NTB

– Det viktigste overordnede spørsmålet er hvorfor alarmen ikke gikk tidligere. Særlig nå som vi har fått opplysninger, trenger vi forklaringer, sier SVs Freddy André Øvstegård til NTB.

Tirsdag besluttet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at det skal holdes høring i saken 9. og muligens også 10. januar. Han spør seg om ikke alarmen kunne eller burde gått allerede rett før eller rett etter jul i fjor.

p

– Det hadde betydd at minst sju personer ikke hadde blitt straffedømt. Det er et dypt alvorlig spørsmål som vi igjen ikke har fått svar fra Hauglie på, sier Øvstegård.

– Konfrontere

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har siden saken sprakk 28. oktober måttet svare på en rekke spørsmål fra komiteen. Nå må hun også forklare seg i en åpen høring.

Øvstegård mener brevkorrespondansen med departementet så langt ikke har gitt svar på viktige spørsmål. Tirsdag ble det sendt flere nye spørsmål til Hauglie.

Men Rødts Bjørnar Moxnes mener han vet nok til å slå fast at tilliten er brutt. Han har varslet mistillitsforslag mot statsråden, og det vil bli lagt fram onsdag morgen. Presidentskapet på Stortinget vil foreslå at det stemmes over forslaget samme dag, får NTB bekreftet, men det er stortingsflertallet som avgjør dette.

– Feil rekkefølge

Rødts framgangsmåte irriterer de andre i opposisjonen

– At Rødt nå velger å kaste inn et mistillitsforslag, blir å ta ting i helt feil rekkefølge. Vi utelukker ikke mistillit, men vi vil gjøre jobben med å finne ut alt før vi eventuelt kommer dit, sier Eva Kristin Hansen (Ap) som er saksordfører for saken i kontrollkomiteen.

Moxnes mener Stortinget kan sende mistillitsforslaget til kontrollkomiteen og vente med å stemme over det. Men Sps parlamentariske leder Marit Arnstad mener det blir feil.

– Da vil statsråden i mellomtiden vanskelig kunne gjennomføre sitt arbeid som vanlig overfor Stortinget, sier hun.

Øvstegård påpeker at det å fremme mistillit nå, åpner for at flertallet, altså regjeringspartiene, kan sikre en rask votering.

– Det svekker muligheten for å faktisk få stilt noen til ansvar for skandalen, mener han, men slår fast at Stortinget må få all informasjon før de konkluderer.

Mye omtalte eposter

Kontrollkomiteen krever blant annet innsyn i en intern epost fra Nav klageinstans til Nav ytelsesavdeling 29. november 2017, hvor det blir vist til et brev fra Nav ytelsesavdeling til Arbeids- og sosialdepartementet 2. oktober 2017. Spørsmålet er om alarmen burde gått på dette tidspunktet.

I tillegg stiller komiteen nye spørsmål om en ny og mye omtalt epost fra Nav til departementet 27. november 2018, en epost som av Hauglie i redegjørelsen ble omtalt som en «uformell henvendelse».

– Hvordan fikk arbeidsministeren kjennskap til eposten fra 27. november 2018? Er det statsrådens forståelse at eposter sendt til departementet ikke er formelle henvendelser? spør komiteen.

Tilbake til 2012

I tillegg til Hauglie, må hennes forgjenger Robert Eriksson (Frp) regne med å bli kalt inn til høringen i Stortinget.

Men trygdeskandalen går foreløpig tilbake til 2012, noe som også trekker den rødgrønne regjeringen inn i saken. SV ønsker derfor å kalle inn Hanne Bjurstrøm (Ap) for å få klarhet i hva som skjedde da man innførte EUs forordning i 2011/2012. Etter henne var Anniken Huitfeldt (Ap) arbeidsminister i årene 2012–2013.

p

Øvstegård varsler at også justisminister Jøran Kallmyr (Frp) vil bli kalt inn. Skandalen rammer påtalemyndigheten i og med at minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel.

Nav-sjef Sigrun Vågeng, som har hatt jobben siden 2015, og hennes forgjenger Joakim Lystad vil også bli kalt inn.

I tillegg til kontrollkomiteens undersøkelser har regjeringen oppnevnt et eksternt granskingsutvalg i saken.