Pølsemakeren som ble fagarbeider

– Jeg dytta dama og rullatoren opp skråningen og støtta henne opp mot treet, så hun fikk holde rundt og lukte på det. Det må ha sett rart ut for folk på skogstur.

2013062108121820131216230837

titti.brun@fagforbundet.no

Stipend fra Fagforbundet

Toppkarakter

Mer kunnskap på fagskolen

Ville jobbe full tid

Husdyr i hagen

Magiske øyeblikk

Historien om Håkon Øvermos vei fra 30 år som pølsemaker, til hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri, har vært kronglete og bratt. En sykepleiervenn, en autist, natur og stor besluttsomhet snudde totalt retningen på yrkeslivet hans.

Håkon Øvermo (55) er akkurat tilbake fra en fotohelg på fuglefjellet Runde.

– Jeg har fått både lundefugler og havørn, forteller han.

Nå skal han flette fotoene sammen til en historie om fuglene og øyas lokalhistorie og vise den for pasientene på Frogner sykehjem i Lier. Der bor 40 mennesker med demens, som gang på gang nyter godt av hans glede over lokalhistorie, fotointeresse og evne til å dra i gang aktiviteter som får fram minner og glede i hverdagen på sykehjemmet.

En fotoserie med historiske foto fra Lierstranda fikk en dame i salen til å gråte. «Det er jo meg,» sa hun. «Jeg jobba der som ung.»

– Jeg liker å jobbe med demens. Du aner ikke hvor mange magiske øyeblikk vi får, sier Håkon.

Øvermo jobbet i over 30 år som pølsemaker – til ryggen sa stopp, og det endte i en langvarig sykmelding. Men Håkon ga seg ikke, han ville jobbe. Han hadde kone og tre barn å forsørge.

En sykepleiervenninne spurte om han ville følge opp en autistisk jente som trengte støtte.

– Hun mente også at jeg måtte skaffe meg utdanning hvis jeg skulle ha håp om fast jobb.

Og Håkon ville. Han stortrivdes med den typen arbeid. Etter hard argumentering fikk han støtte fra Nav til å omskolere seg til hjelpepleier, som nå heter helsefagarbeider.

– Jeg fikk stipend fra Fagforbundet. Det hjalp på økonomisk. Både bøker og skolen kostet. Heldigvis var kona i full jobb i barnehage.

Håkon var 45 år gammel og hadde ikke sittet på skolebenken på over 25 år. På kveldsskolen traff han en kompis, og sammen satt de og pugget.

– Jeg er et friluftsmenneske, og både han og jeg sleit med teorien. Lærerne visste at når det var røyk oppi skogen, så var det fra bålet vårt. Da satt vi og leste og hørte hverandre, sier Håkon. Han husker ennå hvor skuffet han ble da han bare fikk karakteren tre på første prøve.

– Jeg hadde lest så intenst, sukker han. Men etter hvert skjønte jeg mer av det å studere. Karakterene ble bedre, og jeg gikk ut med seks. Og bestått fagprøve.

Med fagbrev i hånda gikk Håkon rett videre og skaffet praksis fra psykiatri på Lier sykehus, i tillegg til vaktene på sykehjemmet. Han holdt seg til planen om å skaffe seg videreutdanning i psykiatri. Det som i dag heter fagskole.

– Jeg hadde fått til en avtale om å betale månedlige rater på kveldsskolen. Jeg greide å skaffe all praksis jeg trengte selv. To–tre kvelder i uka gikk jeg på skole.

Etter tre nye semestre med kveldsstudier besto han også eksamen på fagskolen. Da ble han kalt inn til leder på Frogner sykehjem. Hun spurte hva han tenkte om framtida, for mange menn som tok videreutdanning, sluttet på sykehjemmet. Håkon stortrivdes med pasientene, men det var ikke full stilling der.

– Jeg må jo ha full jobb, og det vet jeg du ikke har, svarte jeg. Da svarte lederen at hun skulle skaffe meg det. Helt fantastisk. Siden har jeg vært her. Jeg er rett mann på rett plass.

På Frogner sykehjem har han hentet inn dyr fra gårdene rundt. Både hest, ku, sau og geit ble hentet inn i sykehjemmets hage, samt lefserøre og kaffe.

– Vi opplevde store ting på dyredagene. Beboerne nektet å hvile, de ville bare sitte med dyra. Og dagen etter husket flere av dem dyra, selv om det meste av det andre var borte fra hukommelsen.

Han har også dratt i gang kino.

Men langfilmer er ikke det beste for folk med demens. Det funker bedre å koble storskjermen til internett og vise kortere serier som «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Inne på rommet hos Eva Gulliksrud blir det nok en magisk stund. Håkon spiller gitar og synger, mens Eva nyter.

– Jeg har en elendig stemme, men det holder til allsang og gode øyeblikk.

Han sukker over at det stadig blir mindre tid til aktiviteter med pasientene.

– En ansatt til ville gitt så mye mer spillerom. Da kunne jeg oftere puttet damer og rullatorer i bilen og dratt på skogtur, og støttet dem mot trærne så de kunne lukte fram gode følelser.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy