Peggy Hessen Følsvik
Eirik Dahl Viggen
Etter å ha jobbet med utformingen av særalderspensjonen til offentlig ansatte i nesten to år, håpet arbeidstakerorganisasjonene og staten å bli enige om det nye systemet på forhandlingsmøtet som startet klokka 10 onsdag.
Slik gikk det ikke.
Litt over klokken 16 kom meldingen om at arbeidstakersiden, ved LO, Unio og YS, hadde forlatt forhandlingsbordet.
– Tilbudet fra regjeringen er rett og slett for dårlig, og avvikler i praksis særaldersgrensene over tid. Regjeringen setter pensjonen til over to hundre tusen arbeidstakere i spill. Det kan vi ikke være med på, sier Peggy Hessen Følsvik, første nestleder i LO, i en pressemelding.
Hun har vært forhandlingsleder for LO i prosessen, der pensjonsordningene til 170.000 offentlig ansatte har vært i spill.
Skuffelse i Unio og YS
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har sittet rundt forhandlingsbordet sammen med LO, Unio, YS og Akademikerne, samt KS og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.
– Regjeringen var ikke villig til å sikre de livsvarige pensjonsnivåene flere hundre tusen offentlig ansatte med særaldersgrense. Vi har hele tiden kjempet for at de som går av tidligere enn andre arbeidstakere på grunn av belastning og risiko i yrket, skal ha en like god livsvarig pensjon fra 67 år som de som har ordinær aldersgrense, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
– Regjeringen har ikke nærmet seg pensjonsnivåene som ansatte med særaldersgrense trenger for å ikke komme urimelig ut sammenlignet med andre yrkesgrupper. Vi opplever at regjeringen nå svikter disse, sier YS-leder Erik Kollerud.
Vanskelig spørsmål
Særaldersgrenser finnes i yrker som er så belastende at de ansatte ikke kan forventes å jobbe til vanlig pensjonsalder. De har derfor pensjonsalder på 60, 63 eller 65 år. Det er mulig å gå av inntil tre år tidligere for dem som oppfyller «85-årsregelen», som trer inn når summen av alder og opptjeningstid i pensjonsordningen for den enkelt er 85.
Pensjonssystemet er vridd i retning av at det skal lønne seg å jobbe lenger. Disse ansattgruppene kan ikke jobbe lenger enn særaldersgrensa, så pensjonsordningen for disse må justeres slik at de skal få en anstendig pensjon.
Særaldersgrensene var en del av pensjonsavtalen i offentlig sektor fra mars 2018. Der var partene enige om at det vil være nødvendig med særaldersgrenser også i framtida, og om prosessen for hvordan dette skulle utformes framover.
Først skulle partene bli enige om pensjonsordningen innen 2018 var omme. Det gikk ikke, og de ga seg selv en ny frist til 1. november 2019. Da denne fristen nærmet seg ble forhandlerne enige om en ny utsettelse, til 1. februar 2020. Denne var tett på de siste endringene i regjeringen, så fristen ble igjen utsatt et par uker, til 12. februar. Nå er forhandlingene igjen i det blå.
Klart krav før nye runder
Arbeidstakersiden sier det er stor vilje til å finne en enighet, men at de heller ikke i denne runden fant grunnlag for å bli endelig enige.
– Vi er når som helst beredt til å komme tilbake til forhandlingsbordet, men det forutsetter vilje fra regjeringen til å gi folk en anstendig, livsvarig pensjon. Vi har fortsatt tid til å få på plass en rettferdig pensjon for ansatte med særaldersgrenser, sier LOs Peggy Hessen Følsvik.
Vi oppdaterer saken!
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com