Palestinere i kø for å få ut lønna

Det er en varm augustdag. Sola står høyt på himmelen, og flere hundre urolige menn og kvinner prøver å finne skygge mens de venter og venter.

2011090612571620131216165248

Slitne palestinere i kø for å ta ut penger er blitt et helt vanlig syn på Vestbredden og i Gaza. Utenfor Bank of Palestines minibank på Al-Mukhtar-gaten i Gaza by venter folk på lønnsutbetalingen, som allerede er to uker forsinket.

Folkemengden består hovedsakelig av offentlig ansatte, blant annet leger, lærere og politibetjenter. Noen av dem tar gjentatte ganger tak i minibanken og rister den, som om de håper at det vil hjelpe dem til å få deres utestående shekler. Lenger bak i køen lytter folk etter ethvert tegn som kan tyde på at lønna er på vei. Men akk, pengemaskinen er like uhyggelig stille som før.

En samlet regjering

Etter at Kairo-avtalen ble undertegnet i mai, har Fatah på Vestbredden og Hamas i Gaza blitt enige om å arbeide som en samlet regjering. Partiene deler på oppgaven med å kontrollere sikkerheten, men mange i Gaza spør seg hvordan den nye regjeringen skal klare å endre byråkratiet og mekanismene som er blitt etablert på hver sin kant i løpet av de siste fem årene.

Rundt 140.000 offentlig ansatte får sin lønn fra de palestinske myndighetene i Ramallah, mens ytterligere 30.000 lønnes av Hamas-regjeringen i Gaza. Når lønningene lar vente på seg, blir den økonomiske situasjonen ekstra prekær i Gaza. Ringvirkningene merkes i hele samfunnet – selv falafelsjappa på hjørnet påvirkes.

Frustrasjoner

En av dem som står i kø denne dagen, er 38 år gamle Saedu Al Ewadi. Han foretrekker å være her og dele folkets frustrasjon, framfor å sitte hjemme hos kona og barna som stiller spørsmål han ikke kan svare på. I tillegg til å jobbe som medisintekniker på Shifa-sykehuset, har han en ufrivillig, ubetalt deltidsjobb – å stå i kø for å få utbetalt pengene han har krav på.

Al Ewadi, som bor under lokalene til Arab Bank i Rimal-distriktet, har sett tusenvis av statsansatte som venter på lønn.

– I starten av måneden er det faktisk enkelte som sover ved siden av minibanken, forteller han.

Må ta opp gjeld

Al Ewadi har en månedslønn på 2400 shekel, eller litt under 4000 kroner. Hvis lønna for forrige måned kommer to eller tre uker for sent, går 1400 shekel til nedbetaling av gjeld, mens de resterende 1000 går til nødvendigheter som vann, strøm, mat, medisiner og telefon.

Som millioner av andre mennesker rundt om i verden, lever Al Ewadi og familien hans fra én månedslønn til neste. Ikke bare er det umulig å få spart opp midler, men han tvinges til å ta opp ytterligere gjeld for å klare å forsørge familien. Det er en helt annen tilværelse enn for noen år siden, da han var singel og husleia var den eneste utgiften:

– Når lønna var forsinket den gangen, gikk det bare ut over meg selv, forklarer han. Nå kommer barnas behov først, og selv om det er frustrerende å vente i køen, gjør han det fordi han er nødt til å brødfø familien.

En annen mann like ved bemerker ironisk at minibankkøen er det eneste stedet han slipper unna husverten som banker på døra og spør etter husleia.

Taxitrøbbel

Nael Abu Hasirah driver et drosjefirma. Israels fireårige blokade har ført til at svært få turister og journalister slipper inn i Gaza, noe som har svekket inntektsgrunnlaget hans kraftig. Nå står han og følger med minibankkøen for å spore opp kunder som skylder ham penger.

Nesten 70 prosent av hans ordinære kunder er avhengige av lønna fra de palestinske myndighetene, og de fleste kjøper drosjeturer på krita og betaler ham når pengene kommer på konto. Hvis de må vente, må Abu Hasirah gjøre det samme.

– Ved månedsskiftet står alle taxiene stille – ingen har penger, bortsett fra noen få organisasjoner, forklarer han. – Butikkene, restaurantene, banklånene våre – hele samfunnet stopper opp når folk ikke får utbetalt lønn.

Stigende arbeidsledighet

Mellom første halvår av 2006 – da det ble innført sanksjoner etter Hamas' seier i parlamentsvalget – og andre halvår av 2010, falt reallønna i Gaza med 34,5 prosent. Talsmann Chris Gunness for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), beskriver trenden som urovekkende, og mener at det har gått aller verst ut over flyktningene, som utgjør to tredjedeler av Gazas 1,5 millioner innbyggere.

– Det er vanskelig å forstå logikken bak en menneskeskapt politikk som med fullt overlegg undertrykker så mange, og fører hundretusener av potensielt produktive mennesker ut i et liv i fattigdom, sier han.

Gazastripen er et 40 kilometer langt stykke land ved Middelhavet. Regionen er en av de fattigste i området, og holdes i et jerngrep av en av de rikeste – Israel. Nesten all investeringsaktivitet forsvant med innføringen av den israelske blokaden, noe som ble starten på en vedvarende økonomisk kollaps. Arbeidsledigheten er på 45,2 prosent – en av de høyeste i verden, ifølge UNRWA.

Skammer seg

Sjubarnsfaren Arafat Al Nims (39) arbeidet i åtte år jobbet som bygningsarbeider i Israel. Han tjente 200 shekel (litt under 400 kroner) per dag. I 2002, under den andre intifadaen, stengte Israel grenseovergangen Erez, som var den eneste veien inn til Israel for palestinske arbeidere. Siden har det bare gått nedover for Al Nims.

– Hvis jeg er heldig og det finnes bygningsmaterialer, kan jeg tjene rundt 30 shekel dagen, forteller han.

De fire sønnene og tre døtrene hans har hørt faren si det samme år etter år. Al Nims skjemmes over at han ikke kan gi datteren så mye som en skrivebok. Og selv om han innimellom får mel og matolje fra FN, er det ikke nok til å dekke familiens daglige behov.

Finnes ikke jobber

UNRWA hjelper bare dem som tjener mindre enn 5,51 shekel per dag. Etter at Israel innførte blokaden har antallet mennesker som er avhengige av FNs hjelp, tredoblet seg til 300.000.

– Jeg er frisk og arbeidsfør, men det finnes ikke jobber her i Gaza, forteller en ulykkelig Al Nims. Han innrømmer at han lengter tilbake til tiden da han hadde jobb i Israel. Nå sover han ofte i moskeen på dagtid for å unnslippe familiens spørsmål og skammen han føler når han er hjemme.

– I Gaza føler du deg paralysert når du ikke klarer å skaffe mat til dine egne barn, sier Al Nims.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy