Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Nylig tapte firmaet ProFlex anbudet om oppfølging og avklaring av Nav-brukere, noe som rammet 13-14 årsverk i sørlandsbedriften. Det er likevel ingen bitter mann vi møter i ProFlex’ lokaler, men han har klare tanker om anbudsutsetting av Nav-tiltak.

– Jeg vil ikke ha disse tiltakene på anbud. Dette var en konkurranse, og den har vi tapt. Jeg har stor respekt for de som vant. Jeg har også stor respekt for Nav. De gjør bare jobben sin. Men dette er en politisk sak. Her mener jeg man bør tenke seg nøye om hvorvidt denne typen tjenester bør anbudsutsettes. Man må selvsagt stille strenge krav til de som leverer, men Nav har allerede alle muligheter til å sanksjonere mot eventuelle leverandører som ikke gjør jobben sin, sier Claussen.

Ikke imponert

– Jeg er ikke imponert over arbeidsmarkedspolitikken som føres, og var det heller ikke under Stoltenberg-regjeringen. Det er et område politikerne sliter med å løfte opp, og hvor de har problemer med å finne løsninger som virker, uvisst av hvilken grunn. Dette burde være interessant for dem. Det er mye famling fra både høyre- og venstresiden, og nå er det kanskje verre enn noensinne, sier Claussen.

p

Han viser til grunnlaget for Nav-reformen i 2006, som var å få flere i arbeid og færre på trygd.

– Det har ikke skjedd, snarere tvert imot. Stadig flere unge faller på utsiden og uføretrygdes. Det bør være målestokken, ikke om ledigheten er 2,3 eller 1,9 prosent. Det at man er arbeidsledig en periode – det tåler alle. At stadig flere havner i den løypa som fører til at de havner permanent på utsiden, er hva man bør ta tak i. Man må jobbe tidlig i prosessen, og ha både folk og virkemidler for å kunne gjøre noe, mener Claussen.

Han er selvsagt med på at noen må ha uføretrygd, men per i dag er det for mange som havner i denne kategorien, og de er for unge.

– Når statsminister Erna Solberg inviterer til en inkluderingsdugnad, er et ganske sterkt signal for meg. Om noe er veldig viktig, inviterer man ikke til dugnad, da gjør man noe med det, slår Claussen fast.

Han mener mye god kompetanse ekskluderes fra å kunne delta via det anbudsregimet som er bygd opp.

– Primært skulle jeg ønske de tok til vettet og fant en annen måte å løse dette på. Det er politikken jeg vil til livs, og det mener jeg å ha gode argumenter for.

Det koster å være med

Om lag tretti prosent av ProFlex’ inntekter de kommende tre til fire årene forsvant som følge av at de tapte anbudskonkurransen. Det rammer direkte 13–14 årsverk, og vil også merkes på resten av driften.

– Levering av tjenestene oppfølging og avklaring har styrket vårt øvrige apparat etter at vi vant den første anbudsrunden. Nå må vi ta en gjennomgang av hele bedriften og avklare hva vi har økonomi til og hva som er bærekraftig, forteller Claussen.

p

Virksomheten er på ingen måte i fare, men det vil bli justeringer, ifølge den daglige lederen.

– Dette er en jobb vi har tatt på stort alvor. I den tiden vi har fått holde på, har vi virkelig bidratt til å utvikle dette området, og vi har skapt bedre og bedre resultater. Så møtte vi en konkurranse hvor store nasjonale, og kanskje internasjonale, aktører, som har et helt annet støtteapparat og en spesialkompetanse på anbudskonkurranser, deltar. Da blir det vanskelig, medgir Claussen.

Spisskompetanse

Claussen er klar på at deltakelse i anbudskonkurransen er krevende.

– Det fordrer en veldig spesiell kompetanse som ikke vi har ressurser til å ha i huset. Man har i tillegg valgt ikke å vektlegge tidligere resultater i anbudskonkurransen. Begrunnelsen er at det vil utelukke de som ikke har levert tidligere, forteller Claussen.

– Flere personer i bedriften involveres over ganske lang tid når vi jobber med anbud. Det har jo en kostnad. Vi har bare de samme folkene å trekke veksler på, uansett. Selv om vi er større enn en gjennomsnittlig vekstbedrift, er det de samme folkene som til daglig produserer og leder som må ta ekstraoppgavene som følger av å delta i anbudskonkurranser, utdyper han.

Målet med anbudsutsettingen var å få flere, også ideelle, aktører med på banen da dette ble lagt ut for første gang i 2014.

p

– Utviklingen har vist at det går dramatisk i motsatt retning. Vi har fått færre og større aktører.

Levering av oppfølging og avklaring tildeles for tre år av gangen. I tillegg har Nav opsjon på å utløse et fjerde år.

– Jeg synes det er for ofte. En relativt stor andel av vår totale produksjon var knyttet opp mot disse to tjenestene. Det har gjort oss ekstra sårbare. Det blir vanskelig å tenke langsiktig både når det kommer til å utvikle bedriften, lokaler og kompetanse når du vet at en ganske stor andel av det du holder på med er midlertidig, og du risikerer å tape det med jevne mellomrom, sier Claussen.

Kompetansen kan forsvinne

– Det vi snakker om her er å hjelpe folk til å finne den beste løsningen knyttet opp mot deltakelse i arbeidslivet. Mange av de vi hjelper har et ganske omfattende bistandsbehov. Det å kunne hjelpe dem krever god kompetanse om mennesker, hindringer knyttet til deltakelse i arbeidslivet, kunnskap om arbeidslivet og arbeidsmarkedet, om hva som skal til for å trykke på de rette knappene og så videre, minner Claussen om.

Dette er verdifull kunnskap man kan risikere at forsvinner mellom anbudsrundene.

– Dette er ikke noe du opparbeider deg over kort tid. Det krever kompetansebygging, læring og erfaring for å bli god. Skal man bytte ut alle som jobber med dette hvert tredje år, vil kompetansen etter hvert forvitre, advarer han.

p

Claussen mener dette feltet ikke egner seg for hyppige bytter av leverandører.

– Her bør det være leverandører som selvsagt gjør jobben ved å være gode, men de må samtidig ha trygghet for at de kan bygge kompetanse over tid og levere gode tjenester basert på det, sier Claussen.

Vårt samfunnsoppdrag

Claussen er ikke enig med de som hevder at oppfølging og avklaring ikke naturlig hører til i VTA-bedrifter.

– Vårt formål er å levere arbeidsmarkedstjenester, vi er forhåndsgodkjente og må gjennom godkjenningsprosesser med Nav med jevne mellomrom for å få lov til å levere varig tilrettelagt arbeid og arbeidsforberedende trening, som er vårt samfunnsoppdrag. Vi er underlagt regler for kvalitetssikring og så videre, og slik sett har vi særskilte forutsetninger fordi vårt eksistensgrunnlag hviler på at Nav kjøper tjenester av oss og ved at brukerne ønsker å komme til oss, sier Claussen.

– Vi har ikke som formål å tjene penger, vi betaler ikke skatt, vi betaler ikke utbytte og alt overskudd pløyes tilbake for å forbedre tjenestene. Der går det et viktig skille, tenker jeg, med tanke på hvem som skal levere hva. I dette bildet er det flere aktører, som ideelle, som har noe av det samme grunnlaget som oss vekstbedrifter, utdyper han.