SYNKER OG SYNKER: Her har driftsopreatør Terje Lindrup aldri stått før, uten å svømme.
Werner Juvik
ola.tommeras@fagbladet.no
Muren som utgjør demningen til Blekslitjern på Nesodden, troner bak driftsoperatør Terje Lindrup ved kommunens vannverk. Selv om det er sommer så skulle denne muren bare så vidt ha dukket opp av vannspeilet. Normalt skulle Lindrup vært nødt til å legge på svøm om han befant seg akkurat her.
PÅ KONTROLL: Ingen spredere å se nor Terje Lindrup kommer på kontroll.
Werner Juvik
De har stoppet halvannet tusen skogbranner hittil i år
Fortsetter å synke
Nå synker vannstanden i hovedvannkilden med tre centimeter hver dag. Den fortsetter å synke, strenge vannrestriksjoner til tross. I tillegg til Blekslitjern har kommunen to borehull. Det største borehullet er nå helt tørt.
Mange med private brønner og borrevann opplever også at kildene deres tørker ut.
Noen små regnbyger de siste dagene har ikke gjort en millimeter forskjell. Fortsetter dette, kan Lindrup gå tørrskodd til andre siden av Blekslitjern om en knapp måneds tid.
Da er det ikke mer vann igjen på Nesodden.
Det underjordiske Norge forfaller
Advarer innbyggerne
Like før helga sendte Nesodden kommune SMS til sine innbyggere. «Viktig informasjon. Det innføres totalforbud mot bruk av slange til vanning, bil-, husvask m.m….vannkildene er i ferd med å gå tomme….alle må bidra med å bruke mindre vann….det blir utført kontroller»
Det var tredje gangen i sommer at kommunen varslet om situasjonen, men nå er det virkelig ramme alvor og verre enn noen kunne forestille seg da restriksjoner ble innført første gang i midten av mai.
– Det er krise. En helt ekstrem situasjon. Så strenge restriksjoner som nå, har vi ikke hatt tidligere, sier rådmann Wenche Folberg og virksomhetsleder Wenche Dørum.
KRISE: Rådmann Wenche Folberg og driftsleder Wenche Dørum fastslår at det er krise. - Det har aldri vært så ekstremt her på Nesodden.
Werner Juvik
Brønnene er tørre
På Nesodden er om lag 16.500 innbyggere tilkoblet det kommunale vann-nettet, mens litt over tre tusen har private løsninger, som brønner og borrevann.
– Restriksjonene gjelder bare kommunale abonnenter, men mange med private løsninger opplever at kildene deres går tomme. Grunnvannet synker, og da hjelper det ikke å ha eget borrevann, forklarer Dørum.
Kommunen har trådt til og installert offentlige tappekraner for innbyggere med egen vannforsyning som har sviktet. De henter vann ved seks tappesteder i kommunen, ved rådhuset, ved noen barnehager, to brygger og ved vannverket er det montert nødkraner.
Bønder som har mistet egen vannforsyning, henter vann til husdyra i andre småtjern. Flere av disse er nå også på vei til å bli tørre.
NØDVANN: Mange med private brønner og borrehull har gått tom for vann. Kommunen har opprettet seks tappesteder.
Werner Juvik
Får nødvann fra Bærum
Nesodden har avtale om nødvann via en rørledning fra Bærum. Den er allerede i bruk, men om nødvann blir eneste kilde, må det mer enn restriksjoner til. Da må trolig kommunen rasjonere vann.
Når Fagbladet besøker vannverket, strømmer 17 liter i sekundet fra Bærum til nettverket på halvøya sør for Oslo. Det kan økes til 41 liter i sekundet.
– Vi supplerer med Bærum-vann allerede nå, i et forsøk på å unngå full nedtapping av vannkilden vår, sier driftsoperatør Lindrup. Han har vokst opp på Nesodden med fiskestang på Blekslitjern, og vet godt hva som står på spill om de siste dråpene tappes.
– Noen få egoister kan ødelegge for mange
– Jeg håper vi slipper rasjonering, sier Lindrup. Nesten hver eneste kveld kjører vannverksvakta ut i boligområdene, for å informere og for å stoppe folk som sniker seg til å vanne knusktørre plener.
– Folk er sort sett veldig forståelsesfulle, men noen få nekter å godta restriksjonene, forteller Lindrup. Nettopp de få kan ødelegge for mange når vannstanden synker. En vannspreder bruker 1000 til 1500 liter i timen.
– Det går vanvittig mye vann i en spreder, like mye per døgn som gjennomsnittlig personforbruk for 240 personer. Det skal ikke mange spredere til i et boligfelt før vi er uten vann, påpeker han.
Mister trykket
– Noen nekter og mener de kan vanne så lenge de betaler for vannet, men det hjelper lite hvor mye de kan betale dersom det ikke er vann igjen. Det er skikkelig egoistisk, sier Lindrup, og har et beskrivende eksempel:
– Vi risikerer at trykket blir for svakt for brannvesenet. Allerede nå, kan vi bli nødt til å stenge vannet til store deler av befolkningen for å gi brannmannskapene godt nok trykk ved en eventuell storbrann. Det hjelper lite å ha en grønn gressplen når huset til naboen brenner ned.
20 prosent renner ut på veien
Som de aller fleste kommuner i landet, så har Nesodden utfordringer med infrastrukturen under bakken. Akkurat nå går det 3.000 kubikk i døgnet ut fra vannverket, men 20 prosent renner ut gjennom sprekker og skader i rørene fra vannverk til konsumentene.
Det er likevel lite. I snitt anslås at mer enn en tredel av drikkevannet i Norge renner ut på sin vei gjennom slitte og skadde rør. Utbedringer krever økte avgifter for folket, og er sjelden en populær valgkampsak.
– Vi er vant med å sløse med vann i Norge og behandler vann som om kilden skulle være uuttømmelig. Jeg tror denne sommeren kan bli en politisk vekker, sier rådmann Folberg.
Nesodden er en kommune i sterk vekst. I fjor økte folketallet med 420. Hvert år popper det opp om lag 150 nye boliger. Vannforsyningen må økes og planer ligger klare. Ikke overraskende så står redegjørelse for vannsituasjonen på dagsordenen til første kommunestyremøtet etter sommeren.
– Det er bra vi får fokus på vannforsyning og distribusjon. Jeg tror det kan bli interessante diskusjoner foran de kommende budsjettmøtene, sier Folberg.
Vann på Nesodden
• Tre vannkilder: Hovedkilden Blekslitjern og to borrehull.
• Situasjon: Blekslitjern er tom om 30 dager. Det største borrehullet er tørt nå.
• 16.500 innbyggere er tilkoblet kommunalt nettverk.
• 3.500 innbyggere har egne løsninger, men mange opplever at brønner og borrehull nå er tørre.
Vann i Norge
• Grunnvannsnivået er det laveste på 70 år.
• Det hjelper ikke med spredte regnbyger.
• Det er sjeldent strenge vannrestriksjoner over hele Sør-Norge.
– Noen nekter og mener de kan vanne så lenge de betaler for vannet, men det hjelper lite hvor mye de kan betale dersom det ikke er vann igjen. Det er skikkelig egoistisk.
Terje Lindrup
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø