Per Flakstad/Fagbladet

Det må brannfolk til for å redde folk som sitter fastklemt i bilvrak. Dette er blitt en stadig viktigere del av arbeidsdagen.

Ofte kan det stå om minutter for å redde liv. Folk som sitter fastklemt kan blø i hjel hvis de ikke blir reddet raskt ut.

Ut på sju minutter

Dagsavisen fortalte i høst en historie om hvordan brannvesenet brukte sju minutter fra alarmen gikk til sjåføren i en ulykkesbil var ute av bilen. Hvis han hadde blitt sittende fastklemt i vraket noen minutter til, kunne utfallet av ulykken blitt fatalt. Takket være brannfolkenes raske innsats reddet han livet.

Slike redningsoppdrag blir stadig mer vanlig. Samtidig brenner det ikke så ofte som før, og dermed rykker naturlig nok også brannvesenet sjeldnere ut på branner.

For ti år siden rykket brannvesenet ut på dobbelt så mange branner som trafikkulykker. Nå er forholdet motsatt, viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB.

– Brannvesenet er noe helt annet enn for noen år siden. Det er blitt en teknisk redningstjeneste, sier avdelingsleder i DSB, Hans Kristian Madsen til Dagsavisen.

Hurtigfrigjøring

At brannvesenet rykker oftere ut på trafikkulykker skyldes etter Madsens mening ikke flere ulykker, men at brannvesenet oftere blir tilkalt som hjelpere.

– De har blant annet en metode for hurtigfrigjøring fra bilvrak som de har begynt å bruke, og det fins flere eksempler på at det har reddet liv, sier han. Hurtigredningsmetoden går ut på å feste kjettinger til bilvraket og trekke det fra hverandre. Metoden ble først tatt i bruk i Oslo, og er nå i bruk over hele landet.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST