INGEBORG VIGERUST RANGUL

Ingeborg.rangul@fagbladet.no

Lite visste Aase Andersen Fosshaug at hun skulle savne å løpe ned trappen til brusautomaten og kjøpe en cola samtidig som hun slo av en prat med kollegaer fra andre avdelinger på veien. Dette tok brått slutt en vårdag i fjor.

Aase Andersen Fosshaug er plasstillitsvalgt på det kommunale Eidsvoll helse- og omsorgssenter og seksjonsansvarlig for yrkesseksjon helse og sosial i kommunen. Hun forteller om en arbeidshverdag som ble snudd på hodet.

– Tidligere var det hektisk og full rulle, og vi var egentlig bortskjemte som fikk syte litt over mangel på fritid. Det var da koronaen rammet oss at vi skjønte hvor godt vi egentlig hadde det, sier hun.

Da koronaavdelingen på helse- og omsorgssenteret var isolert, kunne de ikke slå av en prat med kollegaer fra andre avdelinger i gangene. Som plasstillitsvalgt kunne hun heller ikke gå rundt og prate med ansatte og høre hvordan de hadde det eller henge opp plakater om møter eller annen informasjon. Nå måtte alt gjøres på telefon.

– Noe positivt kom ut av dette for på korona-avdelingen ble vi en utrolig godt sammensveiset gjeng.

Reddet av pensjonistene

Eidsvoll er av de kommunene som før jul opplevde høy smitte på et privat sykehjem. Her var alle beboerne smittet en periode.

Smitten spredte seg senere til det kommunale helsetunet, og smittesporing viste at en ansatt jobbet ved begge sykehjemmene, ifølge VG. Totalt er 13 stykker døde av viruset i kommunen.

– Da smitten kom til oss, bygde vi opp en koronaavdeling hvor alt ble minimalisert. Rommene for beboerne var hjemmekoselige. Nå som koronapasienter skulle inn var det bare seng, nattbord og de nødvendige hjelpemidlene på rommet.

Da smitten var over, gikk sykehjemmet tilbake til normalen og rommene ble hjemmekoselige igjen fram til november og nytt smitteutbrudd.

– Det er mange prosedyrer når slike endringer skjer. Men vi er en sammensveiset gjeng og alle vet hva de skal gjøre.

Da smitteutbruddene og ansatte i karantene sto på for fullt, tok sykehjemmet på Eidsvoll i bruk pensjonerte helsearbeidere.

– Det er så mange flinke pensjonister som kom inn og jobbet igjen. Jeg er ydmyk ovenfor dem, altså. De jobbet som noen helter.

{s1}

I dag er sykehjemmet tilbake til vanlig hverdag med korttidspasienter og kø-plass pasienter, som får den type stell som de kan tilby istedenfor at de må ligge på sykehus. Men alle er klare for en tredje bølge som det snakkes om og til å kaste seg rundt.

Mange er fortsatt syke

For Aase Andersen Fosshaug og familien har livet helt klart blitt forringet.

– Jeg har knapt sett datteren min siden i vår. Vi var ikke sammen i jula, verken i romjula eller nyttår. Det er ikke moro. Siden datteren min også jobber i helsevesenet, omgås vi minst mulig og har for det meste telefonkontakt, forteller hun.

Slik er det for alle som jobber i helsevesenet. Alle har familie og venner og må ta situasjonen og alle endringene på strak arm.

– Det koster å jobbe blant sårbare beboere og hele tiden være redd for å ta med smitte inn. Flere ansatte på min arbeidsplass har vært smittet av korona, men det er umulig å vite hvem som tar med seg smitte inn og kan ha smittet andre. Den kan vi få der vi minst aner det, tross gode rutiner, forebyggende tiltak og utstyr på plass.

Fosshaug forteller at mange av de ansatte som har vært smittet, fortsatt er dårlige.

– Noen er tilbake i jobb og i samme stillingsprosent, men har ettervirkninger av å ha vært syke.

– Det ble sagt på nyhetene at nå åpnes det for klemmer. Vi åpner pent og pyntelig for besøk og fortsetter å forholde oss til avstand og spriting.

Les mer:

Små stillinger må bort

Fosshaug forteller at det er en generell utfordring at ansatte har flere små stillinger hos ulike arbeidsgivere og på tvers av kommunegrenser. Medlemmene ringer og forteller sin tillitsvalgte at dette tærer på.

– Nå som vi helst ikke skal jobbe mer enn ett sted for å unngå rotasjon og mulig smittespredning, så vil jeg anta at det er flere av våre medlemmer og ansatte som har slitt gjennom korona-året og de utfordringene det har gitt både økonomisk og familierelatert.

For å forsøke å unngå at ansatte må jobbe flere steder, står hele stillinger på agendaen i kommunen, og det jobbes med å finne gode løsninger. En ny turnus og omlegging er utfordrende og krever mye og nøye jobbing for å ivareta hver enkelt ansatt, og til det beste for driften.

{s2}

– Nå er det fryktelig mye annet å ta tak i, men vi tenker nytt både på avdelingen og blant de ansatte. Veien blir til mens vi går den, og det er en fremmed vei vi går på nå.

Fosshaug mener at lave stillingsprosenter har vært en kvinnegreie opp gjennom tidene siden hjemmeværende kvinner ville ut i arbeidslivet for å jobbe og tjene noen kroner selv.

– Men nå vil vi ikke avspises med de små stillingsprosentene lenger. Det er ikke mulig å få lån med lav stillingsprosent, og det ikke er det mulig å leve av de små stillingene, sier hun.