Siv Jensen
Håvard Sæbø
Regjeringen foreslår neste år å bruke 2,6 milliarder kroner mindre enn i år. Det innebærer et uttak på 2,6 prosent av Oljefondets verdi (Statens pensjonsfond utland). Regjeringen ligger dermed godt under handlingsregelen på 3 prosent.
Finansminister Siv Jensen (Frp) åpnet finanstalen på Stortinget med å erklære at det går godt for norsk økonomi, men minnet om at den usikre situasjonen i verden. Handelskonflikten mellom USA og Kina og uvissheten knyttet til Brexit kan få følger også for oss, påpekte hun.
p
– Det er mange lyspunkter, men vinden som blåser over verdens økonomi, kan tilta i styrke og bli en storm, sa Jensen.
– Høyere skatt er ikke bare et dårlig svar på utfordringene som ligger foran oss. Det er ikke-svar, sa hun.
– Gode rammer for næringslivet
For en liten økonomi som Norge, er det ikke noe alternativ å skalke lukene, understreket finansministeren. Lavere oljepengebruk gir såkalt negativ budsjettimpuls, noe som betyr at man roer ned temperaturen i norsk økonomi.
Målet er å gi gode rammebetingelser for næringslivet. Jensen framholdt at det viktigste tiltaket er å sørge for at så mange som mulig er i arbeid.
– Derfor er hver eneste nye arbeidsplass viktig, sa hun.
Bare det siste året er 50.000 flere personer kommet i jobb – fire av fem i privat sektor. Den registrerte ledigheten har ikke vært lavere på ti år.
– Tilsnikelse
LO-sjef Hans Christian Gabrielsen mener imidlertid regjeringen ikke viser det fulle bildet ved framheve lavere oljepengebruk. Grunnen er at den samtidig legger opp til en stor engangsinntekt for usolgte klimakvoter, som var akkumulert i perioden 2013–2018. Regjeringen har budsjettert med 8,3 milliarder kroner i inntekter.
– Det man gjør er å finansiere mye med salg av kvoter. Hvis man fjerner dette salget, blir det mer et nøytralt budsjett enn negativ impuls. Så det er en liten tilsløring av oljepengebruken, sier Gabrielsen.
Positivt overrasket
Markedet reagerte positivt overrasket på nyheten om mer moderat oljepengebruk. Strammere budsjett enn ventet, men det reflekterer at det går godt i norsk økonomi, lød reaksjonene fra analytikere.
Det er første gang siden Erna Solbergs regjering tiltrådte i 2013 at oljepengebruken kuttes.
I markedet var det flere som på forhånd hadde ventet at de fire regjeringspartiene ville ty til mer pengebruk for å løse opp i prioriteringskonflikter seg imellom.
Klima og usosiale kutt
Regjeringen får samtidig kritikk fra opposisjonen og fra LO for å legge opp til usosiale kutt. Budsjettet skaper økt avstand mellom dem som står innenfor og utenfor arbeidslivet, lyder kritikken.
Jensen svarer at det alltid må lønne seg å jobbe, og påpeker at regjeringen har startet en inkluderingsdugnad med mål å få flere inn i arbeidslivet.
– Vi må vokte oss for at sikkerhetsnettet ikke blir så finmasket at folk setter seg fast i det. Å øke stønadene er ikke et svar, det er å gi opp, sier hun.
Regjeringen er dessuten altfor puslete i klimapolitikken, mener opposisjonen. Arbeiderpartiet, MDG og SV mener at klimakuttene langt fra er gode nok.
p
– Dessverre er hovedbildet fra de siste sju statsbudsjettene at regjeringen svikter neste generasjon, sier Aps finanspolitiske talsperson Hadia Tajik.
– Det kuttes ikke i nærheten av nok for å nå klimamålene for 2030, og det er lite her som får i gang et grønt, rettferdig skifte som bevarer arbeidsplasser i fremtiden, sier SV-leder Audun Lysbakken.
– Beregningene deres i år for neste års budsjett er kutt på 18,8 prosent innen 2030. Det er nesten akkurat like ille som i fjor. Det er langt under halvparten av det regjeringen selv har lovet verdenssamfunnet og egne velgere, sier MDGs Une Bastholm.
Får ros av økonomene
Flere av Norges fremste makroøkonomer roser på sin side finansminister Siv Jensen (Frp) for neste års statsbudsjett.
Økonomene er spesielt fornøyd med at regjeringen strammer inn på oljepengebruken, skriver Dagens Næringsliv.
Avisa ba ti eksperter innen makroøkonomi om å vurdere statsbudsjettet. To trillet 6 på terningen, fem ga terningkast 5, to ga terningkast 4 og én trillet en 3-er.
– Det er vanskelig å komme med forslag til hvordan budsjettet kunne vært bedre. Da er vi tilhengere av å bruke hele skalaen. Terningkast 6 er for oljepengebruken og budsjettimpulsen, sier makroøkonom Strøm Fjære i DNB Markets.
Regjeringen ønsker neste år å bruke 243,6 milliarder kroner oljepenger i statsbudsjettet. Det utgjør rundt 2,6 milliarder kroner mindre enn i år. Målt som andel av oljefondet, er oljepengebruken 2,6 prosent – godt under handlingsregelen på 3 prosent.
– De bruker mindre enn handlingsregelen og tar foten av gasspedalen med negativ budsjettimpuls. Det er ikke langt unna et drømmescenario, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com