KATHRINE GEARD OG SIMEN AKER GRIMSRUD

kathrine.geard@fagbladet.no simen.grimsrud@fagbladet.no

Fagforbundet inviterte til sofadebatt om økonomi, ulikhet og fattigdom på landsmøtets nest siste dag. Eller som ordstyrer Anne Grosvold sa det: «Vi kaller det en stol-samtale, for her er det verken en sofa eller debatt.»

De store motsetningene uteblir jo når debattpanelet, foruten en SSB-forsker, befinner seg på den politiske venstresiden.

17 historier om ulikhet

Ulikhet i Norge eller i Europa?

Samtalen dreier etter hvert inn på temaet arbeidsinnvandring når Jørgen Heibø Modalsli, forsker i Statistisk Sentralbyrå (SSB), sier at det er liten tvil om at arbeidsinnvandringen de siste tiårene har bidratt til større ulikheter.

Dette er ifølge forskeren positivt for Europa, fordi ulikheten dermed går ned.

– Men når folk fra Litauen reiser til Norge og tar seg jobb, får de en høyere inntekt enn de ellers ville fått. Derfor kan vi ikke se utviklingen i Norge isolert sett. Det er klart vi skal følge spillereglene i arbeidslivet og motvirke svart arbeid, men det er litt uklart for meg om hva synet på arbeidsinnvandringen er blant fagorganisasjonene? Er det sånn at arbeid i Norge bare er for dem som bor her fra før, spør Modalsli.

Disse grafene viser Forsjells-Norge

Full sysselsetting og fagorganisering er nøkkelen

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad er enig i at den sterke veksten i arbeidsinnvandring gir norsk ungdom konkurranse om jobbene.

– For Norge er full sysselsetting nøkkelen til å utjevne ulikhet. Mange land har gått i et lavlønnsspor, hvor lønningene presses ned. Det er ikke veien å gå. Derfor er det viktig at vi satser på kompetanse, sier Bjørnstad.

Mange av arbeidsinnvandrerne som kommer i dag, blir ikke fagorganiserte. Det kan være en utfordring å organisere dem.

– Selv ikke lønnsdannelsen her i Norge, som er sentralisert og med sterke fagforeninger, klarer å hindre sosial dumping. Vi må sikre at flest mulig har tariffavtale, mener sjeføkonomen i LO.

«Jeg kunne jo tatt meg en butikkjobb og tjent 50 kroner mer i timen»

– Velgerne tok feil

Bjørnstad er klar på at globaliseringen har mange positive effekter, men at det handler om hvordan samfunnet fordeler gevinsten ved å åpne grensene for handel, kapital og fri flyt av arbeidskraft. Gevinsten må komme hele befolkningen til gode. Bjørnstad mener mange andre land har sviktet på det området.

– Det er derfor vi har fått Brexit, Trump og høyrepopulister som svar på større ulikheter. Men velgerne har tatt feil, hevder Bjørnstad.

– Det høres litt rart ut at velgerne tar feil, bryter ordstyrer Anne Grosvold inn.

– Velgerne har rett i at gevinstene har blitt skjevt fordelt. De har også rett i at sosiale strukturer er i spill. Og de har rett i at dette skaper mye konflikter. Men de retter frustrasjonen sin mot å stoppe handel, globalisering og teknologi, istedenfor å skylde på liberaliseringen og desentraliseringen som har skjedd i lønnsdannelsen og svekkelsen av fagforeningene. Det er det som er årsaken til at gevinsten ikke kommer alle til gode, forklarer Bjørnstad.

Duell: Er den økte ulikheten et problem?

– Selvfølgelig retter du sinnet mot politikerne

Marianne Marthinsen fra Arbeiderpartiet slår fast at det er livsfarlig å si at velgerne tar feil. Hun har full forståelse for at folk blir forbanna og frustrerte når de opplever at den seriøse bedriften de jobber i, med faglærte folk, utkonkurreres av useriøse aktører, til dels kriminelle.

– Og selvfølgelig retter du det sinnet mot politikere. Hvilken annen kanal har du egentlig for å gi uttrykk for den forbannelsen? Hvis vi ikke klarer å ta det på alvor, da er vi ferdige som politikere. Og da er hele demokratiet vårt i spill, og det er jo det vi ser i en del land.

Forsker: – Det er viktig å snakke om den usynlige store gevinsten vi vil få om vi innfører mat i skolen

Er Fagforbundet for eller mot arbeidsinnvandring?

Leder i fagforbundet Mette Nord, synes det er forståelig at folk i Storbritannia, eller andre steder hvor det er blitt en stor mengde arbeidende fattige, retter sin frustrasjon inn mot valgene. Enten det gjelder Brexit eller valget av Trump. Hun sier det handler om at de føler seg oversett, at politikerne og eliten ikke har tatt på alvor hvilken situasjon innbyggerne er i.

– De opplever at det enten er en trussel med arbeidsinnvandrere, eller så er det internasjonale handelsavtaler. For det er det som brukes som årsak til at det bare blir sånn. Og hvem er det da som har ansvaret? Jo det er politikere og de som forvalter disse handelsavtalene. De retter kanskje skytset på feil sted, men det er et uttrykk for oppgitthet og avmakt, sier Nord og legger til:

– Fagbevegelsen i Norge er ikke mot arbeidsinnvandring, men vi er mot sosial dumping.

Kommentar: Den norske modellen er ikke et mirakel

Mellomtittel

– Det er jo alle, men er dere for arbeidsinnvandring? undrer Anne Grosvold.

– Det har vært et problem at vi har spekulanter som henter billig arbeidskraft for å tjene mer. Da setter du tariffavtaler i spill. Vi har kanskje vært for dårlige til å få organisert disse arbeidstakerne, men det har vært en enorm vekst i firmaer som har spekulert i å få inn billig arbeidskraft.

– Men hvis du ryddet opp, og det ikke er tariffstridige forhold, er da fagbevegelsen tilhenger av fri flyt av arbeidskraft, bryter Grosvold inn.

– Vi sier vi vil ha norske tariffavtaler på norsk jord og at alle som jobber i Norge. Da sier vi at vi ikke er mot arbeidsinnvandring, men vi skal ikke ha sosial dumping, sier Nord, før Grosvold oppsummerer:

– Dere er ikke mot, men dere er ikke for.

Mette Nord: – Med KrF i opposisjon kan vi bygge allianser som gjør at vi får gjennom vår politikk

– Organisasjonsgraden er det viktigste

På titusen-kroners spørsmålet «hva gjør vi med det?», svarer Aps Marianne Marthinsen at det er kjempekomplisert. Og hadde det vært en bryter de kunne skru på, så hadde de gjort det.

– Men dette er en av de bedre samtalene jeg har vært på om ulikhetsutviklingen i Norge, fordi det tar tak i kjernen, hva som skjer i arbeidsmarkedet. For det første hvor mange får plass der, og for det andre hvordan ser det arbeidsmarkedet ut. Faller organisasjonsgraden som en stein, så faller også den norske modellen. Så organisasjonsgraden er faktisk det viktigste, sier hun.