Sarpsborg kjøper og reparerer alle bilene selv

Her kjører kommunens ansatte bedre, mer komfortable og sikrere biler enn i andre kommuner

GULLMEKK: Verksmester Magnus Thon (t.v.) og mekaniker Øivind Rustad sparer kommunen for millioner årlig.

GULLMEKK: Verksmester Magnus Thon (t.v.) og mekaniker Øivind Rustad sparer kommunen for millioner årlig.

Ola Tømmerås

De kjøper og selger biler, gjør oppkjøp på auksjoner, reparerer og vedlikeholder – alt i kommunal regi. I Sarpsborg savner ingen gammeldagse anbud og dyre leasingavtaler for kommunens bilpark.

2017091410570520180406093306

ola.tommeras@fagbladet.no

Like utenfor Sarpsborg, i lokaler som før huset Toyota, ligger Sarpsborg kommunale bilverksted. Det er ikke helt uvanlig. De fleste større kommuner ser innsparingene i å vedlikeholde sin egen bilpark. Men dette er ikke en helt vanlig kommunal avdeling for biler og transport.

SATSER BRUKT: - Vi kjøper, reparerer og selger i egenregi, foreller enhetsleder Idar Hollsten.

SATSER BRUKT: - Vi kjøper, reparerer og selger i egenregi, foreller enhetsleder Idar Hollsten.

Ola Tømmerås

Sarpsborg har:

• Begravet alle leasingavtaler på biler.

• Kjøper selv brukte biler på auksjon.

• Selger selv bilene de ikke lenger vil ha.

• Flåtestyring for alle biler koblet mot automatisk elektronisk kjørebok.

• Etablert verksted med lærlingplasser og lønninger godt over tariffene på private verksteder.

Ola Tømmerås

Sparer på hver kilometer

Er det en ting teamleder for verksted og vaskeri i Sarpsborg, Idar Hollsten, har stålkontroll på, så er det tall og dokumentasjon på virksomheten.

– Politikerne er på oss hele tiden. Ideologisk klinger ikke egen regi like godt for alle. Derfor må vi ha full oversikt, ler teamleder Hollsten, og forklarer verkstedets nitidige systemer for internfakturering og elektroniske kjørebøker. Her skal ingenting antas.

Veiskille

For ti år siden sto Østfold-byen foran et veiskille. Da smalt det inn en kjemperegning ved utløp av leasingavtaler. Som normalt, var de kommunale bilene småbulket og skrapet her og der, og slikt koster skjorta når leasingavtalen går ut og verdien på skader skal takseres. Det som i utgangspunktet var rimelig på driftsbudsjettet munnet ut i sviende regninger.

De som har jobbet en stund med bilparker de ikke eier selv, blir ikke overrasket, men egne biler krever politisk vilje til å investere.

Ola Tømmerås

Må ha full oversikt

– Å få gjennomslag for å satse på egenregi, avhenger veldig av hvem som sitter i ledelsen, sier Hollsten. Både i administrasjonen hos beslutningstakere og blant ansatte selv, var det skepsis - ikke minst mot å kjøpe inn bruktbiler på auksjoner.

Og skepsis må stadig møtes.

– Derfor fører vi kontinuerlig oversikt over alle utgifter og utførte oppgaver, forklarer han. Han viser oss en oversikt der alt fra lønn og administrasjon til arbeidstøy, husleie, utgifter til regnskap, avskrivninger, PC-programmer, strøm og rengjøring og mye mer deles opp på hver eneste time med reparasjoner av bilparken. Her skal ingen si at det er skjulte utgifter i den kommunale verkstedservicen.

Ola Tømmerås

Skepsis forduftet

Blant brukerne har skepsisen forduftet, skal vi tro verksmester Magnus Thon. Han møter dem daglig.

– Mange var skeptiske til å kjøre bruktbiler, men så opplevde de å få bedre, mer komfortable og sikrere biler da vi begynte å kjøpe inn biler selv. I dag hører vi aldri klager over bilparken, forteller han.

Godkjent verksted

Verkstedet er godkjent på høyeste nivå, med offentlig godkjenning 01. I tillegg til vanlige biler reparerer de anleggsmaskiner og tungkjøretøy. De gjør karosserireparasjoner og er dekkhotell for alle kommunens biler, følger opp service, vedlikehold og EU-kontroll. Besørger skademeldinger, taksering og forsikringsoppgjør, inngår drivstoffavtaler og registrerer bilene.

– Det er en mangesidig jobb, langt mer enn på et merkeverksted, forteller han, som selv har 11 års bakgrunn fra et merkeverksted før han begynte i kommunen.

– Jeg var rett og slett dritt lei av merkeverkstedene. Det blir kjedelig i lengden. Mekanikere som er skeptisk til å jobbe for kommunen, endrer mening straks de kommer innafor døra, forteller han. – Her har vi alt av merker og kjøretøy og et vell av forskjellige oppgaver.

Ola Tømmerås

Bilparken i Sarpsborg kommune

• 470 kjøretøy, hvorav 380 er kjøpt brukt.

• Kun 15 elbiler per i dag, men skal kjøre helt fossilfritt innen 2030.

• Eier selv bilparken. Kjøper og selger bilene selv

• Reparerer og vedlikeholder alle bilene i eget verksted.

• Innsparing er beregnet til 70 øre per kjørte kilometer, som tilsvarer tre millioner kroner i året.

• Sparer på avskrivning av bilverdi, anbudsarbeid, forsikring og utstyr som dekk og lignende.

• Sarpsborg verksted har seks ansatte hvorav to er lærlinger. Lønna ligger over tariff.

MEST LEST:

Frøydis Falch Urbye

Dette tjener en helsefagarbeider i kommunen: Denne uka foregår lønnsforhandlingene for fullt

Norske May Søtorp Johansen og svenske Susanne Simonsson er kommunalt ansatte renholdere på hver sin side av grensa. Johansen har høyere lønn, men betyr det at hun lever bedre enn Simonsson?

Norske May Søtorp Johansen og svenske Susanne Simonsson er kommunalt ansatte renholdere på hver sin side av grensa. Johansen har høyere lønn, men betyr det at hun lever bedre enn Simonsson?

Kathrine Geard

Vi har sammenlignet lønningene til seks yrkesgrupper i Norge og Sverige. Se hvem som kom best ut av det

IKKE ENIGE: Mette Nord i LO Kommune og forhandlingsleder Tor Arne Gangsø lyktes ikke med å finne en forhandlingsløsning i årets lønnsoppgjør. Nå blir det mekling.

IKKE ENIGE: Mette Nord i LO Kommune og forhandlingsleder Tor Arne Gangsø lyktes ikke med å finne en forhandlingsløsning i årets lønnsoppgjør. Nå blir det mekling.

Per Flakstad

Norges største lønnsoppgjør: LO brøt lønnsforhandlingene med KS

Institusjonen som kvinnen jobbet på ligger i tilknytning til Skjervum helse- og omsorgssenter.

Institusjonen som kvinnen jobbet på ligger i tilknytning til Skjervum helse- og omsorgssenter.

Helge Rønning Birkelund

Hjelpepleier avskjediget for brudd på smittevernreglene – mener det ikke finnes bevis for pandemien

FÅR BEREDSKAPSKOMPENSASJON: Opplæring har deltidsbrannpersonell fått betalt for, men inntil nå har de ikke fått kompensert å være i beredskap. Her fra kurs ved Norges brannskole i Tjeldsund.

FÅR BEREDSKAPSKOMPENSASJON: Opplæring har deltidsbrannpersonell fått betalt for, men inntil nå har de ikke fått kompensert å være i beredskap. Her fra kurs ved Norges brannskole i Tjeldsund.

Ola Tømmerås

– Dette er en stor seier for deltidsbrannmannskap

ALLE KAN NOE: – Vi har nettopp fått vårt eget kjøkken, så noen av beboerne henter mattralla eller matvarer, andre kaster søppel. Noen liker å vaske opp eller dekke bordet mens andre heller vil steike vafler. Vi ser alltid etter hvilke aktiviteter beboerne kan og har lyst å være med på, sier Rosita Eliassen.

ALLE KAN NOE: – Vi har nettopp fått vårt eget kjøkken, så noen av beboerne henter mattralla eller matvarer, andre kaster søppel. Noen liker å vaske opp eller dekke bordet mens andre heller vil steike vafler. Vi ser alltid etter hvilke aktiviteter beboerne kan og har lyst å være med på, sier Rosita Eliassen.

Werner Juvik

Kvinnen måtte takle brorens død helt på nytt flere ganger daglig. Slik hjelper pleieren Rosita henne å finne ro

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy