Omstilling og høyt sykefravær

Bergen Hjemmetjenester, ett av fem kommunale foretak i Bergen kommune, har slitt i motvind det siste året. Sykefraværet økte i løpet av fjoråret, direktøren sa opp før jul, i tillegg til at dårlig økonomistyring har preget driften.

2009042714520320131216094748

For to år siden vedtok bystyret i Bergen å sette i gang et forsøk med seks timers arbeidsdag i hjemmetjenesten. Det som skulle være et gode for ansatte, har på mange måter blitt et problem. Arbeidstida har gått ned, men arbeidspresset har ikke avtatt, samtidig som 6-timersdagen har gitt mindre fellesskap og kontakt mellom de ansatte.

– Det er et paradoks at arbeidsmiljøet har forverret seg etter at 6-timersdagen ble innført. Nå jobber de ansatte i team på to personer. Eneste kollegakontakt i løpet av uka er kanskje bare mellom disse to. Dette fører til at arbeidsdagen blir ensom og virker tyngre, sier Torill Haukås-Eide, konserntillitsvalgt i Bergen kommune.

Manglende økonomikompetanse

Overgangen til 6-timersdagen er bare en del av problemene for Bergen Hjemmetjenester som har bygget på seg det siste året. For å utlikne for de økte utgiftene med 6-timersdagen, ble det kommunale foretaket tilført et ekstratilskudd på rundt seks millioner kroner.

Samtidig – for å kompensere for denne utgiftsøkningen – ble administrasjonen kraftig slanket. Blant annet ble en økonomikonsulent fjernet, til tross for at den nyansatte direktøren manglet økonomifaglig kompetanse. Resultatet ble at økonomistyringen i Bergen Hjemmetjenester kom ut av kontroll. Like før jul i fjor sa direk­tøren opp etter at det så ut til at fore­taket gikk mot et millionunderskudd og etter flere personalkonflikter.

– Den tidligere direktøren hadde ikke god nok økonomiforståelse. Samtidig handlet hun nok veldig bestemt og hadde en autoritær leder­stil, erkjenner arbeidende styreleder Jan Sverre Stray, som midlertidig har tatt over ledelsen av Bergen Hjemmetjenester mens det jobbes med å finne en ny direktør for foretaket.

Omorganiseringen i Bergen Hjemmetjenester har vært en tøff påkjenning for hele organisasjonen, noe som blant annet har gitt seg utslag i et høyt sykefravær. Før 6-timersdagen ble innført, var sykefraværet over 20 prosent. Etter et år med 6-timersdag var sykefraværet under 10 prosent i en periode. Men siden har fraværet steget jevnt og trutt opp mot 17 prosent ved årsslutt i fjor.

Ikke tid til lunsj

I løpet av våren skal det foreligge en evalueringsrapport om ordningen med 6-timersdag. Den skal presen­teres for de folkevalgte i kommunen.

De ansatte ønsker ikke å gå tilbake til gammel ordning med sju og en halv timers arbeidsdag. Det understreker Marit Bergesen, hovedtillitsvalgt og de ansattes representant i styret i Bergen Hjemmetjenester. Hun mener at målet for effektivitet må reduseres.

– Slik det er i dag, har vi ikke alltid tid til å ta lunsj. Ved å redusere effektiviteten med noen prosent, ville vi føle at vi kunne puste litt i løpet av dagen, sier Bergesen som legger til at fem minutter mellom hver bruker uansett avstand mellom dem, heller ikke er med på å senke stressnivået for de ansatte.

Hun skulle ellers ønske at de ansatte kunne få mer styringsrett over egen arbeidsdag, noe som det så langt ikke har vært politisk vilje til.

Ny personalpolitikk

Til tross for problemene i Bergen Hjemmetjenester de siste årene, opplever Bergesen nå mer optimisme blant hjemmehjelperne. De håper og tror at det med en ny ledelse skal bli mulig å gripe fatt i dagens problemer. Samarbeidet med den arbeidende styreleder Jan Sverre Stray er godt, og tilbakemeldingene fra et fellesmøte som Stray innkalte til i februar, har vært positive.

Han innser at 6-timersdag gir mindre sosialt fellesskap blant ansatte, men han mener det er en del av prisen en må betale for å redusere timetallet. Han etterlyser mer fleksibilitet blant ansatte og fagforeninger for å få til for eksempel fellesmøter utenfor arbeidstiden.

Stray håper å kunne ha en ny direktør på plass i løpet av et par måneder. I ansettelsesprosessen ser han etter en leder som er opptatt av å skape et godt og trivelig arbeidsmiljø. Lederen må lytte til ansatte. Samtidig understreker Stray at en leder ikke må vike på styringsretten.

Et ensomt yrke

En av de utfordringene som konserntillitsvalgt Torill Haukås-Eide håper den nye direktøren vil gripe fatt i, er taushetsplikten som gjør situasjonen vanskeligere enn nødvendig for hjemmehjelperne. Slik taushetsplikten praktiseres i dag, får ikke hjemmehjelperne opplysninger om for eksempel en ny bruker. De kan risikere å møte en rusmisbruker, en psykiatrisk pasient eller en tidligere kriminell uten å kunne forberede seg.

– Tidligere da tjenesten var integrert med hjemmesykepleien, fikk hjemmehjelperne mer informasjon.

Både tillitsvalgte og ansatte er enig om at tjenesten må blir mer integrert igjen og gi en mer helhetlig omsorg til brukerne. Det vil gi en bedre tjeneste for brukerne og det vil skape et bedre fellesskap for ansatte.

– Slik det er blitt i dag, er hjemmetjenesten blitt et ensomt yrke, fastslår Marit Bergesen, hovedtillitsvalgt i Bergen Hjemmetjenester.

KVALITETSARKIV - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy