KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

Fra tid til annen er det noen som spår at det norske språket vil endres dramatisk, kanskje dø ut. Det trues fra flere hold. Vi importerer engelske ord og uttrykk, og ungdommer bruker låneord fra nyere innvandrerspråk. Når unge mennesker skriver meldinger og kommuniserer på sosiale medier, skriver de som de snakker. Hadde det vært en skolestil, ville rødpennen glødet.

I en grønn stol i de luftige lokalene til Språkrådet i Oslo sitter Jan Hoel tilbakelent. Seniorrådgiveren lar seg ikke vippe av pinnen av at noen sier LOL eller schpaa*).

– Innvandrerspråkene er ingen reell trussel for det norske språket. Det er ikke noe nytt at ungdommene utfordrer foreldregenerasjonen, sier Hoel med 14 års fartstid i Språkrådet.

Noen ganger lykkes de. For 30-40 år siden var kul ungdomssjargong. I dag mener bestefar at noe er kult.

Språk speiler historien

Jan Hoel arbeider med terminologi og faguttrykk i Språkrådet og følger blant annet nøye med på bruken av engelsk i akademia. På masternivå er mye av undervisningen og litteraturen på engelsk. 40 prosent av studentene skriver masteroppgaven på engelsk.

– Vi jobber mye med å styrke norsk språk i akademia. Jeg tror ikke at engelsk truer det norske språket, men vi er redde for at engelsk kan komme til å skyve ut norsk i høyere utdanning, sier Hoel som er leder for NTL Språkrådet.

Det norske språket er ikke så norsk som vi tror. I en vanlig stor norsk ordbok har 30-40 prosent av oppslagsordene opprinnelse fra andre språk. Ord som begynner på an- og be- og ord som slutter på -else og -het kom til Norge med hanseatene i senmiddelalderen. På 1900-tallet utdannet mange ingeniører seg i Tyskland. Det satte spor i teknisk språk. Etter andre verdenskrig er språket i stor grad påvirket av engelsk, mest fra USA på grunn av landets stilling i verden.

– Levende språk har alltid vært i utvikling og kommer alltid til å være det. Språkhistorien gjenspeiler historien ellers. Påvirkningen på det norske språket forteller hvilke land og kulturer som har vært dominerende gjennom historien, sier Hoel.

Ektefeller krangler

Språkrådet er underlagt Kulturdepartementet og arbeider for å styrke det norske språket og språkmangfoldet. Som statens fagorgan i språkspørsmål har Språkrådet både det brede publikum og virksomheter som målgruppe. En viktig funksjon er svartjenesten. De ansatte er delt inn i lag, og hver uke mottar fire språkrøktere rundt 150 spørsmål om det norske språket. Til vanlig jobber Gunnhild Wiggen med målloven og passer på at statlige virksomheter bruker minst 25 prosent nynorsk og bokmål. De fleste synder mot nynorsken, men innimellom arresterer hun ivrige nynorskbrukere. Denne uka svarer Wiggen også på spørsmål fra publikum.

– Flere skriver at vi må avverge håndgemeng. De har pågående krangler med ektefeller eller kolleger om språkrelaterte tema. De trenger vår hjelp, smiler Wiggen.

– Jeg er ofte i tvil, og det synes jeg er ok. Folk føler at de stiller dumme spørsmål og blir glade når vi også må ha betenkningstid. Det er tegn på kvalitet at vi ikke er så skråsikre, sier hun.

Smilefjes

En annen som svarer på spørsmål er NTL-medlem John Erik Bøe Lindgren. Han er nettredaktør og erkjenner at det er en utsatt posisjon.

– På sett og vis er jeg Språkrådets tekstlige ansikt utad, der vi blottstiller våre evner til å kommunisere og dele fagkunnskap, sier Lindgren og understreker at alle i Språkrådet lar en kollega lese korrektur på all tekst som publiseres, selv twittermeldinger.

– Det er fort gjort å glemme et mellomrom eller et punktum.

Men Språkrådet følger også med i tiden og bruker emoji (se faktaboks).

– Vi har dristet oss til en forsiktig bruk av smilefjes på Facebook. Vi vil jo gjerne være hyggelige, sier Lindgren.

*) ’LOL’ er internettsjargong for ’laughing out loud’. ’Schpaa’ betyr både fin og deilig om utseende og at noe er fint og gøy.