OPS-feber i Bodø

Det borgerlige flertallet i Bodø har vedtatt å bygge skole og brannstasjon med offentlig-privat samarbeid (OPS), og binder dermed kommunen til mangeårige kontrakter med privat entreprenør.

2013090511214720131216234436

ola.tommeras@fagforbundet.no

Høyre og Frp har hatt flertall sammen med KrF og Venstre i Nordlandsbyen siden forrige lokalvalg. Nå bringer de OPS for full fart til byen, og har vedtatt å bygge ny Tverlandet skole ved hjelp av denne spesielle utbyggings- og finansieringsmodellen. Deretter skal ny brannstasjon følge etter på samme måte.

Kontraktene vil binde kommunen til å leie av utbygger i 25 til 30 år, til lokalene er nedbetalt og entreprenøren har tatt ut sin fortjeneste på utbygging og drift.

Mer OPS i Norge, er en av Høyres hjertesaker i valget. De lover å bygge veier og bygninger på denne måten dersom de kommer i regjering.

Debatten raser med steile fronter. I Bodø er frontene beinharde.

– Aldri blitt kalt så mye rart

Fagforbundet kastet seg inn i debatten i sommer med en annonse i lokalavisa i Bodø, der det ble vist til kostnadsøkninger og sviende erfaringer med OPS andre steder.

Det fikk OPS-tilhengere til å tenne.

– Jeg har aldri blitt kalt så mye rart, sier leder av Fagforbundet Bodø, Ann-Kristin Moldjord, lettere lattermild over enkelte av utspillene.

Så langt, har hun og Fagforbundet vært beskrevet som innbitte motstandere, lidenskapelig opptatt av å hindre private i å tjene penger med utspill under lavmål.

– Vi forsøker å forklare mekanismene i OPS, hvordan det fordyrer og binder kommunen til en privat utbygger i mange år. Det er tungt. Mange sammenligner OPS med å leie et lokale eller bygge med privat finansiering, men det er langt mer enn det, påpeker Moldjord.

Unngår låneopptak

OPS-tilhengerne mener det samme, at motstanderne ikke skjønner OPS-systemet.

I et leserinnlegg, undertegnet av samtlige gruppeledere for det borgerlige flertallet, skisseres det de mener er fordelene:

– Kommunen unngår nye låneopptak.

– Bodø klarer ikke å bygge ut i egenregi uten overskridelser.

– Kommunen har ikke evnet å sørge for vedlikehold av bygningene sine.

– Vi trenger nye løsninger. Private gjør utbygging og drift mer effektivt, konkluderer politikerne i den borgerlige posisjonen.

Kostnaden for å forberede OPS er anslått til minst sju millioner kroner, før et eneste spadetak er gjort. Den kostnaden er de borgerlige i Bodø villig til å ta.

– Dyrt og dårlig

– Det er galskap å bruke sju millioner kroner på å forberede et OPS-anbud, samtidig som Bodø skal spare 100 millioner kroner, mener Fagforbundets Bodø-leder, Ann-Kristin Moldjord.

Hun er også oppgitt over at tilhengerne ufortrødent går videre, selv når det fastslås at det ikke blir billigere å bygge på denne måten.

Hennes hovedargumenter mot OPS er:

- Jeg vil ikke at skattepengene mine skal gå til privates profitt på skolebygninger i 25 til 30 år. De skal heller gå til å lage en best mulig skole for alle. Det er først og fremst så enkelt, sier Moldjord.

- Risikoen er heller ikke mindre for kommunen når et privat selskap bygger og drifter. Hva om det selskapet går konkurs eller legges ned? En skole kan ikke bare stenges. Kommunen sitter fortsatt med ansvaret for elevene.

- I tillegg bindes kommunens midler til et privat selskap i veldig mange år. Dette er ikke noe vi bare kan ombestemme oss og gå ut av når det viser seg å bli for dyrt eller om den politiske ledelsen skifter ved neste valg, påpeker hun.

– Vi har ikke råd

Det er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Bodø bystyre, Trud Berg, enig i. Hun har kjempet mot, men tapt, overfor OPS-tilhengerne i år.

– Jeg er ikke veldig fornøyd med at kommunen skal bruke sju millioner kroner på å være prøvekanin for OPS, sier hun, og legger til:

– Bodø må nå utarbeide anbud for konsulenttjenestene for å utarbeide anbud på OPS-prosjektet. Det kan fort bli mer enn sju millioner kroner før første spadetak tas, bemerker hun.

– Når posisjonen ønsker å unngå nye låneopptak ved å bruke OPS, så er det noe de ikke har forstått, mener Berg, og forklarer:

– Kommunens midler er akkurat like mye bundet opp i et OPS som med eget låneopptak. Lånet som en privat entreprenør tar opp, skal likefullt betjenes, og vil gjenspeiles i leiesummen. Forskjellen er at lån til private er dyrere enn til det offentlige. I tillegg må leiesum dekke vedlikehold og entreprenørs profitt. Dette har vi bare rett og slett ikke råd til, mener Berg.

– Bodø kommune har dårlig erfaring med overskridelser og merkostnader når bygging har skjedd i egenregi?

– Ja, men enhver seriøs entreprenør legger inn risikoen for overskridelser i et prosjekt. Forskjellen blir at med OPS betaler kommunen overskridelsene enten de kommer eller ikke, gjennom en fast høy sum i mange år, sier hun.

Vil ha kontroll selv

For Trud Berg veier prinsippet om folkevalgtes råderett over fellesskapets penger sterkt når hun går imot OPS.

– Dette låser store midler til én skole, og mer enn hva samme skole hadde kostet i egenregi. De pengene må tas fra et sted, og fra hvor? Det vil ramme andre skoler som skal ha penger fra det samme budsjettet. I tillegg vet vi ikke hvilke bygningsmessige utfordringer skolen står overfor de neste 30 åra. Skolen har vært gjennom store forandringer de siste 30 åra og det er sannsynlig at det vil bli forandringer i framtida også. Når vi ikke eier skolebygningen selv, vil endringer kreve reforhandlinger med huseier og større kostnader. Da er det bedre å være herre i eget hus, sier Berg.

Like bundet med OPS som lån?

Fagbladet har denne uka forsøkt å få Bodøs ordfører, Ole Henrik Hjartøy (H), til å kommentere hvorfor posisjonen mener OPS er gunstig for ny skole og brannstasjon. Hjartøy har ikke besvart våre henvendelser, verken på telefon eller mail.

Vi stilte Hjartøy følgende spørsmål:

Posisjonens argument for OPS er at kommunen slipper nye låneopptak. Binder ikke en OPS-kontrakt kommunens midler like mye og like lenge som et lån?

Posisjonen bruker som argument at kommunen har hatt overskridelser ved bygging i egenregi. En entreprenør vil vel innkalkulere risiko for overskridelser i OPS-leia som kommunen skal betale i 25 til 30 år, slik at kommunen uansett betaler for eventuelle overskridelser?

Har du noen formening om hvorfor det er vanskelig å få politisk vilje til å bruke penger på vedlikehold til bygninger som driftes i egenregi? Vedlikeholdet blir vel ikke rimeligere om det gjøres av en privat drifter og dekkes gjennom leiesum?

Saken vil bli oppdatert dersom Hjartøy ønsker å besvare spørsmålene eller argumentere for valget av OPS.

OPS står for offentlig-privat samarbeid.

Frontene mellom tilhengere og motstandere er steile. Høyre og Frp jobber for å få innført OPS-kontrakter for nye skoler, sykehus, offentlige bygninger, veier, jernbane og lignende.

I en OPS-kontrakt, står en privat entreprenør for finansiering, utbygging og som oftest drift. Det offentlige leier av utbyggeren til prosjektet er nedbetalt. Leieavtalene er normalt mellom 20 og 30 år, noen ganger lengre.

Leiesummen kommunen, fylket eller staten betaler, skal dekke den private utbyggers byggekostnader, drift, vedlikehold og profitt.

Ifølge Den europeiske investeringsbanken koster OPS-prosjektene gjennomsnittlig 24 prosent mer enn ved offentlig bygging i egenregi. England og Sverige har lang erfaring med OPS, og opplever det som sterkt fordyrende.

Høyre har programfestet å bygge 17 veistrekninger ved hjelp av OPS dersom de kommer i regjering. Samferdselsdepartementet har regnet ut at skattebetalerne må ut med 37 milliarder kroner ekstra for disse veiene.

Under Bondevik-regjeringen ble tre veistrekninger bygd ved hjelp av OPS: E18 Grimstad – Kristiansand, E39 Lyngdal – Flekkefjord, E39 Klett - Bårdshaug. Klassekampen avslørte i sommer at selskapene bak disse veistrekningene hittil har tatt ut 180 millioner kroner i fortjeneste. I år la strekningene beslag på 411 millioner kroner av statsbudsjettet. De er nedbetalt i år 2034.

ULEMPER: Motstandere viser til at det blir vesentlig dyrere. Leiesummen det offentlige betaler, må dekke både høyre finansieringskostnader og utbygger/drifters overskudd og profitt, i tillegg til vedlikehold. Ved OPS på tjenester som skoler og sykehjem sitter det offentlige uansett med ansvaret dersom det private selskapet legges ned eller går konkurs. Offentlige midler blir bundet opp til et privat selskap i svært lang tid.

FORDELER: Tilhengere av OPS viser til at utbygging av veier og bygninger lar seg realisere raskere, blant annet ved at man ikke er avhengig av nye bevilgninger. Politikerne slipper å forholde seg til eventuelle overskridelser, da dette er lagt inn i den faste leiesummen. Politikerne behøver helelr ikke å gjøre upopulære vedtak om å bruke penger på vedlikehold, da dette er en del av leiesummen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy