Her er kjærlighetsbusken en pest og en plage

Horten oversvømmes av misteltein

ATTRAKSJON: Det er straffbart å fjerne mistelteinen som tar hus i kommunens løvtrær og epletrærne til hortenserne. De store, grønne ballene i trærne er i ferd med å bli en kuriøs attraksjon.

ATTRAKSJON: Det er straffbart å fjerne mistelteinen som tar hus i kommunens løvtrær og epletrærne til hortenserne. De store, grønne ballene i trærne er i ferd med å bli en kuriøs attraksjon.

Erik M. Sundt

Forbinder du misteltein med jul og kyssing? I Horten har den blitt en pest og en plage.

2016121309510420161213104335

Noen liker biler eller fotball. Jeg liker trær.

simen.grimsrud@fagbladet.no

Man kan kanskje spørre seg om hvorfor Horten ikke er Norges største by, om man tror på mistelteinenes kjærlighetskraft.

– Mistelteinen er en nydelig plante, men ikke i sånne mengder vi har her. Den er en halvsnylter, og jeg er ikke noe glad i snyltere. Den suger ut fuktighet og energi fra trærne, som drepes sakte, men sikkert, forteller Jan Kjetil Howden, arborist i Horten kommune. Han er ekspert på trær og har fagbrev i trepleie, som gir tittelen arborist.

Fredet i Norge

Her hjemme kjenner vi mistelteinen best fra norrøn mytologi og som en kvist vi har i dørkarmen i jula. Ifølge tradisjonen er det lov for hvilken som helst mann å kysse en kvinne som står under misteltein. Kanskje folk gjør det i all hemmelighet, for Jan Kjetil Howden har ikke sett mye kyssing under trærne i Horten, selv om et flertall av byens løvtrær er helårsgrønne på grunn av snylteplanten.

– Jeg har mer enn nok med å konsentrere meg om jobben min, sier han og ler.

Howden og teamet på fem sørger nemlig for at kommunens mange tusen trær beskjæres, tynnes ut og felles før de råtner og blir farlige for folk. En stor og fysisk tung jobb i seg selv, men de voldsomme mengdene misteltein har skapt mer trøbbel. Den er nemlig fredet i Norge og ulovlig å fjerne. Fram til i vår måtte Howden og kollegaene søke Fylkesmannen i Vestfold om tillatelse hver gang de skulle røre et tre med misteltein.

– Det ble mye papirarbeid og frustrasjon, og det forsinket jobben vår. Vi måtte vente opp til tre måneder på svar.

SPEIDING: Jan Kjetil Howden må speide etter skadde og syke trær. Stadig vekk finner han nye trær med misteltein. Planten dreper trærne sakte, men sikkert.

SPEIDING: Jan Kjetil Howden må speide etter skadde og syke trær. Stadig vekk finner han nye trær med misteltein. Planten dreper trærne sakte, men sikkert.

Erik M. Sundt

Oslo: Kjøper parktjenester for 51 millioner i blinde

Varmt klima i Horten

Nå har Fylkesmannen gitt Horten kommune tillatelse til selv å vurdere hvilke trær med misteltein som kan felles og beskjæres, og begrunner det med at bestanden av misteltein i Horten er stor og livskraftig. Antallet tillatelser som gis i dag, truer ikke bestanden i Norges ubestridte mistelteinhovedstad.

– På grunn av varmt klima er det veldig mye misteltein i Horten, men nå ser vi at den sprer seg. Den er observert i Tønsberg og andre steder i nærheten, sier naturforvalter Erik Johan Blomdal hos Fylkesmannen i Vestfold.

Mistelteinen vokser ikke bare på kommunens trær. Den går også løs på Hortens mange frukthager. Det irriterer mange hageentusiaster seg grønne over. Men at byen er fylt av en sjelden plante, skaper også stolthet. Hvis folk tar saken i egne hender, risikerer de imildertid en saftig bot.

– For noen år siden ble en utbygger som felte et tre med misteltein uten å søke først, bøtelagt med flere titusen kroner, forteller Blomdal.

Erik M. Sundt

Kriminalitet i regnskogen: Aktivister kjemper mot myndigheter og illegale tømmerhoggere

Går løs på frukthagene

Fordi han har tatt etterutdanning som arborist, er det nå Jan Kjetil Howden som avgjør de kommunale trærnes skjebne.

– Det var en lettelse for både meg og fylkesmannen, og jeg syns det fungerer veldig bra, sier Howden, som også har fagbrev som anleggsgartner.

– Har dere kartlagt hvilke trær i Horten som har misteltein?

– Nei, det er fryktelig mange, og en umulig jobb.

Han har ikke tall på hvor mange klaser med misteltein de fjerner hvert år på grunn av beskjæring og felling av trær. Kommunen er forpliktet til å gi bort mistelteinen til veldedige organisasjoner.

– Vi gir det til Røde Kors, som kan selge mistelteinen videre.

Slik gjør de klart for sommer i skjærgården

Speider fra bilsetet

Bilen er lastet med klatretau, seler, hjelm og sager. Jan Kjetil sitter framoverlent. Det hvitbustete hodet pendler fram og tilbake. Å speide etter råtne og skadede trær er en viktig del av jobben.

– Disse trærne begynner å bli råtne, sier han og peker opp. Alle trærne i alleén langs Horten kirkegård er fulle av grønne baller som på avstand kan minne om kråkereir.

– Friske trær kan leve godt med misteltein i mange år, men er det skader eller en sykdom på treet, tar mistelteinen knekken på det fort, forteller han.

Følg Fagbladet på Facebook

Heller trær enn biler

Langs veien står noen løvtrær med skudd på stammen. Jan Kjetil rister på hodet og stønner oppgitt.

– De er ikke kommunens ansvar, de står på privat grunn, er han rask med å understreke.

Han er opptatt av at alt skal være på stell. Det handler om yrkesstolthet.

– Jeg har vært interessert i trær siden jeg var en liten gutt. Noen liker biler eller fotball, det gjør ikke jeg. Jeg liker trær.

– Hva er det som fascinerer deg med trær?

– Vi er helt avhengig av trærnes eksistens. De er så svære og flotte. De største trærne har overlevd mange generasjoner.

Misteltein

• Mistelteinplanten er en snyltevekst. Den er grønn året rundt og suger næring ut av vertsplanten.

• Den er vanlig i Sør- og Mellom-Europa.

• I Norge er den sjelden, og derfor fredet.

• Mest utbredt på begge sider av midtre Oslofjord, med Horten som tyngdepunktet.

• Tradisjonen med å henge mistelteinkvister i dørkarmen til jul kommer fra England. Tradisjonen går tilbake til gamle juleblot og fruktbarhetsriter der den vintergrønne busken skulle gi menneskene lykke og gjøre folk og fe fruktbare det neste året.

• I norrøn mytologi ble Balder drept av en pil laget av misteltein.

Kilde: Universitetet i Bergen og Blyttia 1/1993

Tips for beskjæring av trær

• Beskjær tidlig på våren (mars–april) eller i juli hvis du vil ha mindre skuddvekst.

• Ikke beskjær trærne i perioden 14 dager før knoppsprett til 14 dager etter knoppsprett. Om høsten ikke i perioden 14 dager før bladfall til 14 dager etter bladfall.

• Det viktigste er å ikke skjære bort for mye. Maks ti prosent av kronen.

• Treets krone beskjæres for at treet skal få mer og større frukt og for å gi lett tilgang til frukten. Kronen skal ha paraplyform. Toppseksjonen beskjæres, de lave greinene spares for å tvinge treet til å få en annen form.

• Bevar de største skuddene, så de kan erstatte svake eller døde greiner.

• Når du kutter en grein, må du ikke kappe av greinkragen, klumpen innerst mot stammen. Den hører til stammen.

• For å tvinge fram blomsterskudd, kan du skjære et lite snitt under knoppen. Vil du ha blader, kan du skjære et lite snitt over knoppen.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy