Nesten ingen banker består denne testen: Se hvor din bank investerer pengene dine

Colourbox

Alle banker i Norge, bortsett fra to små banker, setter kundenes penger i selskaper med omstridt virksomhet på palestinske områder.

2020012713560020200127140137

ola.tommeras@fagbladet.no

Det viser en sjekk-banken-din-app, som Fagforbundet og Norsk Folkehjelp lanserte sammen nylig. Med den kan du finne ut om fondene banken din bruker setter penger i selskaper med virksomhet i israelske bosetninger på palestinske områder.

Valgte ut elleve verstinger

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har valgt ut elleve selskaper som de anser at medvirker til spesielt alvorlige brudd på folkeretten og menneskerettigheter i Palestinske områder.

Selskapene driver med alt fra utnyttelse av naturressurser på palestinske områder til leveranser av byggematerialer til bosettinger og overvåkningsteknikk som hindrer palestinere ferdsel på eget område.

Kun to gikk klar

Av alle landets banker er det kun Etne sparebank og Cultura sparebank som får grønt lys og smilefjes på appen.

Alle øvrige banker ender med rødt og surt fjes. Det betyr at sparepengene du setter i fond i disse bankene blant annet blir plassert i et av disse elleve selskapene. Åtte banker er ikke avklart, da de kun gir opplysninger til kunder.

Oppfordringen fra Fagforbundet er at du som kunde skal sende banken din beskjed. Fra appen kan du kontakte din bank og si ifra at du ikke ønsker at sparepengene dine skal investeres i disse selskapene eller i fond som investerer i disse.

Satser på forbrukermakt

– Vi har hatt dialog med bankene i årevis uten at investeringer i disse selskapene har opphørt. Nå satser vi på forbrukermakt for å få inn flere stemmer, sier AU-medlem Stein Guldbrandsen i Fagforbundet.

Han opplyser at alle banker er kontaktet før kampanjen. Bankene har selv bekreftet opplysningene som framkommer i appen.

Kampanjen ble lansert fredag. Allerede mandag morgen viser statistikken at bankene har sendt ut 340 svar til kunder som har reagert via appen.

– Saken engasjerer. Så få dager etter kampanjelanseringen får vi tilbakemeldinger fra medlemmer som har kontaktet banken sin og fått svar tilbake, forteller Guldbrandsen.

Spesielt alvorlige

Mange hundre selskaper opererer i omstridte palestinske områder. De 11 som er brukt i appen anses å medvirke til spesielt alvorlige brudd på folkeretten eller investerer i virksomhet som bryter menneskerettighetene, ifølge Fagforbundet og Norsk Folkehjelp.

Her er selskapene:

Dette er selskapene Fagforbundet og Norsk Folkehjelp ønsker at bankene skal trekke seg ut av:

• Motorola Solutions, som leverer virtuelle gjerder til det israelske forsvarsdepartementet som blir brukt rundt bosettingene. Systemet omfatter radarer og kameraer. I noen tilfeller er radarstasjonene reist på privat palestinsk land og er til hinder for palestinsk ferdsel i nærheten av israelske bosettinger.

• Cemex, som eier Readymix Industries med fire fabrikker på okkupert område, i industrisonene Mevo Horon, Atarot og Mishor Adumim på Vestbredden, i tillegg til Katzrin på okkuperte Golanhøyden.

• Hewlett Packard, som leverer Baselsystemet til det israelske forsvarsdepartementet. Basel er et automatisert biometrisk system for tilgangskontroll som er installert på store militære kontrollposter.

• Caterpillar, som selger bulldosere og utstyr for bygg- og anleggsvirksomhet til Israel, og som blir brukt til formål som strider mot folkeretten og menneskerettighetene.

• HeidelbergCement, hvis heleide datterselskap Hanson Israel har deler av sin produksjon på okkupert område. Hanson Israel tar ut naturressurser fra steinbrudd på Vestbredden.

• Alstom, som er en sentral aktør i prosjektet Jerusalem Light Rail (JLR). JLR er en bybane som går fra Vest-Jerusalem, via Gamlebyen, og ut til de israelske bosettingene Pisgat Ze’ev og Neve Ya’akov i Øst-Jerusalem.

• Banker som tilbyr finansiering av byggeprosjekter i bosetninger: Bank Leumi, Bank Hapoalim, Mizrahi Tefahot, Israel Discount Bank og First International Bank of Israel.

Bankene svarer: – Vurderer å sperre fondene

• Sparebank 1 Østlandet svarte mandag morgen følgende: Dette er fondene til DNB, KLP, Schrøder og Storebrand. Vi har ikke egen fondsforvaltning – vi tilbyr kun fond fra andre leverandører. Vi har tatt opp dette med fondsforvalterne nevnt over, og vurderer om vi skal sperre fondene.

Sparebankene felleseide datterselskap, fondsforvalteren ODIN, er ikke plassert i disse selskapene, ifølge banken.

• DnB svarer at de ser svært alvorlig på mulige brudd på menneskerettigheter og at okkuperte territorier er et viktig område som banken har jobbet mye med.

Hvis selskapet er i brudd med internasjonale standarder og normer, eller selskapet ikke ønsker å snakke med aksjonærene, vil DnB ekskludere disse. Hvis problemstillingen er mer uklar og kompleks, og det ikke er enighet om at selskapet er i brudd med internasjonale standarder/normer, så går banken i dialog med selskapet, ofte i samarbeid med andre store internasjonale investorer.

Banken mener de har «god fremgang» i dialogen med enkelte selskaper eller sier at de vurderer selskaper ikke å være i brudd med internasjonale normer.

MEST LEST:
Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy