Karin Svendsen

karin.svendsen@fagforbundet.no

Hybelhuset på Ila i Oslo sentrum med sine 58 plasser for menn med store rusproblemer, er for stort og tungvint for drift. Her er 20 akutt- og 38 korttidsplasser. Lokalpolitikerne, fagfolk og ansatte er enige om at akuttplassene skal erstattes.

De ansatte går inn for en løsning med ett samlet akutt-tilbud med 20 plasser. Velferdsetatens administrasjon er åpen for å spre plassene dersom bystyret ikke plusser på budsjettet for å kunne bygge opp et nytt akutt-senter.

Avgjørende tilbud i akutt-fase

Terje Berget og Trond Svendsen, miljøterapeuter og tillitsvalgte på Ila hybelhus, understreker at de totalt 58 plassene ikke bare gjelder 58 mannlige rusmisbrukere, men om lag 350 personer som er inne til behandling til sammen 600 ganger i løpet av året. Om lag halvparten av brukerne er inne på akutt-avdelingen.

De to er bekymra for brukerne av akutt-tilbudet.

– Noen er plutselig havna i en vanskelig situasjon, mens andre er blant våre aller svakeste innenfor rusomsorgen.

Berget opplyser at 16 personer kom til Ila på akuttplass fra egen bolig i løpet av første halvår av 2013.

– Det viser at det er behov for å ha akutte skjermingsplasser for brukere som bor i egen bolig, men som i perioder trenger mer bistand enn det man kan tilby ved bo-oppfølging i bydelene, sier han.

Håper på opposisjonen

Neste uke skal både arbeidsmiljøutvalget (AMU) og medbestemmelsesutvalget (MBU) i Velferdsetaten behandle budsjettet for 2015. Etatsdirektør Lilleba Fauske har tidligere sagt at Oslo-budsjettet vil avgjøre framtida for akutt-plasser; om det blir nytt akutt-bygg, eller om de 20 plassene blir spredt på eksisterende institusjoner.

– Vi håper på to nye institusjoner, en for korttids- og en for akuttplasser, sier Stine Westrum, nestleder i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd Oslo.

Men, som hun legger til, det skjer ikke uten midler fra oven. Oven er i dette tilfelle de politikerne som legger neste års budsjett for hovedstaden.

Høyre i bydel St. Hanshaugen, hvor Ila hybelhus er lokalisert, gikk sterkt inn for avvikling i forrige valgkamp, men partiet har ikke flertall alene.

– Dette handler om politiske prioriteringer, og vi håper og tror opposisjonen tar til orde for gode velferdsordninger – også innenfor rusomsorgen, sier Westrum.

Ledige plasser

Merete Hanch-Hansen, avdelingsdirektør i Velferdsetaten, mener Ila hybelhus kan avvikles innen sommeren uten at brukerne får et dårligere tilbud.

– Vi har til enhver tid cirka 40 ledige plasser på ulike nivåer spredt på flere institusjoner, sier hun. Grunnen til den ledige kapasiteten er ifølge avdelingsdirektøren blant annet at bydelene har bygd ut sine tilbud til mennesker med rusproblemer. Om lag halvparten av de ledige plassene er korttids- og akuttplasser.

Til dette sier de tillitsvalgte ved Ila hybelhus at ikke alle de ledige plassene passer til deres brukere.

– Dessuten må vi sammenholde tall på ledige plasser med antall søkere og personer på venteliste for de ulike institusjonene. Da krymper tallet på ledige plasser betydelig, sier plasstillitsvalgt Terje Berget og verneombud Trond Svendsen på Ila hybelhus.

Riktig behandlingsnivå

Avdelingsdirektøren, som selv er sosionom, sier det fins ulike faglige syn på hva som er den beste løsningen for brukerne av Ila hybelhus. Før jul blir det avgjort om akuttplasser skal opp-rettholdes på et eget sted eller spres på flere steder for å erstatte de tapte plassene på Ila hybelhus. Uansett hvilken løsning man velger, må andre typer plasser legges ned ved de samme institusjonene.

Brukerne av Ila har lavere funksjonsnivå enn brukerne av mange av de øvrige institusjonene. Merete Hanch-Hansen ser derfor for seg at brukere andre steder får tilbud om annen behandling når noen av plassene blir omgjort til akuttplasser.

– Dette innebærer en forskyvning av brukere til mer egnede plasser, sier hun og legger til at også brukerne som har vært på institusjon, primært skal få tilbud om bolig.

– Med forsterka oppfølging vil noen fungere bedre og komme videre til rehabilitering. Andre kan bli i stand til å bo i egen bolig med oppfølging fra bydelenes ansatte, sier hun.

Til de ansattes ønske om et samlet akutt-tilbud sier avdelingsdirektøren i Oslo at etaten ikke har råd til å bygge en ny institusjon. Dersom akuttplassene skal samles på ett sted, må etaten benytte lokaler som i dag benyttes til andre plasser som det er lavere etterspørsel etter.

– Vi har problemer med å få tilgang på eiendommer som egner seg. Uansett hvor vi vil legge et slikt tilbud, er det et nabolag som ikke ønsker oss. Og vi må gjøre en avveining mellom økonomi, belastning for naboer og faglige hensyn, sier Merete Hanch-Hansen.

Tre intense uker

Miljøterapeutene på Ila hybelhus mener det er en farlig øvelse å legge ned Ila hybelhus før et nytt tilbud er bygd opp. De er særlig bekymra for brukerne av akuttplassene.

– Brukerne er inne tre uker, og i løpet av de tre ukene arbeider vi intensivt for å finne veien videre, både sammen med brukeren og i samarbeid med andre instanser, forteller Terje Berget.

Han har inntrykk av at begrunnelsen for å oppløse akutt-tilbudet snarere er økonomisk enn faglig. Han ser heller ikke bort fra at politikerne tar i betraktning at hybelhuset ligger i et område som blir stadig mer attraktivt, og at hensynet til naboer betyr mer enn hensynet til brukerne.

De mest krevende

Terje Berget frykter at hvis det blir oppretta fire–fem akutt-plasser på eksisterende institusjoner, vil disse fort bli spist opp av den øvrige virksomheten fordi mange av brukerne er så ressurskrevende.

Han sier at flere av beboerne fungerer dårligere nå enn tidligere.

– Dette skyldes trolig at bydelene har valgt å gi et tilbud til de best fungerende brukerne. Resultatet er at de som bor hos oss, ikke får tilpasset oppfølging i bydelene.

– Vi ser at det ikke er opprettet tiltak for denne brukergruppen andre steder. Politikere fra flere bydeler sier at de ikke har ressurser til de mest krevende brukerne.

Det er allerede innført inntaksstopp ved Ila hybelhus. Til sommeren vil huset stenges.