Dette må du vite før lønnsoppgjøret 2016:

Hva er egentlig «brede, kollektive pensjonsordninger»?

FELLESSKAPET: Tariffesting er nøkkelordet og utgangspunktet for «brede, kollektive pensjonsordninger», sier pensjonsekspert og Fafo-forsker Jon M. Hippe.

FELLESSKAPET: Tariffesting er nøkkelordet og utgangspunktet for «brede, kollektive pensjonsordninger», sier pensjonsekspert og Fafo-forsker Jon M. Hippe.

Colourbox/Yngvil Mortensen

Jon Hippe i Fafo prøver å forklare hva det er: En fellesordning for flere bedrifter basert på tariffavtale.

2016022906150020160229135222

yngvil@lomedia.no

Det ble frisk debatt på LOs representantskap på tirsdag og et overraskende vedtak.

Handel og Kontor vant fram med pensjonskrav

Representantskapet vedtok til slutt enstemmig at Fellesforbundet skal forhandle med arbeidsgiverne om brede, kollektive pensjonsordninger i tarifforhandlingene. Nå lurer mange på hva dette egentlig er.

FriFagbevegelse spør en av landets fremste eksperter på tjenestepensjon, Fafo-forsker Jon M. Hippe. Da vi ringer, sitter han og forbereder et foredrag om akkurat dette som han skal holde for sine kolleger i Fafo – heller ikke de skjønner det helt.

1.Tariffesting er nøkkelordet og utgangspunktet.

Hippe tar utgangspunkt i at «brede, kollektive pensjonsordninger» blir tariffestet.

Det vil fagbevegelsen, men det ønsker i utgangspunktet ikke arbeidsgiverne. De vil beholde sin styringsrett over tjenestepensjonen.

2. En «bred, kollektiv pensjonsordning»

Alle bedrifter i samme tariffområde kan bli enige om å inngå i en felles pensjonsordning – gjennom tariffavtale med fagbevegelsen. Alle ansatte i disse bedriftene kan ha en flyttbar pensjonskonto hvor kapitalen medflyttes fra bedrift til bedrift. Bedriftene legger alle pensjonskonti til samme leverandør. De kan sammen forhandle seg fram til lavere kostnader. Det kan også gi partene innflytelse over hvordan pensjonskapitalen forvaltes – altså hva man velger å investere pengene i. Det er snakk om millioner av kroner som innbetales til tjenestepensjonsordninger hvert år.

Noe du lurer på? Få svar i vårt tariffleksikon

Tariffavtalen er det rettslige grunnlaget som binder bedriftene til pensjonsordningen. En bred ordning er dermed en fellesordning for flere bedrifter basert på tariffavtale.

Så er det viktige spørsmål som må besvares før «brede kollektive pensjonsordninger» kommer på plass. Igjen er tariffesting det sentrale:

3. Hva skal det betales pensjon for og hvor mye?

Hva skal telles med? Skal det betales inn fra første krone? Hva med dem som har jobbet mindre enn 12 måneder, og de med mindre enn 20 prosent stilling? Hva med tilleggsinnbetaling for kvinner fordi de lever lengre?

Fagbevegelsen er enige om at alt dette skal med i pensjonsopptjeningen, fordi det kan gi en større pensjonsutbetaling og likepensjon. For arbeidsgiverne kan dette bety økte kostnader.

Hvor mange prosent skal arbeidsgiver betale inn for pensjon? Det kan reguleres i loven eller i tariffavtale, eller gjøres frivillig. Arbeidsgiver kan for eksempel frivillig betale inn mer for kvinner for å sikre dem livslang pensjon. Det er det få som gjør, slik at det i realiteten vil kreve lovregulering eller tariffavtale.

• Norsk Industri varsler konflikt med LO om pensjonskrav

Ikke noe av dette har å gjøre med verken felles ordninger eller individuelle pensjonskonti. Det handler først og fremst om at pensjonsordningen blir tariffestet, ifølge Hippe.

• Følg FriFagbevegelse på Facebook

4. Hvordan unngå pensjonstap ved jobbskifte?

I dag er det slik at tap ved jobbskifte oppstår i innskuddsordninger. Mens arbeidsgiver betaler kostnader i den aktive ordning overtar du som ansatt disse kostnadene når du slutter i bedriften.

Partene kan i en tariffavtale bli enige om at du kan flytte med deg pensjonskapitalen din hvis du skifter jobb og få dekket kostnadene. Den nye arbeidsgiveren betaler da videre inn til den samme pensjonskontoen du hadde før jobbskiftet og som du har hele livet.

Dette krever ikke lovendring. Dette ønsker fagbevegelsen. Arbeidsgiverne ser på dette som økte kostnader.

Få nyhetsbrevet vårt

5. Noen aspekter ved «individuelle pensjonskonti»

Hippe viser til utredningen som konsulentene i Gabler gjorde for Fellesforbundet.

Et element i Gablers forslag om å gå over til rene individuelle pensjonskonti er at kostandene som i dag bæres av arbeidsgiver flyttes helt eller delvis til den enkelte ansatte. Hindringen for å slå sammen sine pensjonskonti fjernes, men det gjøres altså ved at kostnadene til administrasjon flyttes over på den enkelte ansatte.

Man kan også tenke seg individuelle konti etablert uten tariffavtale. Da er det den ansatte selv som må opptre som forbruker i finansmarkedet.

Fagbevegelsen kan eventuelt forhandle frivillige rabattordninger for sine medlemmer.

Dette må du vite om pensjon

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy