått med seg de store linjene i saken og hun hadde intet ansvar, for det var delegert til Øystein Ruud, Persen og Strøm. I henhold til FFKs egne prosedyrer for konflikthåndtering skulle denne saken vært løftet opp et nivå, til nettopp Sandtrøen, som nå sier hun ikke engang hadde satt seg inn i saken.

Advokat Kjøllesdal antydet i Tingretten at Pappa ikke kunne ha vært så syk i og med at han kom tilbake i 100 % jobb på maksdato for sykemeldingen. Hun antydet videre at det at flere ved elevboligene var syke kunne være en kollektiv ordrenekt. Vel, Kjøllesdal, la meg opplyse deg om følgende: Pappa har hatt sosial angst, søvnproblemer over flere år, trykk i hodet og hodepine, han har vært svimmel og hatt balanseproblemer, synsutfall, vondt i magen, vært deprimert og i det mørkeste mørke ønsket han ikke å leve mer. Og hvis det var slik at det var en kollektiv ordrenekt, så har vi et problem med alle fastlegene som har brukt sin fagkunnskap for å vurdere om sykemelding skal gis. Mener FFK at fastlegene også er innblandet i denne «konspirasjonen» nede på elevboligene?

Deler av Persen og Strøm sine forklaringer i Tingretten samsvarer overhodet ikke med forklaringene de senere gir i Lagmannsretten. Etter min oppfatning så tilpasses hele tiden forklaringene etter hva som er kommet fram fra motpart. Og i Tingretten og Lagmannsretten, når noen ikke klarte å svare på spørsmål fra motpart, håpet vedkommende at den neste kunne svare på det. Eksempelvis så hadde Ann Kristin Strøm partsforklaringen i Tingretten, og uttalte at hun hadde forberedt seg for dårlig på hva Pappa konkret hadde gjort etter advarselen, og håpet Persen kunne svare på det senere i rettsforhandlingene. Altså, ikke engang Pappas nærmeste overordnede kunne svare på hvorfor ledelsen gikk fra advarsel til oppsigelse.

I Lagmannsretten påsto Strøm at hun har hatt Pappa sitt beste i tankene: «Han hadde det så vondt, så vi valgte å ikke ha sykeoppfølging fordi det ville han ikke klart», og «krisehåndteringsprosedyrene ble satt til side fordi Bjørnar hadde såååå mye å gjøre; ingen skal trenge å være tilgjengelig hele tiden». Et nytt lavmål: Pappa er nå årsaken til at Strøm og Persen ikke har gjort jobben sin, og at de har tatt noen idiotiske beslutninger om elevboligene som satte elever og ansatte i fare. I Lagmannsretten hevder de i tillegg at det var unødvendig med disse anmeldelsene og at de skjønner at det må ha vært fælt for Pappa. Den kjøper jeg ikke, rett og slett. FFK har en ny og bedre advokat, ny taktikk og alle anmeldelsene er henlagt. Da passet det vel bedre for FFK å si dette. Ikke nok med at de har anmeldt ham for 5 ulike ting, men de har påklaget anmeldelsene både én og to ganger. I over ett år var Pappa politianmeldt. Det gjør noe med et menneske!

Det er som sagt plutselig synd på Pappa, noe Persen ikke nevnte med ett ord i Tingretten. Og ikke bare er det synd på Pappa, det er også utrolig tøft for Persen og Strøm, fordi folk sier så fæle ting om dem! Det provoserer meg noe så grenseløst at de nå tar på seg en offerrolle. De skylder på hverandre og de over seg, men de har i høyeste grad hatt en aktiv rolle i denne prosessen. Det er ikke sentraladministrasjonen alene som har funnet på alt det gale Pappa visstnok skulle ha gjort. At de er lei seg, det har jeg heller ingen tro på. De hadde ingen intensjon eller ønske om at Pappa skulle fortsette i jobben; det var de veldig tydelig på i Tingretten. Det var rett og slett pinlig å sitte å høre på da de uttrykte «medfølelse» for Pappa. Kroppsspråk sier vel så mye som ord, noe jeg vet mye om fra min jobb.

Fylkesordfører Runar Sjåstad sier han ikke har visst noen ting. Det er direkte feil: han har fått avviksmeldinger, bekymringsmeldinger med mer fra både Pappa og andre lenge før oppsigelse og avskjed. Blant annet ble han informert om den lite gjennomtenkte avgjørelsen til Ann Kristin Strøm om å sette krisehåndteringsplan ut av spill i 2013. Han fikk da bekymringsmeldinger fra både hovedtillitsvalgt og verneombud. Han har ikke engang tatt seg bryet med å svare eller si at han har henvist saken til noen andre. Han synes for øvrig også synd på seg selv – fordi han blir tatt i løgn av iFinnmark. Det er Sjåstad som er øverste leder, men han, som alle andre i denne saken, skylder på andre. Først sier han at han ikke kunne gått inn i saken for ansvaret er delegert til Ruud. Når dommen har falt uttaler han: «Finnmark fylkeskommune har et parlamentarisk system, der politikerne har et overordnet ansvar for personalpolitikken.» Han mener også at pressemeldingen Øystein Ruud sendte var meget bra og at Ruud på vegne av FFK la seg helt flat. Der har Sjåstad og jeg en totalt forskjellig oppfatning. Måten FFK har tatt imot dommen på, både i 1. og 2. runde, viser manglende evne for empati og selvinnsikt. Det finnes ikke spor av å legge seg flat, og de klarer ikke engang å komme med en unnskyldning for anmeldelsene; kun en bemerkning om at de var unødvendige. Skammelig av en offentlig etat, rett og slett.

Jeg savner noen som tar ansvar! I Lagmannsretten ble det skutt både oppover og nedover. Ingen tar ansvar for noen ting. Og hvem skal ta ansvar når alle har vært delaktige i prosessen? Assisterende rektor Strøm, rektor Inger Persen, fylkesskolesjef Lisbeth Sandtrøen, fylkesadvokat Ada Kjøllesdal, fylkesrådmann Øystein Ruud, fylkesordfører Runar Sjåstad og til slutt fylkespolitikere som har delegert vekk ansvaret: med noen få unntak har alle sittet rolig i båten og sett Pappa bli krenket av arbeidsgiverne sine.

Jeg setter spørsmålstegn ved hvor mye av skattebetalernes penger disse mobberne har brukt på sitt tokt. Da mener jeg ikke de 4–5 millionene som ligger i dommen, men all tid og ressurser de har brukt til å lete i skuffer og skap, saumfart epostkasser, lett etter hvitevarer osv. for å prøve å begrunne en allerede gitt avskjed. Hvor mange årsverk har gått med på at de absolutt vil ‘ta’ et menneske som ikke hopper når de sier hopp? Det spiller visstnok ingen rolle om deres ordrer medfører lovbrudd eller redusert sikkerhet og trygghet for andre. De vil bare bestemme. At ikke ledelsen ved Alta VGS har peiling på driften ved elevboligene var Persen og Strøm flinke til å få fram, både i Tingretten og i Lagmannsretten. De innrømte at de ikke hadde så stor kunnskap om drift av elevboligene, men likevel har de funnet ut at alt Pappa har gjort er feil. Han har «henvist ukritisk til lovverk,» lovverk de selv sier de ikke kan godt nok. Hvordan i huleste er det Pappa som er ukritisk i denne situasjonen?

Finnmark fylkeskommune er en stor arbeidsplass. Og det finnes utvilsomt ansatte som trives godt (også på Alta videregående skole) og som er stolte av å jobbe i FFK. Det finnes utvilsomt gode ledere som ivaretar sine ansatte på en god og trygg måte. Men ved Alta videregående skole har de et stort problem. Pappa har fått flere titalls meldinger og eposter fra kjente og ukjente som jobber ved Alta VGS, men også fra sentraladministrasjonen eller andre avdelinger i FFK, som har opplevd mye av det samme som han har. De sier at de er takknemlige og føler han kjemper deres kamp også. De har ikke klart å stå i det selv. Det skjønner jeg. Når min Pappa, den sterkeste jeg kjenner, går krumbøyd gjennom Alta sentrum, da skjønner jeg at andre ikke tør å si ifra.

Det har vært noen tunge år. For å si det rett ut, så har det vært et helvete. Ingen klarer helt å forstå hvordan denne prosessen har vært for Pappa, og han har stått i det i over 4 år. Han har heldigvis hatt en annen arbeidsplass med en sjef og medarbeidere som har vært helt fantastiske. Han har en fastlege som tidlig så alvoret og har sørget for en tett oppfølging. NAV har bistått ham på en god måte. Han har hatt Fagforbundet og en fantastisk advokat i ryggen, og han har fått utrolig mye støtte fra kjente og ukjente.

Dere aner ikke hvor mye ord, en klem eller annen omsorg betyr når du er så langt nede som han har vært. Dere har også vært en god støtte for meg, brødrene mine og Mamma. Selv de få ord, den ene klemmen, blomster eller gode samtaler har hjulpet mer enn dere tror. TAKK!

Kjære Pappa, jeg ufattelig stolt av deg. Jeg sier som flere andre har sagt; det trengs en sterk rygg for å stå så lenge i motvind, og det har du – du er en bauta!

Jeg vil avslutningsvis presisere at dette er MINE ord og tanker rundt de siste årene, så om noen skal politianmeldes, så er det meg.

Advokat: – Ikke ment som en trussel

Fagbladet har gitt alle som er omtalt i leserinnlegget mulighet til å kommentere innholdet. Gjennom kommunikasjonssjefen i Finnmark fylkeskommune viser de til uttalelser som de har gitt til andre aviser. Fylkeskommunens advokat sier til Finnmark Dagblad at opplysningen om strafferamme for økonomisk utroskap og korrupsjon var ment som en saksopplysning og ikke en trussel. Fylkesrådmannen sier til Altaposten at han forstår at en sak som dette føles vond, men at det ikke har vært noe mål å bryte ned et annet menneske. Ut over det har ingen ønsket å kommentere leserinnlegget.

Advokat: – Ikke ment som en trussel

Fagbladet har gitt alle som er omtalt i leserinnlegget mulighet til å kommentere innholdet. Gjennom kommunikasjonssjefen i Finnmark fylkeskommune viser de til uttalelser som de har gitt til andre aviser. Fylkeskommunens advokat sier til Finnmark Dagblad at opplysningen om strafferamme for økonomisk utroskap og korrupsjon var ment som en saksopplysning og ikke en trussel. Fylkesrådmannen sier til Altaposten at han forstår at en sak som dette føles vond, men at det ikke har vært noe mål å bryte ned et annet menneske. Ut over det har ingen ønsket å kommentere leserinnlegget.

Kjære Pappa, jeg ufattelig stolt av deg. Jeg sier som flere andre har sagt; det trengs en sterk rygg for å stå så lenge i motvind, og det har du – du er en bauta!